Med 416 stemmer for, 169 mot og 22 avholdte stemmer ga Europaparlamentet grønt lys fri til å åpne forhandlinger mellom EU-institusjoner for introdusere den digitale euroenmed sikte på å oppnå en delt avtale ved 2026. Konkret bekreftet parlamentets avstemning beslutningen som ble tatt den 23. juni av komiteen for økonomiske og monetære saker (ECON), og avviste innvendingene fra de konservative (ECR), suverenistiske (PfE) og ESN-gruppene, som motsatte seg starten av forhandlinger.
De første diskusjonene med EU-rådet og EU-kommisjonen starter allerede 13. juli: prosessen for å nå en endelig avtale vil derfor starte umiddelbart, med representanter for de tre institusjonene som fokuserer på tre lovgivningstiltak: den digitale euroen, offentlige anskaffelser og leverandører utenfor EU.
På denne måten kan den digitale euroen bli opererer å forlate fra 2029, uten å erstatte kontanter: blant målene med dette nye verktøyet er det også det av redusere avhengighet fra betalingskretser utenfor EU, for det meste kontrollert av amerikanske selskaper.
Hva skjer nå: forhandlinger mellom institusjoner om en avtale begynner
Som forutsatt vil det første møtet mellom de tre institusjonene holdes 13. juli, det såkalte «trilog”: spanjolen vil lede Europaparlamentets delegasjon Fernando Navarrete Rojas (PPE), ordfører for tiltaket, som vil måtte forhandle med det irske formannskapet i EUs råd, som vil representere medlemslandenes interesser. Som rapportert på den offisielle nettsiden, er punktene som EU-parlamentet har til hensikt å forhandle om:
- Den digitale euroen ville være en ny form for elektroniske penger utstedt av Den europeiske sentralbanken (ECB), og det ville fungere både online og offline;
- I den digitale euroen ville de vært det integrerte personverngarantier. Transaksjoner vil bli verifisert uten å avsløre personopplysninger, som kun vil bli behandlet i den grad det er strengt nødvendig for at systemet skal fungere;
- Det meste av selskaper ville være kreves for å godta den digitale euroen. Selvstendig næringsdrivende og kvinner vil være et unntak små og mikrobedrifter som ikke aksepterer andre digitale betalingsmetoder;
- DE grunnleggende tjenesterslik som å åpne en konto, holde og administrere midler og få tilgang til minst ett betalingsinstrument gratis;
- For å beskytte det finansielle systemet, a grense for antall digitale euro som enhver person kunne holde;
- Til banker og betalingstjenesteleverandører (PSPer) av EU-land som ikke slutter seg til euroen ville få lov til distribuere den digitale euroen;
- Eurolandene ville være det forpliktet til å holde kontanter tilgjengeligbedrifter kunne ikke forby bruken av den, og medlemsstatene bør regelmessig overvåke tilgjengeligheten av kontanter, med spesiell oppmerksomhet til sårbare grupper, som eldre, folk med lav inntekt og de uten tilgang til tradisjonell bankvirksomhet.
Det institusjonelle målet er å fullføre hele lovgivningsprosessen innen utgangen av 2026, kommer dermed frem til en avtale som deles av de 3 institusjonene.
Som også rapportert av Bank of Italy, parallelt med diskusjonene mellom de europeiske institusjonene, Eurosystemet vil fortsette sitt design- og eksperimenteringsarbeid. I denne sammenhengen Bank of Italy vil være aktivt involvert, sammen med ECB og de andre sentralbankene i euroområdet, i teknisk forberedelse av prosjektet.
Hva ville endret med den digitale euroen
Den digitale euroen ville være en ny form for elektroniske penger utstedt direkte av Den europeiske sentralbanken. For å forstå hvordan det ville fungere, er mekanismen enklere enn du kanskje tror: på samme måte som du i dag tar ut kontanter fra en minibank (med kontosaldoen synkende og du mottar papirsedler), med den digitale euroen brukskonto penger i digital valutasom skal lagres i en digital lommebok (de såkalte lommebøker).
Ikke det er imidlertid en kontanterstatning. Den digitale euroen vil utfylle eksisterende betalingsmåter, og tilby et ekstra alternativ.
I hverdagen kan den digitale euroen brukes til bl.a betalinger i butikker, på nett og for person-til-person pengeoverføringerbåde online og offline. Den ville vært brukbar i hele eurosonens territoriumuten ekstra kostnader for grenseoverskridende betalinger.
Dette vil bety en konkret fordel, for eksempel for de som reiser til et annet land i euroområdet og ofte må stole på kontanter for å unngå bankprovisjoner. Blant tilleggsfunksjonene levert av ECB er det også: gjentakende betalinger (som månedlig leie) og betingede, der betalingen avsluttes først når visse betingelser er oppfylt (for eksempel levering av et produkt bestilt på nett).
Innføringen av den digitale euroen er diskutert en stund innen EU: blant målene er det absolutt det å tillate større autonomi og redusere avhengigheten av leverandører utenfor EU av betalingstjenester. I dag kan faktisk bankkretsene vi bruker til å betale for våre kjøp med kredittkort eller debetkort spores tilbake til amerikanske selskaper: med introduksjonen av den digitale euroen, tar Unionen derfor sikte på å oppnå større autonomi ved å internalisere systemet, akkurat som det skjer for søkemotorer som er alternative til Google.
Det skal imidlertid sies at det er mange skeptikere til den digitale euroen, som frykter at verktøyet kan brukes til å spore alle betalinger innenfor Unionen, og effektivt begrense bruken av kontanter, samtidig som det får negative konsekvenser for konkurransen med banker og finansinstitusjoner.
Det er ingen tilfeldighet at et av de sentrale punktene i EU-parlamentets standpunkt gjelder privatliv: transaksjoner ville komme verifisert uten å avsløre personopplysninger av brukere, som kun vil bli behandlet i den grad det er strengt nødvendig for at systemet skal fungere.
For å beskytte finansiell stabilitet og unngå overdreven utstrømning av innskudd fra banker, a maksimalt tak til mengden digitale euro hver enkelt kan holde (selv om det nøyaktige beløpet fortsatt skal forhandles). Til slutt vil banker og betalingstjenesteleverandører fra EU-land utenfor eurosonen (som Sverige, Polen og Tsjekkia) også få lov til å distribuere den digitale euroen, med sikte på å skape et pan-europeisk betalingssystem og redusere avhengigheten av kretser utenfor EU.
