Norge, en av verdens rikeste og allikevel mest egalitære nasjoner, er på vei til valgurnene mandag 8. september i et nøye omstridt valg, med fremtiden for det århundre gamle formueskatten i hjertet av kampanjen.
Avstemningen gir sentrum-venstre Arbeiderpartiet, ledet av statsminister Jonas Gahr Stør, mot en høyreekstrem blokk, med sterke forskjeller over skatten som pålegger opptil 1,1 prosent på eiendeler som overstiger 1,76 millioner kroner ($ 176 000).
Arbeidskraft, styrket av finansminister Jens Stoltenbergs avkastning, forsvarer skatten som et anker av Norges rettferdige formuefordeling. Stoltenberg, en tidligere generalsekretær i NATO, argumenterer for at skraping av det ville la de rikeste betale «nesten ingenting», og koster staten 34 milliarder kroner (3,3 milliarder dollar) årlig. Skatten, en av bare tre i OECD, blir sett på som viktig for å finansiere Norges sjenerøse velferdsstat, holdt sammen av sitt suverene formuesfond på 2 billioner dollar og enorme olje- og gassreserver.
Den høyreorienterte blokken, ledet av Progress-partiets Sylvie Listhaug, etterlyser å avskaffe skatten, og hevder den kveler entreprenørskap og innovasjon. Listhaug hevder at midler som er betalt i skatter i stedet kan skape arbeidsplasser og bedrifter. De konservative, ledet av tidligere statsminister Erna Solberg, og reduserte det tilbake. Avstemninger viser fremdriftspartiet som får trekkraft, impulset av en vellykket kampanje på sosiale medier rettet mot yngre velgere, som til tross for at han ikke betaler skatten, ser det som et symbol på økonomisk retning.
Med 4,3 millioner kvalifiserte velgere som velger 169-medlemmer, vil resultatene som skyldes tirsdag sannsynligvis føre til uker med koalisjonssamtaler. Mens utenrikspolitikken, inkludert Norges NATO -holdning og støtte til Ukraina, forblir stabile, er også innenlandske spørsmål som inflasjon (3,3 prosent årlig) og innvandring også stort. Valgets utfall kan omforme Norges tilnærming til rikdom og ulikhet i årene fremover.
