Siste punktum: Eva gir seg med nordnesrepublikken.no

For drøyt seks år siden etablerte Eva Johansen nettavisa nordnesrepublikken.no. Nå legger hun avisa død. Hva skjedde?

I seks og et halvt år har Eva Johansen vært Nordnes-bydelen sin egen redaktør og journalist, som eier av og eneste ansatt i nettavisa nordnesrepublikken.no – og med tilhørende kontoer på sosiale medier.

Nå legger hun driften ned. Men hvorfor? Og hva skal skje videre?

Nordnes-folk får ting til å skje

Eva foreslår å møtes i Takhagen denne mandag ettermiddagen i juli. Hvorfor akkurat der?

– Takhagen er et genialt eksempel på hvordan Nordnes-folk får ting til å skje. Ildsjeler går i gang. Det liker jeg. Og det er så grønt og fint her. Unger som leker. Gøy, rett og slett, sier hun smilende.

Hun og mannen bor bare et steinkast unna. De er ikke fra Nordnes, men begge følte en tiltrekning. Først bodde de i Strandgaten i tre år, for å teste ut bydelen.

– Så kjøpte vi leiligheten i Nordnesveien. Nå har vi bodd der i fire år, og vi blir nok boende, sier Eva bestemt.

La oss prøve avis!

I januar 2015 etablerte Eva nordnesrepublikken.no, med tilhørende kontoer på sosiale medier (Facebook. Insta og Twitter). Hvordan kom det hele i stand?

– Jeg hadde jobbet i BA i ti år. I nedgangstiden kom det tilbud om sluttpakke, og jeg tenkte: «Shit, det er faktisk på tide å gjøre noe annet!» En periode brukte jeg tiden på å pusse opp hytta. Så tenkte jeg: «Hva er det egentlig jeg brenner for?» Og da kom svaret: La oss prøve avis!

Lørdag 24. januar 2015: Den store dagen. Oppstartdagen. Dagen da nordnesrepublikken.no ble født. Eva hadde jobbet fram ti artikler, som hun publiserte den dagen – og spredde i sosiale medier.

– Ambisjonen var at dette skulle bli min fulltidsjobb. Aller helst skulle jeg ha flere ansatte også, sier hun.

Slik gikk det ikke. I mesteparten av tiden har Eva drevet avisen alene, mens hun har hatt en annen jobb i 80 prosent utenom, for å sikre stabil inntekt.

– Kanskje jeg ikke satset hardt nok? Kanskje om jeg hadde hatt en som kunne selge annonser og skaffe inntekter, så kunne dette sett annerledes ut. Jeg er jo mer glad i å skrive enn i å selge, sier hun.

Verdien av en lokalavis

– Som redaktør for nordnesrepublikken.no i disse drøyt seks årene, hva har vært ditt bidrag til bydelen, tror du?

– Alle synes jo at det er gøy å komme i lokalavisa og få vist hva man kan. Jeg ser at det er flere frivillige nå enn før, flere ildsjeler, flere initiativ. Kanskje jeg har bidratt litt til denne utviklingen? Det håper jeg.

 

Samtidig har Eva satt søkelys på kritikkverdige forhold, og henvendt seg direkte til byens politiske ledelse utallige ganger.

– Det kan være småting også. Jeg ringer kommunen og sier at benkene i parken er i elendig forfatning, hva tenker kommunen å gjøre? Og så gjør de noe.

– Jeg har ønsket å fremme og feire positivitet, og løfte fram folk som vil det beste for nabolaget. Samtidig har jeg hatt rollen som den som påpeker kritikkverdige forhold overfor politikerne, oppsummerer Eva.

Ta vare på gløden!

– I løpet av disse drøyt seks årene som redaktør for nordnesrepublikken.no: Hva er det aller fineste øyeblikket?

Eva stanser opp på vår sakte Nordnes-vandring. Tenker seg om.

– Det har vært så mange fine øyeblikk. Jeg intervjuet en eldre dame som overlevde eksplosjonen på Vågen i april 1944. Hun var fire-fem år den gangen, og bodde ved Nykirken. Hun husket alt helt levende. Hvordan de løp i dekning. Det var utrolig sterkt.

Nordnes idrettslag har en spesiell plass i Evas hjerte. Hun har laget flere artikler om ulike ildsjeler der, og barn også.

– Alle de fine ungene: «Ta bilde av meg!» Så jeg tenker: Ta vare på ungene! Ta vare på den gløden!

Løft for hele bydelen

– I løpet av disse seks-sju årene, hvordan har Nordnes forandret seg mest?

– Oppgraderingen av hele Strandgaten har gitt et stort løft til bydelen. Det samme har oppussingen av Nordnes skole gjort. Snart er brosteinleggingen av Haugeveien helt ferdig også, samtidig som Nordneshallen blir rustet opp. Flere ildsjeler har dukket opp og tatt initiativ til gode ting som Havrommet og Takhagen. Og Café Løvetann på Klosteret. Og jammen har Gågaten blomstret også, sier Eva.

Hun er tett på utviklingen i bydelen, og peker på de kreative fellesskapene som har oppstått i Strandgaten, samtidig som mange tradisjonelle firmaer består der også.

Åpen plass på Klosteret

I oktober 2020 innledet jeg (journalisten som skriver denne artikkelen) og fotograf Sandra et samarbeid med Eva, som gikk ut på at vi (Sandra og jeg) utviklet en reportasjeserie under tittelen: Nordnes gir.

Det har blitt bortimot 20 Nordnes gir-reportasjer. Denne er den aller, aller siste.

– Du er fri til å gi hva som helst til hvem som helst på Nordnes: Hva gir du til hvem da?

Eva humrer. Et kraftig regnskyll satte inn akkurat idet vi passerte Nykirken, så nå har vi funnet ly på Lampemannen bar, et av Evas favorittsteder på Nordnes.

– Jeg vet at dere alltid stiller det spørsmålet, så jeg har forberedt meg litt.

– Jeg vil gjøre noe med hele Klosterplassen, sånn at den åpner seg opp og bli en plass for alle. Det skal ikke være parkeringsplasser der, som i dag. Det skal være en åpen plass med kafeer og restauranter og uteservering i fint vær. Og så ønsker jeg meg et hologram som viser hvor det historiske klosteret lå, sier Eva.

Parken må tilhøre folket

– Hva er ditt favorittsted på Nordnes?

Eva tenker seg om lenge: – Jeg prøver å unngå å si Nordnesparken, for det sier jo alle. Jeg tror jeg må si Verftet. Og Løvetann. Og Lampemannen.

Men hun er opptatt av parken – og hva som skal skje etter at Akvariet og Havforskningsinstituttet takker for seg.

– Parken må tilhøre folket. Området må være et sted for friluft og rekreasjon. Det kan løses på ulike måter, gjerne ulike soner: aktiviteter for barn, langbord hvor voksne kan møtes. Bærbusker. Og høyblokken må vekk, sier hun bestemt.

Avisa blir liggende

Nettstedet nordnesrepublikken.no blir liggende ute, men øde: Ingenting nytt kommer til å dukke opp der.

– Kanskje en vakker dag tar jeg tak i avisa igjen. I så fall vil jeg ha et miljø, gjerne tre-fire ansatte. I alle fall to ansatte, ikke bare meg selv. Men akkurat nå trenger jeg å stoppe alt, sier Eva.

Evas far har blitt gammel og syk. Etter at han fikk slag, trenger han mer hjelp.

– Familien går foran alt. Det blir fint å få mer tid med ham. Det blir også fint å ha mer tid til å padle i kajakk, og gå turer. Jeg kjøpte en symaskin for et år siden, den skal i bruk nå, sier Eva og humrer.

Engasjementet fortsetter

– Om ti år, hvor er du da?

– Jeg er i full vigør og utforsker og lærer mange nye ting. Kanskje har jeg lært å dykke? Og jeg skal hoppe i fallskjerm. Og jeg fortsetter med å padle i kajakk, sier Eva.

– Og yrkesmessig?

– Sannsynligvis er jeg da pensjonist? Kanskje ikke. I alle fall: Jeg driver med bare slikt som jeg liker, uten å måtte tenke på penger. Jeg kommer nok til å engasjere meg i noe her ute på Nordnes, skal du se. Kanskje jeg rett og slett driver en avis?

 

Dette er en reportasje i serien NORDNES GIR: En reportasjeserie hvor journalist Runo Isaksen og fotograf Sandra Jecmenica møter ulike mennesker som gir noe ekstra til bydelen vår. Denne artikkelen er siste i denne serien.

Her finner du tidligere publiserte reportasjer:

2021:

Full vital puls på Verftet

Cinemateket: Filmer som kan forandre alt

Det spirer og gror i Takhagen

Joannas meny: Mat, glede og inspirasjon

REKO-ringen – et matfat for byfolk

En kirke for nærmiljøet

Varme i vinterkald park

Nykirkehjemmet: et godt sted å være

Sjøbadet – et rush av endorfiner

2020:

Nordnes gir – en juleavslutning.

Bærekraft uten moralsk pekefinger

Ønsker liv og røre både morgen og kveld

Galleriet som fremmer kunstneriske stemmer

– Vi er et eget samfunn her på Nordnes

Kunsten å skape gode opplevelser

– Det er skapertrangen som driver meg

– Mange er slitne når de kommer hit