Norske kommuner står overfor et økende press på grunn av høyere innvandringsnivå. I løpet av de siste to årene, på grunn av krigen i landet sitt, ankom et betydelig antall ukrainske flyktninger til det nordiske landet.
Migrasjonen og integrasjonen 2023–2024 -rapporten fremhever belastningen på lokale tjenester i Norge og også stramming av lokale politikker som tar sikte på å styre tilstrømningen.
Registrer høy innvandring
Rapporten, ledet av Kristian Rose Tronstad fra Oslo Metropolitan University’s Norwegian Institute for Urban and Regional Research (NIBR), fungerer som Norges offisielle bidrag til OECDs internasjonale migrasjonsutsikter.
«Vi har hatt rekordhøy innvandring de siste to årene, hovedsakelig på grunn av ukrainske flyktninger som kom til Norge,» bekreftet Tronstad. Han sa imidlertid at det ikke bare er tallene, men også migrasjonens natur som gir utfordringer.
«Et stort antall flyktninger gir en større belastning på norske kommuner, inkludert å finne bolig og inntektsgenererende arbeid for alle,» forklarer han.
Lokale tjenester under press
Til tross for sterk offentlig støtte til Ukraina og dens krigsflyktninger, vokser bekymringene om norske kommuneres evne til å styre den økende etterspørselen etter viktige tjenester. Skoler, barnehager og helsetjenester er under økende press, og reiser spørsmål om langsiktig bærekraft.
Den offentlige debatten gjenspeiler en blanding av entusiasme og bekymring, bemerker Tronstad. Ifølge ham har mange kommuner gjort store anstrengelser for å hjelpe flyktninger, men det er økende bekymring for overbelastning av kapasitet.
Andre land eksempler
Med Norges parlamentariske valg som nærmer seg i høst, forventes innvandring og integrasjon å spille en sentral rolle i politiske debatter. Tronstad peker på bredere europeiske trender, der innvandring har blitt en avgjørende faktor i valgresultatene.
I Tyskland ble anti-innvandringsalternativet for Tyskland (AFD) det nest største partiet, mens i Sverige har Sverige-demokratene betydelig påvirket migrasjonspolitikken. I USA har Donald Trump satt innvandring som et essensielt politisk spørsmål.
«Eksemplene viser at innvandring er et tema som engasjerer velgerne og kan ha en betydelig innvirkning på politiske utfall,» sier Tronstad.
Strammere innvandringspolitikk
Som svar på bølgen hos flyktninger har den norske regjeringen innført strengere tiltak. En av de mest kontroversielle endringene påvirker ukrainske flyktninger som ønsker å reise tilbake til hjemlandet. Tidligere kunne de returnere til Ukraina uten å miste sin midlertidige beskyttelsesstatus, men nå må de gi et «legitimt formål» og følge strenge kriterier.
Norge er det eneste landet i Europa som har implementert denne begrensningen.
I tillegg får ikke personer med dobbelt statsborgerskap i et trygt tredjeland, samt nykommere fra utpekte «trygge områder» i Ukraina, midlertidig beskyttelse i Norge.
Norge er blant Europas mest tolerante land
Norge er fortsatt et av de mest tolerante landene i Europa angående innvandring, til tross for en endring i politikken. Undersøkelser viser at etter hvert som den norske befolkningen har blitt mer mangfoldige, har offentlige holdninger blitt mer positive.
Tronstad advarer imidlertid om at dette kan endre seg, og siterer Sverige og Tyskland som eksempler der innvandringspolitikk ble betydelig strengere etter flyktningkrisen i 2015.
«Selv om innvandring er et felt som både begeistrer og bekymringer, vil jeg hevde at debatten her i Norge har blitt mer nyansert og faktabasert de siste tiårene,» påpeker Tronstad.
OECD fortsetter å overvåke internasjonale migrasjonstrender, og gir komparative data for å hjelpe beslutningstakere med å takle delte utfordringer.
Lese her Flere nyheter fra Norge.
Lese her Flere europeiske nyheter.
