mer enn 44 000 brønner kartlagt

- Ole Andersen

Et team av italienske forskerekoordinert av University of Padua, har laget det første komplette geografiske atlaset over olje- og gassinfrastruktur i Arktis. Studien, publisert i april 2026 i tidsskriftet Plos Oneavslører at ca 512.000 km2 av territoriumet utvidelsesområde som kan sammenlignes med det i Spania, er allerede utnyttet og bundet av utvinningslisenser. Videre viser den hvordan utnyttede territorier ofte sammenfaller med økologisk sensitive områder som er hjemsted for urbefolkninger. Denne forskningen støtter EUs nylige forslag om å erklære Arktis «ikke-spredningssone for fossilt brensel»for å stoppe utvinningen og dermed komme nærmere klimamålene.

Utvinning av hydrokarboner i Arktis

Undergrunnen i Arktis inneholder store mengder hydrokarboner, lik ca. 20 % av de globale olje- og naturgassressursene. Å utvinne dem er veldig komplisert på grunn av dets klimatiske forhold og dens avsidesliggende geografiske posisjon. Selv om disse faktorene gjør leting og utvinning ekstremt kostbarter mengdene av hydrokarboner tilstede så store at flere selskaper har begynt å utnytte dem. Forskerne brukte databaser med åpen tilgang kommer fra Alaska, Canada, Grønland, Norge og Russland for å skapeatlas av distribusjonen av olje- og gassinfrastruktur i Arktis. De identifiserte dermed mer enn 44 000 brønner av utvinning og nesten 40 000 km med oljerørledninger.

Hensikten med denne kartleggingen er fremfor alt å synliggjøre hvordan territoriene som utnyttes for utvinning samsvarer med sensitive områder. Utover 7 % av det utnyttede territoriet sammenfaller med økologisk vernede områder; bortenfor 13 % overlapper med utbredelsesområder for de viktigste arktiske artene som isbjørnen og karibuen; om 73 % den er bebodd av urbefolkninger. Områdene som er mest utsatt er de mest utnyttede, som Nordskråningen av Alaska og Yamal-halvøya i Russland.

Bilde

Hvorfor opprettelsen av atlaset er viktig

En av forskernes meritter var å kunne samle informasjon om utnyttelse av hydrokarboner i Arktissom er svært fragmenterte, og å gruppere dem i ett enkelt verktøy som også kan konsulteres i fremtiden. Denne forskningen støtter EUs forslag om å eliminere olje-, gass- og kullutvinning i Arktis, noe som gjør sistnevnte til en «ikke-spredningssone for fossilt brensel». De fossile brenselreservene som er lagret under bakken i dette territoriet må forbli der de er først og fremst for å unngå ytterligere utslipp av klimagasser til atmosfæren, uforenlig med oppnåelsen av klimamålene. Videre er Arktis allerede et ekstremt sårbart område, som på grunn av klimaendringer det varmer opp til en rate nesten fire ganger høyere enn det globale gjennomsnittet. Smeltingen av isen kompromitterer økosystemene og lokalbefolkningens eksistens, noe som gjør dem spesielt skjøre når det gjelder utnyttelse av undergrunnen.