Som lovet i valgkampen, den amerikanske presidenten Donald Trump fortsetter å true Danmark med intensjonen om Vedlegg Grønland også med militær styrke. For Trump ville faktisk øya være grunnleggende for «nasjonal og internasjonal sikkerhet». Grønland, til tross for at han er geografisk en del av det amerikanske kontinentet, er kontrollert av kongeriket Danmark i nesten 300 årselv om den lokale regjeringen siden 1979 har blitt overført til lovgivende, rettslig og styring av naturressurser. Den danske regjeringen kontrollerer imidlertid fortsatt økonomi, utenrikspolitikk og forsvaret av øya, og dette er grunnen til at den amerikanske administrasjonen truer Danmark for ikke å ha gjort nok for de grønlandere innen sosial politikk og for deres forsvar mot den økende innflytelsen fra Russland og Kina i Arktis.
Regjeringsavtalen for å dempe oss aggresjon
Under sitt besøk i Greenland 28. mars, den amerikanske visepresidenten JD Vance Han sa:
Meldingen vår til Danmark er veldig enkel: Du gjorde ikke en god jobb med folket på Grønland. Du har investert mindre og mindre for dem og for å skape en sikkerhetsarkitektur for denne utrolige og fantastiske kontinentale massen bebodd av utrolige mennesker. Dette må endres.
Vance justerte også Grønlands opinionen for å få uavhengighet fra Danmark, til tross for at det parlamentariske valget av 11. mars vant Demokratenes partiliberal sentrist med en Veldig forventningstilnærming til temaet uavhengighet Fra København. Viljen til å dempe på en mulig definitiv løsrivelse fra Danmark har blitt enda tydeligere når demokratene 28. mars, det venstreorienterte miljøpartiet i inuitsamfunnet, sosialdemokratene til Next og Solidarity (som forsvarer union med Danmark) har kunngjort en regjeringsavtale unntatt Naleraq, den eneste parten som er gunstig for umiddelbar uavhengighet.
Å lede denne alliansen er også frykten mot de ekspansjonistiske målene for Donald TrumpDet Lørdag 29. mars gjentok han sin tro på at det er en god sjanse for å skaffe Grønland For diplomatiske måter, uten å ekskludere den militære løsningen. Denne aggresjonen betaler absolutt ikke blant innbyggerne på øya: hvis 80% av dem er for en prosess som fører til uavhengighet fra Danmark,85% vil ikke vite at de blir en del av USAmot bare 6% for.

Den militære tilstedeværelsen bruker på Grønland: situasjonen
Det militære alternativet truet av Trump spiller mye urealistiskgitt at Grønland er under dansk suverenitet, nemlig NATO, hvorav Danmark er en del av institusjonen for Atlanterhavsalliansen i 1949. Videre, som dansk utenriksminister Lær Løye Rasmussen påpekte, utpekte, ut, påpekte Løye Rasmussen, Siden 1951 en gjensidig forsvarsavhandling mellom Danmark og USA som gjør at Washington kan ha baser og militære installasjoner på Grønland. I 1945 hadde Washington lokalisert i Grønland Pituffik Space Baseviktig for å integrere det amerikanske rakettforsvarssystemet. For Rasmussen tilbyr 1951 -avtalen «USA muligheten for å ha en mer massiv militær tilstedeværelse på Grønland. Hvis dette er deres ønske, er det bare å diskutere det».
I et forsøk på å demontere den amerikanske «muskel» -propagandaen, husket Rasmussen at Danmark har økt investeringer for forsvaret av Arktis: I januar 2025 kunngjorde han en investering på nesten 2 milliarder euro for å fortrenge tre nye krigsskip, droner og satellitter i regionen.

Hva ville skje hvis Trump invaderte Grønland: NATOs rolle
Ønsker å vurdere den verste hypotesen, nemlig at Trumps uttalelser om Grønland ikke er et våpen for massedistraksjon, men en presis politisk vilje, kan USA virkelig annektere Grønland, kanskje etter et sammenstøt med Danmark? DE’hendelsen ville sette i krise grunnlaget som NATO er basert påmed sin viktigste finansmann og grunnleggende land som angriper et annet medlem av Atlantic Alliance. For ikke å nevne artikkel 5, som sørger for gjensidig forpliktelse fra medlemslandene til å vurdere et væpnet angrep mot en eller flere av dem som en Direkte angrep mot alle.
Artikkelen viser til hendelsen at angriperen er en stat utvendig til alliansen. Men hva om de er to medlemmer av NATO for å erklære krig? Det eneste historiske eksemplet som er tilgjengelig er det av Sammenstøt mellom Hellas og Türkiye (Begge deler av NATO siden 1952) For øya Kypros fra 1974. Under den korte konflikten som førte til delingen av øya i to, unngikk NATO å gripe inn mellom de to utfordrerne og forventet formidling av FN. Hvis Greenland angrep henne, ville det derfor være som å invadere Danmark for ham.
