{"id":17499,"date":"2026-04-27T17:27:20","date_gmt":"2026-04-27T15:27:20","guid":{"rendered":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/"},"modified":"2026-04-27T17:27:22","modified_gmt":"2026-04-27T15:27:22","slug":"vi-forklarer-twenges-studie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/","title":{"rendered":"vi forklarer Twenges studie"},"content":{"rendered":"
\n
\n
<\/source><\/source><\/picture><\/figure>\n<\/p><\/div>\n

De siste dagene har nyhetene sirkulert p\u00e5 sosiale medier og ulike informasjonssider om at dagens elever p\u00e5 videreg\u00e5ende skole har et angstniv\u00e5 som kan sammenlignes med pasienter innlagt p\u00e5 psykiske asyler p\u00e5 1950-tallet. Denne uttalelsen er imidlertid feil: den stammer fra en overdreven forenkling av en studie publisert av psykologen J.M. Twenge<\/strong>en metaanalyse hvor det kommer frem at den selvrapporterte psykiske plagen mellom de to kategoriene mennesker er sammenlignbare, men dette skyldes ogs\u00e5 sosiokulturelle faktorer som har endret seg mye de siste ti\u00e5rene, og som ikke lar oss direkte sammenligne utbredelsen av psykiske lidelser mellom dagens studenter og de psykiatriske pasientene i 1950-\u00e5rene. Det er det i alle fall ingen tvil om angst og depresjon blant sv\u00e6rt unge mennesker er p\u00e5 vei oppover<\/strong>som ogs\u00e5 bekreftet av de offisielle dataene levert av WHO.<\/p>\n

Angst og videreg\u00e5ende elever: JMTwenge-studien<\/h2>\n

Uttrykket er ikke helt oppfunnet, men er et resultat av forenkling av reelle s\u00f8k<\/strong>; det vises spesielt til en studie med tittelen F\u00f8dselskohort \u00f8ker i psykopatologi blant unge amerikanere: en kryss-temporal meta-analyse av MMPI<\/em>.<\/p>\n

I dette arbeidet analyserer ikke Twenge \u00abangst\u00bb generisk, men bruker testresultatene indirekte MMPI-Minnesota Multiphasic Personality Inventory<\/strong>fortsatt mye brukt i dag for \u00e5 evaluere ulike psykopatologiske aspekter. Studiet er konfigurert som en kryss-temporal metaanalyse<\/strong>: betyr at resultatene av MMPI, samlet inn i forskjellige ti\u00e5r (fra 1950- til 1990-tallet) p\u00e5 unge amerikanske studenter som g\u00e5r p\u00e5 universitet, sammenlignes. M\u00e5let er \u00e5 forst\u00e5 hvordan psykologiske egenskaper endres over tid.<\/p>\n

Resultatene<\/strong> er klare: gjennomsnittssk\u00e5rene p\u00e5 MMPI-skalaene assosiert med psykiske plager, inkludert angst, depresjon og emosjonell ustabilitet, har \u00f8kt betydelig<\/strong> i nyere generasjoner.<\/p>\n

De mest siterte (og ofte misforst\u00e5tt<\/strong>), er imidlertid en annen. Twenge bemerker at:<\/p>\n

    \n
  • unge fra nyere \u00e5r f\u00e5r h\u00f8yere sk\u00e5r p\u00e5 flere kliniske skalaer<\/strong>;<\/li>\n
  • i noen tilfeller er disse sk\u00e5rene n\u00e6r det de p\u00e5 1950-tallet var typiske for kliniske pr\u00f8ver<\/strong>.<\/li>\n<\/ul>\n

    Det er nok her den kanskje upresise sammenligningen med \u00abpsykiatriske pasienter\u00bb oppst\u00e5r.<\/p>\n

    Hva psykologisk forskning ikke sier<\/h2>\n

    Twenges arbeid er strengt, men hans fremstilling i media er ofte hyperbolisert<\/strong>. Studien sier faktisk ikke at dagens ten\u00e5ringer har \u00abs\u00e5 alvorlige psykiske lidelser som psykiske sykehuspasienter\u00bb, og heller ikke at dette eksisterer en klinisk ekvivalens <\/strong>mellom de to populasjonene.<\/p>\n

    Hva den viser er annerledes og absolutt mer subtil: over tid, gjennomsnittlige niv\u00e5er av selvrapportert psykisk plager \u00f8kte<\/strong>til det punktet at noen indikatorer n\u00e6rmer seg terskler som p\u00e5 1950-tallet ble ansett som klinisk relevante.<\/p>\n

    Men det er viktige aspekter \u00e5 ta hensyn til:<\/p>\n

      \n
    • MMPI m\u00e5ler egenskaper og symptomer, det er ikke en diagnose<\/strong>: testen oppdager tilstedev\u00e6relsen av symptomatiske manifestasjoner og psykologiske tendenser (som angst, deprimert hum\u00f8r og emosjonell ustabilitet), men tilsvarer ikke en psykiatrisk diagnose. En \u00f8kning i sk\u00e5rene indikerer f\u00f8lgelig et h\u00f8yere gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 oppfattet eller rapportert ubehag<\/strong>men det betyr ikke at en tilsvarende andel ungdom lider av klinisk definerte psykiske lidelser.<\/li>\n
    • Kulturelle sammenhenger har endret seg<\/strong>: for eksempel p\u00e5 1950-tallet var tilgangen til videreg\u00e5ende skoler begrenset til et smalere segment av befolkningen; \u00c5 tolke gjennomsnittssk\u00e5rene mellom ulike tidsepoker kan derfor v\u00e6re misvisende, fordi de er representative for ulike sosiale grupper (til tross for at de refererer til samme aldersgruppe). Videre er ikke kategoriene som vi definerer og tolker angst statiske med: det som i dag anerkjennes og rapporteres som \u00abangst\u00bb eller \u00abpsykologisk n\u00f8d\u00bb, er ikke n\u00f8dvendigvis sammenfallende med det som ble oppfattet og anerkjent som s\u00e5dan i tidligere ti\u00e5r.<\/li>\n
    • I dag er det mindre stigmatisering av psykiske plager<\/strong> og st\u00f8rre kjennskap til spr\u00e5ket psykisk helse. Enkeltpersoner er derfor mer sannsynlig \u00e5 innr\u00f8mme symptomer og vanskeligheter i sp\u00f8rreskjemaer, noe som bidrar til \u00f8kningen i sk\u00e5re.<\/li>\n<\/ul>\n

      Ekte data fra WHO: angst og depresjon blant unge mennesker er p\u00e5 vei oppover<\/h2>\n

      Bildet som kommer frem fra studien er klart: den Psykiske plager blant unge har vokst<\/strong>. Men det Twenge fokuserer mest p\u00e5 er det faktum at i motsetning til 1938 (referanse\u00e5ret for studien), ytre press<\/strong> de har endret seg. Generasjons\u00f8kningen i angst og depresjon vises knyttet til et generelt skifte i prioriteringer mot eksterne faktorer,<\/strong> som besittelse av materielle goder og andres d\u00f8mmekraft. Faktisk finner studien at sk\u00e5rene knyttet til ytelse og den akademiske konteksten<\/strong>: p\u00e5 1950-tallet var det mindre vanlig \u00e5 fullf\u00f8re hele skolekarrieren, utdanning var mindre konkurransedyktig og mindre avgj\u00f8rende for konstruksjonen av individuell identitet og arbeidsfremtid enn i dag. Videre, de siste ti\u00e5rene, selv om livskvaliteten er betydelig forbedret, har overbevisningen av ikke kunne<\/strong>som tidligere generasjoner, \u00e5 regissere sine egne framtid <\/strong>der de helst vil.<\/p>\n

      La oss g\u00e5 videre til ekte data<\/strong>. Sekund Verdens helseorganisasjon<\/strong>ca 1 av 7 ten\u00e5ringer<\/strong> lider av en psykisk lidelse og angstlidelser er blant de vanligste. Hvis du ser p\u00e5 hele levetiden, blir tallene enda mer betydningsfulle: nesten 1 av 3 unge opplever minst \u00e9n form for angstlidelse<\/strong>. For \u00e5 v\u00e6re presis:<\/p>\n

        \n
      • 5,3 %<\/strong> av unge mennesker f\u00e5r diagnosen angstlidelse;<\/li>\n
      • 30 %<\/strong> har hatt en livserfaring med klinisk relevant angst.<\/li>\n<\/ul>\n

        Med hensyn til Italia,<\/strong> i anledning 14. nasjonale kongress for den italienske psykiatriforeningen <\/strong>(SIPS) ble det ansl\u00e5tt at over 700 tusen unge mennesker<\/strong> lider av lidelser som angst og depresjon, og over 74 %<\/strong> av dem opplever det i en alder av 24. Men ser man utover de kliniske diagnosene, utvides bildet: nesten halvparten av unge italienere sier at de har opplevd angstsymptomer<\/strong> eller psykiske plager, spesielt etter pandemien.<\/p>\n

        For \u00e5 konkludere: Twenges studie sier ikke at dagens ungdom kan sammenlignes med asylpasientene p\u00e5 1950-tallet. Dette er en medieforenkling, effektiv men misvisende. Det den derimot forteller oss er at gjennom ti\u00e5rene har gjennomsnittsniv\u00e5et p\u00e5 Psykiske plager blant unge har \u00f8kt betydelig<\/strong>. En \u00f8kning som ikke kan forklares med en enkelt \u00e5rsak, men som ser ut til \u00e5 henge sammen med transformasjoner<\/strong> dypere enn v\u00e5r sosial kontekst<\/strong>: st\u00f8rre press p\u00e5 ytelse<\/strong>, forventninger<\/strong> h\u00f8yere og mer utbredt, og en stadig sterkere identifikasjon mellom personlig verdi og hva man kan oppn\u00e5 (skole, universitet, arbeid). For \u00e5 gj\u00f8re bildet verre: sosiale medier<\/strong> og konstant sammenligning, usikkerhet om fremtiden<\/strong> Og<\/strong> d\u00e5rligere relasjonsegenskaper<\/strong>.<\/p>\n

        I denne forstand er samtidsangst ikke bare et individuelt problem, men ogs\u00e5 en refleksjon av en kulturell modell<\/strong> som krever at unge mennesker, og ikke bare dem, hele tiden er p\u00e5 niv\u00e5. Vi st\u00e5r ikke overfor en «patologisk» generasjon, men en som absolutt opplever et h\u00f8yere niv\u00e5 av psykologisk spenning.<\/p>\n<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        De siste dagene har nyhetene sirkulert p\u00e5 sosiale medier og ulike informasjonssider om at dagens<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":17500,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[104],"tags":[1682,1681,11300],"class_list":["post-17499","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-samfunn","tag-forklarer","tag-studie","tag-twenges","generate-columns","tablet-grid-50","mobile-grid-100","grid-parent","grid-33","resize-featured-image"],"yoast_head":"\nvi forklarer Twenges studie - Nordnesrepublikken<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"vi forklarer Twenges studie - Nordnesrepublikken\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"De siste dagene har nyhetene sirkulert p\u00e5 sosiale medier og ulike informasjonssider om at dagens\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Nordnesrepublikken\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2026-04-27T15:27:20+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-04-27T15:27:22+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1376\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"768\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Ole Andersen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Ole Andersen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"5 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/\"},\"author\":{\"name\":\"Ole Andersen\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/person\/2e7e81935bab77882fffb79296240ff1\"},\"headline\":\"vi forklarer Twenges studie\",\"datePublished\":\"2026-04-27T15:27:20+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-27T15:27:22+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/\"},\"wordCount\":1060,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg\",\"keywords\":[\"forklarer\",\"studie\",\"Twenges\"],\"articleSection\":[\"Samfunn\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/\",\"url\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/\",\"name\":\"vi forklarer Twenges studie - Nordnesrepublikken\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg\",\"datePublished\":\"2026-04-27T15:27:20+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-27T15:27:22+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg\",\"width\":1376,\"height\":768,\"caption\":\"vi forklarer Twenges studie\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"vi forklarer Twenges studie\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/\",\"name\":\"Nordnesrepublikken\",\"description\":\"Stemmer og Visjoner fra Republikkens Hjerte\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#organization\",\"name\":\"Nordnesrepublikken\",\"url\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/cropped-nordnesrepublikken-2.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/cropped-nordnesrepublikken-2.png\",\"width\":1248,\"height\":362,\"caption\":\"Nordnesrepublikken\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/logo\/image\/\"}},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/person\/2e7e81935bab77882fffb79296240ff1\",\"name\":\"Ole Andersen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/nordnesrepublikken-2-2-150x150.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/nordnesrepublikken-2-2-150x150.jpg\",\"caption\":\"Ole Andersen\"},\"description\":\"Ettersom jeg vokste opp i Oslo, har jeg alltid v\u00e6rt fascinert av ordenes kraft og deres evne til \u00e5 skape endringer. Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt min utdannelse i kommunikasjon ved Universitetet i Bergen, fikk jeg muligheten til \u00e5 jobbe innen ulike medier, der jeg har s\u00f8kt \u00e5 belyse viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. I dag, som redakt\u00f8r for Nordnesrepublikken, pr\u00f8ver jeg \u00e5 forene min kj\u00e6rlighet for journalistikk med min lidenskap for innovasjon og eventyr.\",\"sameAs\":[\"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/\"]}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"vi forklarer Twenges studie - Nordnesrepublikken","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"vi forklarer Twenges studie - Nordnesrepublikken","og_description":"De siste dagene har nyhetene sirkulert p\u00e5 sosiale medier og ulike informasjonssider om at dagens","og_url":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/","og_site_name":"Nordnesrepublikken","article_published_time":"2026-04-27T15:27:20+00:00","article_modified_time":"2026-04-27T15:27:22+00:00","og_image":[{"width":1376,"height":768,"url":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Ole Andersen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Ole Andersen","Ansl. lesetid":"5 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/"},"author":{"name":"Ole Andersen","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/person\/2e7e81935bab77882fffb79296240ff1"},"headline":"vi forklarer Twenges studie","datePublished":"2026-04-27T15:27:20+00:00","dateModified":"2026-04-27T15:27:22+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/"},"wordCount":1060,"publisher":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg","keywords":["forklarer","studie","Twenges"],"articleSection":["Samfunn"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/","url":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/","name":"vi forklarer Twenges studie - Nordnesrepublikken","isPartOf":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg","datePublished":"2026-04-27T15:27:20+00:00","dateModified":"2026-04-27T15:27:22+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#primaryimage","url":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg","contentUrl":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1777303642_vi-forklarer-Twenges-studie.jpg","width":1376,"height":768,"caption":"vi forklarer Twenges studie"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/2026\/04\/27\/vi-forklarer-twenges-studie\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"vi forklarer Twenges studie"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#website","url":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/","name":"Nordnesrepublikken","description":"Stemmer og Visjoner fra Republikkens Hjerte","publisher":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#organization","name":"Nordnesrepublikken","url":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/cropped-nordnesrepublikken-2.png","contentUrl":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/cropped-nordnesrepublikken-2.png","width":1248,"height":362,"caption":"Nordnesrepublikken"},"image":{"@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/logo\/image\/"}},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/person\/2e7e81935bab77882fffb79296240ff1","name":"Ole Andersen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/nordnesrepublikken-2-2-150x150.jpg","contentUrl":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/nordnesrepublikken-2-2-150x150.jpg","caption":"Ole Andersen"},"description":"Ettersom jeg vokste opp i Oslo, har jeg alltid v\u00e6rt fascinert av ordenes kraft og deres evne til \u00e5 skape endringer. Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt min utdannelse i kommunikasjon ved Universitetet i Bergen, fikk jeg muligheten til \u00e5 jobbe innen ulike medier, der jeg har s\u00f8kt \u00e5 belyse viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. I dag, som redakt\u00f8r for Nordnesrepublikken, pr\u00f8ver jeg \u00e5 forene min kj\u00e6rlighet for journalistikk med min lidenskap for innovasjon og eventyr.","sameAs":["https:\/\/nordnesrepublikken.no\/"]}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17499","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=17499"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17499\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17501,"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17499\/revisions\/17501"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/17500"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=17499"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=17499"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordnesrepublikken.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=17499"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}