Spania går gjennom en offentlig høringsfase om et utkast til kongelig resolusjon som innfører såkalte «positive lister» over selskapsdyr, som vil avgjøre hvilke arter som lovlig kan holdes som kjæledyr i husholdninger. Regjeringen har uttalt at tiltaket er en del av gjennomføringen av lov 7/2023 om dyrevelferd, selv om det ennå ikke er offentliggjort noen endelig liste over tillatte arter.
Utkastet angir ikke en fast liste over dyr, men definerer i stedet kriterier som arter må oppfylle for å kvalifisere som husdyr. Disse kriteriene er knyttet til velferdsbehov, sikkerhet og miljørisiko. Forslaget har allerede skapt debatt på grunn av omfanget av utelukkelser og juridiske konsekvenser knyttet til dem.
Rettslige konsekvenser for ekskluderte dyr
Et sentralt aspekt ved utkastet er hvordan det omklassifiserer dyr som ikke er med på positivlistene. I henhold til forslaget vil alle arter som ikke vises i verken tam- eller selskapsdyrlistene bli behandlet som vill fauna i henhold til lov 42/2007 om naturarv og biologisk mangfold.
Dette vil plassere ekskluderte kjæledyr i samme juridiske kategori som ville arter som rev eller surikat, til tross for at mange er født i fangenskap og aldri har levd i naturen. Kritikere hevder at dette skaper usikkerhet for eiere som skaffet dyr lovlig under eksisterende regler.
Basert på rapportering av utkastet, arter som kan bli påvirket inkluderer undulatergekkoer, enkelte skilpadder, slanger og noen prydfisk. Disse dyrene ville ikke være ulovlige direkte, men ville ikke komme på den godkjente listen og ville derfor falle utenfor vanlig lovlig eierskap.
Debatt om ansvar, håndheving og konsistens
Forslagene har ført til diskusjon mellom vernegrupper, oppdrettere og dyreeiere. Bevaringsfokuserte organisasjoner hevder at strengere regulering er nødvendig for å redusere økologisk skade, spesielt der ikke-innfødte dyr rømmer og etablerer bestander som konkurrerer med innfødt dyreliv.
Imidlertid hevder mange ansvarlige eiere av eksotiske kjæledyr at politikken er formet av handlingene til en minoritet i stedet for av de bredere standardene for omsorg som allerede er på plass blant erfarne voktere. De påpeker at dårlige utfall ofte er knyttet til uansvarlig eierskap i stedet for selve arten.
Det er også en pågående debatt om regelmessig konsistens. Huskatter blir ofte referert til i bevaringsdiskusjoner på grunn av deres innvirkning på dyrelivspopulasjoner, spesielt fugler og små pattedyr, men de er ikke underlagt restriksjoner på eierskap eller roaming i henhold til spansk lov. Denne kontrasten blir ofte sitert i bredere debatter om hvordan ulike kategorier av dyr er regulert.
Eierrettigheter og begrensninger
Forslaget omfatter overgangsordninger for nåværende eiere av dyr som kan utelukkes. I slike tilfeller kan dyr bare beholdes gjennom unntaksvis tillatelse utstedt av regionale myndigheter. Eiere må bevise tidligere besittelse før loven trer i kraft, ved å bruke kvitteringer, veterinærjournaler eller offisielle sertifikater.
Selv der det er tillatt, vil begrensninger gjelde. Avl, salg og overføring av disse dyrene vil være forbudt, noe som hindrer videre sirkulasjon av arter som ikke er inkludert i de endelige godkjente listene.
Politisk debatt og offentlig strid
Utkastet har ført til debatt blant vernegrupper, oppdrettere og kjæledyreiere. Foreninger som Asociación Fauna hevder at målet ser ut til å være å maksimere eksklusjoner gjennom brede kriterier de anser som vilkårlige, snarere enn å vurdere arter individuelt basert på vitenskapelig bevis.
Inkluderingen av vektterskler, fôringsatferd og fysiske egenskaper som regulatoriske kriterier har vært spesielt omstridt. Kritikere hevder at disse tiltakene kan mangle konsistens på tvers av forskjellige dyregrupper. Samtidig fremhever rapporteringen uvanlige klassifiseringer innenfor rammen, inkludert den teoretiske muligheten for å registrere husdyrarter som storfe som selskapsdyr under spesifikke forhold.
Ekspertperspektiv på velferd, håndheving og ansvar
Fra mitt perspektiv som dyrevelferds- og atferdsforsker, samt eksotisk veterinærsykepleier, fremhever den aktuelle debatten i Spania dypere strukturelle spørsmål i dyrevelferdspolitikken.
Siden innføringen av nye dyrevelferdsloverhar det vært liten synlig forbedring i beskyttelsen av husdyr. Resultatene har ikke endret seg vesentlig, spesielt i forhold til avbruddsrater og langvarige velferdsbekymringer som påvirker kjæledyr. Dersom lovgivning ikke fører til målbar forbedring, er dens praktiske verdi begrenset.
Forlatelse av dyr er fortsatt et vedvarende problem og ikke bare blant hunder eller katter, noe som reiser spørsmål om hvorvidt utvidelse av tillatte arter løser de grunnleggende årsakene. Hvis grunnleggende velferdsstandarder ikke kan oppfylles for eksisterende selskapsdyr, løser ikke det å legge til flere kategorier underliggende problemer, tvert imot er det mer sannsynlig at vi ser mer ulovlig bevegelse av salg, avl og aktiviteter og mindre hensyn til dyrevelferden.
Større ansvar på tvers av alle arter
Disse problemene bør ikke behandles gjennom en enkelt profesjonell linse. Effektiv politikk krever samarbeid mellom veterinærer, velferdsspesialister, naturvernere og biologer. Hver av dem bidrar med viktig bevis for beslutningstaking om dyreeierskap og miljøpåvirkning.
Selv om jeg er enig i at dyr med gift eller medisinsk signifikant risikoprofil krever strengere regulering, bestemmes de fleste velferdsresultater av ansvarlig eierskap i stedet for arter alene. Forsømmelse er ofte knyttet til manglende kunnskap om atferd, omsorgskrav og langsiktig engasjement.
Samtidig bør det håndheves sterkere mot å holde ekte ville dyr ulovlig som kjæledyr. Det er behov for et klarere skille mellom etablerte arter i fangenskap og dyr som forblir fundamentalt ville.
Utdanningsbasert tilnærming til eierskap
Etter min mening vil en mer effektiv langsiktig løsning inkludere obligatorisk utdanning eller sertifisering før du anskaffer noe dyr. Dette vil gjelde universelt og dekke grunnleggende kunnskap om dyret som atferd, ernæringbolig, berikelse og veterinærkostnader.
En slik tilnærming vil strekke seg over alle dyr, enten det er hester, slanger eller ildere. Målet vil være å redusere velferdssvikt forårsaket av misforståelser i stedet for kun å stole på restriktive lister.
Juridisk status og neste trinn
Utkastene til forslag er fortsatt på høring og er ennå ikke vedtatt i lov. Tilbakemeldinger fra veterinærer, verneorganisasjoner, industriens interessenter og publikum blir fortsatt gjennomgått, og den endelige listen over tillatte arter kan endres før godkjenning.
Hvis det implementeres, vil Spanias system representere et skifte fra reaktive restriksjoner til forhåndsgodkjenning av kjæledyr gjennom definerte lister. Inntil da forblir eksisterende lover om dyreeierskap fullt ut i kraft.
