Følelse av skyld og skam, hvorfor vi føler dem og hva som er opphavet til disse to moralske følelsene

Der skam og den skyldfølelse det er to moralske følelser som vi ofte forvirrer. Faktisk, i begge hører vi om å ha brutt en sosial norm eller å ha gjort noe som oppfattes som galtmen måten de påvirker vår identitet og oppførsel på er veldig forskjellig.

Psykologer, filosofer og historikere har lenge studert disse følelsene, ettersom de spiller en rolle grunnleggende rolle i det sosiale livet: de hjelper oss å forstå hva det er akseptabelå opprettholde relasjoner og å regulere vårt atferd.

Men mens skyldfølelsen hovedsakelig er knyttet til ansvar for en handlingskammen angår sselvoppfatning og hvordan vi tror vi blir sett av andre.

Hva er skam og hva ligger bak: når identitet står på spill

Fra et psykologisk synspunkt er det skam det er en følelse det involverer personlig identitet. Når vi føler skam, tror vi ikke bare at vi har gjort noe galt: vi oppfatter at noe er galt med oss.

Der psykolog June Tangeyen av de mest anerkjente forskere som spesialiserer seg på moralske følelser, understreker nettopp denne forskjellen: i skam dømmekraft angår selvet («Jeg er en utilstrekkelig person»), mens det i skyldfølelsen gjelder oppførsel («Jeg gjorde noe galt»). Også av denne grunn er skam ofte ledsaget av fysiologiske reaksjoner og svært karakteristisk atferd: rødme, senke blikket, unngå øyekontakt eller ønske å forsvinne fra situasjonen.

Skyldfølelse: ansvarsfølelse og ønske om å gjøre opp for seg

De skyldfølelsetvert imot, er mer orientert mot handling og dens konsekvenser. Når vi føler skyld vi erkjenner at vi har brutt en regel eller å ha forårsaket skademen vi stiller ikke nødvendigvis spørsmål ved vår verdi som mennesker.

Dette skillet har viktige effekter på atferd. Faktisk har skyldfølelsen en tendens til å generere reparasjonsstrategier: spør Unnskyld megkorriger en feil eller forsøk å rette den. Av denne grunn anser mange psykologer det som ensosialt nyttige følelserda det fremmer ansvar og samarbeid.

Hvordan følelser har formet ulike samfunn

Disse følelsene er ikke bare individuelle psykologiske fenomener: de har også en kulturell dimensjon. DE’antropolog Ruth Benedict foreslått skillet mellom «skamkulturer» Og «skyldkulturer» å beskrive ulike måter å regulere sosial atferd på.

I den såkalte skamkulturer moralsk kontroll er sterkt knyttet til omdømme og i samfunnets øyne. Å miste ansikt eller bli dømt negativt av andre representerer en svært sterk sosial sanksjon. I stedet i skyldsamfunnet atferd reguleres fremfor alt av internaliserte normer og en følelse av personlig ansvar og individuell samvittighet.

Et ofte sitert eksempel gjelder Japander konseptet «sosialt omdømme» og «å miste verdighet» historisk sett har spilt en sentral rolle i å regulere atferd, noe som gjør det til et perfekt eksempel på et skamsamfunn. Tvert imot, mange av de Vestlige samfunnpåvirket av kristen kultur og opplysningslov, utviklet en større vekt på individuell skyld. Selv italiensk selskap er en del av denne gruppen.

Skam og skyld er til syvende og sist ikke bare negative følelser. Disse spiller faktisk en rolle grunnleggende funksjon i det kollektive livet. De hjelper til med å regulere atferd, opprettholde delte normer og bevare sosiale relasjoner.

Skam og skyld: mening og de nevrale forbindelsene de stammer fra

Fra et nevrovitenskapelig synspunkt hører skam og skyld til det såkalte selvbevisste følelserdet vil si følelser som krever evnen til å reflektere over seg selv og forestille seg andres ståsted. Studier av neuroimaging foreslår at begge aktiveres kretsløp i empati og moralsk evalueringmen med noen betydelige forskjeller.

Der skamfaktisk, har en tendens til å involvere flere områder knyttet til behandlingen avselvbilde og til oppfatning av sosial dømmekraft; mens skyldfølelse det er oftere assosiert med regioner som er involvert iempati og i forståelsen av konsekvenser av ens handlinger på andre.

De to begrepene arver denne semantiske forskjellen allerede fra latin. Faktisk kommer begrepet skam fra substantivet latin veracandiasom indikerte beskjedenhet og respekt overfor andre. i’det gamle Roma der veracandia det ble ansett som en sosial dyd: det innebar evnen til å kontrollere sin oppførsel for ikke å miste verdighet foran fellesskapet.

Ordet skyldfølelsekommer imidlertid fra det latinske substantivet skyldesom indikerte ansvar for en feil eller skade forårsaket. I dette tilfellet er referansen mer juridisk og moralsk: fokus er ikke på sosialt omdømme, men på handlingen og dens konsekvenser.