Forskere ved Hong Kong Polytechnic University produserte første trettiårsanalyse (1993-2022) av endring i massen til haveneinnhentet gjennom høypresisjonssatellittdata: studien, publisert i Proceedings of the National Academy of Sciencesmålte en havstigning på ca 90 millimeter i løpet av de siste 30 årene, men fremfor alt oppdaget han at havstigningstakten øker pgaakselerasjon i smelting av is i polare iskapper. Denne faktoren, ifølge analysen utført av Hong Kong-teamet, bidrar til 60 % til den faktiske økningen i vannmassen i havene.
Årsakene til havstigning og issmelting på Grønland
Økningen i gjennomsnittlig havnivå skyldes hovedsakelig to faktorer. Den første ertermisk utvidelse av vann: med global oppvarming øker også temperaturene i havene, og følgelig øker vannet i volum, noe som får havnivået til å stige uten at det er en økning i vannmengden.
Den andre faktoren er imidlertidøkning i havmasseforårsaket av smelting av is, som introduserer nytt vann i havene og i økende grad bidrar betydelig til stigningen av havnivået.
Disse to mekanismene virker samtidig, men mens en gang hovedfaktoren var økningen i volum, fra 2005 – ifølge analysen utført av Hong Kong Polytechnic – har økningen i havmasse på grunn av stadig raskere issmelting blitt den dominerende faktoren. Spesielt om 60 % av den totale økningen på havnivå skyldes tilførsel av nytt vann, og av denne delen ca80 % kommer hovedsakelig fra akselerert issmelting på Grønland. Dette fenomenet forklarer mye av økningen som er observert siden 2005.
Hvordan studien ble utført: laseravstandssatellittteknikken
Analysen ble utført med teknikken til laseravstandssatellitt. I praksis sendes laserpulser fra bakkestasjoner mot satellitter utstyrt med retroreflektorer: ved å måle tiden laserstrålen bruker på å returnere tilbake, er det mulig å beregne avstanden mellom jord og satellitt med ekstrem presisjon. Denne målingen lar oss oppdage subtile variasjoner i jordens tyngdekraft og, indirekte, i havets bevegelser og massefordeling. Denne teknikken, utviklet allerede på 1960- og 1970-tallet, er nå konsolidert i romgeodesi, men bruken av den til å direkte rekonstruere variasjonene i havmassen over en trettiårsperiode representerer en virkelig innovativ tilnærming.
