I dag, 16. november 2025, forekommer l80-årsjubileum siden fødselen avUNESCOFNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur som blant annet også tar for seg å navngi «Verdensarvsteder”, dvs. steder av eksepsjonell betydning fra et kulturelt eller naturalistisk synspunkt som fortjener å bli beskyttet.
Til dags dato har jeg UNESCOs kulturarvsteder i verden er de totalt 1.248fordelt mellom 170 Landsbyer: av disse er 972 kulturelle, mens 235 er landskap. Her er et kart over den globale utbredelsen.
Men hvilke land har flest UNESCO-steder globalt? Også for 2025Italia er bekreftet kl første plassmed totalt 61 nettsteder: for bare noen dager siden italiensk mat er tatt med på listen over potensiell immateriell kulturarv. La oss se rangeringen av de 10 beste statene etter antall UNESCO-steder og hvordan du mottar nominasjonen.
Hvilke land har flest UNESCO-steder: rangeringen
Som det også kan sees i grafen nedenfor, er landet vårt først i verden for antall UNESCO-steder, som steg til 61 i juli i fjor etter «domus de janas«Sardiner er inkludert på listen. Umiddelbart etter oss ligger Kina, som med sine 9 597 000 km² utvidelse når 60 UNESCOs kulturarvsteder, blant annet Den kinesiske mur.
Tredjeplass til Tyskland, som i sommer nådde 55 med utnevnelsen av Neuschwanstein slottog fjerde for Frankrike med 54 nettsteder, som Slottet i Versailles.
I midten av bordet er plassert Spania med 50 UNESCOs kulturarvsteder, etterfulgt avIndia med 43 nettsteder som Taj Mahalog fra Mexico som har oppnådd anerkjennelse av 35 steder, hvorav det mest kjente absolutt er det arkeologiske stedet for Chichen Itza.
Rangeringen avsluttes med Storbritanniaalltid med 35 nettstederden Russlandmed 32ogIrandet eneste landet i Midtøstenmed 27 eiendeler.
Hvordan blir et sted et verdensarvsted
Men derfor, hvordan eksisterer et sted kåret til verdensarvsted av UNESCO? Først av alt er det viktig at de anmodende statene har signert Verdensarvkonvensjonen, som i dag 194 nasjoner er en del av. På dette tidspunktet er prosessen – som kan vare flere år – delt inn i 4 faser:
- Den foreløpige listen, der staten utarbeider en liste over stedene den har til hensikt å nominere som et UNESCO-arvsted, og spesifiserer kategorien de tilhører (kulturell, naturlig eller blandet).
- Nominasjonen, hvor staten må samle inn all informasjon som kreves av Verdensarvsenteret uavhengig UNESCO-organ som støtter i utarbeidelsen av søknader.
- Den rådgivende komités vurdering: etter å ha nådd dette stadiet, blir områdene undersøkt av 3 mellomstatlige komiteer som består av eksperter utenfor UNESCO, som gir en foreløpig uttalelse om kvaliteten på området, dets bevaringstilstand, fordelene ved å inkluderes i UNESCO-listen og eventuelle mangler.
- Avgjørelsen av Verdensarvkomiteen, en komité bestående av 21 medlemmer valgt blant statene som slutter seg til konvensjonen, med et fireårig mandat. Etter å ha undersøkt evalueringene tar komiteen den endelige avgjørelsen: i tilfelle en negativ uttalelse sendes forespørselen tilbake for ytterligere avklaringer eller forbedringer; hvis godkjent, gis det retningslinjer for forvaltning og bevaring av området og bistand etableres, som inkluderer både finansiering og teknisk støtte fra eksperter i verdensklasse.
