Det sies Friuli eller Friuli? Aedile eller èdile? Noen ord genererer reell tvil som ikke er relatert til grammatikk eller stavemåte. Dette er tilfellettonic aksentaltså stavelsen som stemmens intonasjon faller på når vi uttaler et ord. I motsetning tilgrafisk aksentsom på italiensk bare skrives i noen tilfeller, er den toniske aksenten nesten alltid implisitt. Dette betyr at mange ord rett og slett må læres av vane. Og det er her usikkerheten begynner, gitt at det ved siden av standard italiensk alltid har eksistert et språklig lag bestående av regionale uttaler, skolastiske påvirkninger, utenlandske lån og historisk utvikling som gjør noen ord spesielt tvetydige.
De 5 aksentene tar vi oftest feil
1. Friùli eller Frìuli?
Den korrekte uttalen på standard italiensk er Friulimed tonic aksent på uIkke Friuli.
Formen stammer fra det latinske Forum Iulii, (Fòrum Iùli) hvorfra toponym historiker av regionen, gammelt navn på Cividale. Den italienske leksikografiske og geografiske tradisjonen registrerer også formen Friuli som den riktige.
Ikke desto mindre høres den ukorrekte varianten ofte, spesielt i rask tale eller i mindre overvåkede sammenhenger. Men hvorfor skjer dette? Dels i analogi med andre trestavelses italienske ord som har en tendens til å fremheve første del av ordet, dels også fordi mange foredragsholdere ikke lenger oppfatter navnets historiske opphav og tolker det etter mer kjente fonetiske mønstre. Et tilfelle der et ord beveger seg ut av bevisst bruk og blir automatisk, kan stresset glippe.
2. Aedile eller èdile?
Riktig form er bygningmed vekt på denår man snakker om byggesektoren eller annet relatert til bygg og anlegg. Men mange sier èdilesannsynligvis på grunn av innflytelsen fra skolastisk latin eller i analogi med ord som oppfattes som mer «kulturelt». I dette tilfellet oppstår ikke den feilaktige formen fra uvitenhet, men fra språklig overdreven iver.
3. Å overtale eller å overtale?
Standardskjemaet er overtalemed vekt på Og siste av det verbale temaet, men i tale er det ikke uvanlig å høre noen si overtalei analogi med andre mer vanlige verb. Verb er faktisk blant de mest ustabile terrengene for aksenten: deres hyppige bruk og deres kontinuerlige bøyning gjør dem spesielt utsatt for glidning.
4. Safir eller safir?
Riktig form er safir. Selv her sirkulerer imidlertid «sàffiro» mye og faktisk, selv om «zaffiro» er den mest utbredte formen i dag, tillater italiensk også «sàffiro».
5. Salùbre eller sunn?
Standardskjemaet er sunn. Siden det er et sjeldent ord i vanlig tale, er det mer utsatt for endringer over tid. Når et begrep er sjeldent eller mer litterært, har foredragsholdere en tendens til å «rekonstruere» uttalen ved analogi, det vil si ved å bruke mer vanlige fonetiske regler, ofte å gjøre feil. I dette tilfellet, selv om de fleste ord har vekt på den nest siste stavelsen (flate ord), har mange en tendens til å gjøre det til et glatt ord (stress på den før-nest siste).
