– Takhagen på Nordnes er terapi for meg. I stedet for å sitte hjemme og se på TV, er jeg ute, treffer kjekke folk, jobber og blir litt svett, og får et produkt til slutt.
Har du vandret innom Takhagen noen ganger, har du trolig hilst på Viktoria Eriksen. Hun er styremedlem i Bærekraftige liv på Nordnes (BLN), og har et særlig ansvar for Takhagen.
Takhagen ligger på kommunal grunn, på taket til Nordneshallen – og er åpen for alle interesserte. Omtrent halvparten av parsellene er private, resten er felles. Kan alle bare forsyne seg fritt på fellesområdet?
– Forsyn deg så mye som du bidrar, er vårt motto. Men klart: Unger smaker gjerne litt på gressløk, og det gror masse gressløk her. Men de er uansett Nordnes-folk, og foreldrene bidrar jo på en eller annen måte, sier Viktoria smilende.
Drømmer om helårsdrift
I Takhagen, som ligger ytterst i Nordnesveien og rett nedenfor Sjøfarendes aldershjem, dyrkes slikt som tåler bergensk klima.
– Poteter, urter, bær og busker. Agurker klarer seg. Gulerøtter går veldig bra. Og jordskokk: Jordskokk elsker Nordnes! Salater går overraskende bra, forteller Viktoria entusiastisk.
Nylig fikk Takhagen 25.000 i støtte fra BKK, og planen er å sette opp drivhus. Kanskje få inn strøm, til og med.
– Da kan vi ha helårsdrift. Og vi kan ha eksotiske planter som ellers ikke klarer seg godt her nord: tomater, auberginer, chili. Det er drømmen.
Det sto ikke skrevet i stjernene at Viktoria skulle stå fram som selveste «Moder Takhagen». Hvordan ble det slik?
– Da hun som opprinnelig drev hagen flyttet i 2018, tenkte jeg: «Vi kan ikke legge ned!» Jeg var i fødselspermisjon og hadde mye fritid. Jeg kunne egentlig ikke noe om landbruk fra før, men jeg har lært. Og jeg får mye hjelp av naboen, Mons Kvamme. Og så er det veldig sosialt, da.
Vann er en god barnevakt
Hun vil nødig trekke fram ett spesielt gyllent øyeblikk fra tiden i Takhagen, men heller det mer generelle bildet.
– Når jeg jobber mye, svetter litt, setter meg ned og bare tar alt sammen inn: Det liker jeg. Og jeg liker å jobbe, jeg liker å se framgang, understreker hun.
Hun har tre barn, i alderen ett, tre og fem år, og de har vært mye her. Da fyker de rundt, og leker med vannslangen, ikke minst.
– Vann er en god barnevakt. Og det er viktig at barna er med, at de opplever og forstår at mat ikke kommer fra butikkhylla. At det ligger arbeid bak alt du kjøper på butikken, understreker hun.
– Når du gjør noe selv, får du mestringsfølelse og bedre selvtillit. Det er noe eget for ungene å være med i hele prosessen. En gang høstet vi inn squash, og da ropte de: «Mamma, den må vi spise!» Jeg håper at Takhagen fører til at flere unge spiser mer grønnsaker, sier Viktoria.
Takhagen er som meditasjon
– Hva er du mest stolt over å ha fått til her?
– Stolt? Jeg kan si hva jeg er mest positivt overrasket over, og det er kommunen. De er veldig engasjert i å utvikle gode, trygge og sosiale nabolag, og de er opptatt av bærekraft. Vi har fått økonomisk støtte fra dem også, forteller hun.
Til daglig jobber Viktoria som sykepleier på Haukeland, en jobb hun er veldig glad i. Hva betyr egentlig Takhagen for henne?
– Terapi, kommer det kontant. – På jobb må jeg tenke, jeg må være 100 prosent mentalt til stede. Her i Takhagen kan jeg slappe av og bearbeide dagen. Noen foretrekker yoga eller meditasjon, jeg foretrekker Takhagen.
Det er også noe særegent ved å jobbe med jorda, mener hun og viser til forskning som sier at det kan redusere stress og depresjon. Hun fryder seg når hun ser sine egne barn full av jord. Og de får lov til å plaske fritt i sølepytter også.
Oppfordring: Bli med på dugnad!
Takhagen er altså åpen for alle, men hvordan kommer man i gang?
– Bli med på dugnad, er Viktorias klare oppfordring. – Følg oss på Facebook, skriv gjerne en melding til meg, så tar jeg imot, viser deg rundt og forteller alt du trenger å vite.
Årlig organiserer hun 10-12 dugnader. Da dreier deg seg om å rydde, snu jord, plukke ut gamle planter, fylle på kompost, plante.
– På neste dugnad blir det planting. Jeg skal straks på Plantasjen og gå amok, sier hun smilende.
Kreative, hjelpsomme folk
Facebook-gruppen har bortimot 300 følgere. Viktora regner 60 av dem som aktive: De kommer på en dugnad eller to i løpet av året. Rundt 30 er aktive hele tiden, mange av disse har privat parsell også, men bidrar gjerne i fellesområdet i tillegg.
– Hva kjennetegner disse personene, har de noe til felles?
Viktoria må tenke seg om: – Det er mange fra universitetet. En del driver med kunst. Mye kreative folk, sosiale, hjelpsomme, som er opptatt av nabolaget og bærekraft. Mange har vekster hjemme også, flere er opptatt av kompostering og at vi kaster for mye mat. Flere er vegetarianere.
Hun smiler: – Akkurat det gjelder ikke meg. Jeg er veldig glad i grønnsaker, men jeg liker litt kjøtt også.
Ønsker fest og yoga
Takhagen handler ikke bare om nytteplanter. Det handler om blomster også.
– Solsikker og andre blomster er viktige for bier og humler og andre insekter. Og så er det hele den store plenen der borte. Tenk så masse vi kan gjøre der. Tenk så gøy å arrangere nabolagsfest, med pølser og is, sier hun drømmende.
– Eller yoga, skyter fotograf Sandra inn.
– Ja, og spesielt nå under korona: Vi kan være ute sammen med andre. Det er masse vi kan gjøre. Selv mangler jeg tid, så jeg er avhengig av at noen andre tar ansvar, sier Viktoria og forteller om et trøblete år med skilsmisse og utflytting fra leiligheten i Nordnesveien.
– Jeg bor i Kalfaret for tiden, men jeg kommer tilbake til Nordnes. Det er her livet mitt er. De siste 8-9 årene bodde jeg rett der borte i Nordnesveien. Fra før har jeg bodd i C. Sundts gate og på Nøstet. Jeg gikk på Bjørgvin videregående skole. Jeg jobbet på Choice Hotel i Strandgaten. Hele mitt sosiale nettverk er her.
– Favorittsted på Nordnes?
– Takhagen, sier hun og ler. – Og Nordnesparken. Når jeg vandrer på Nordnes, er det jo med unger. Jeg liker den nye lekeplassen ytterst i Haugeveien, like ved barnehagen hvor barna mine går, og den flotte utsikten derfra.
– Du er fri til å gi hva som helst til hvem som helst på Nordnes: Hva gir du til hvem?
– Jeg liker å gi glede. Hyggelige opplevelser. Jeg liker at det er til alle: Alle må være med. Men om jeg skal velge bare én, da ville jeg hjulpet Takhagen-nabo Mons å skifte ut gjerdet hans, og male det. Da ville han blitt glad. Han og kona er så snille og oppmerksomme, sier Viktoria Eriksen.
Til slutt gjentar hun appellen om å følge Takhagen på Nordnes på Facebook, sende henne en melding, og stille opp på dugnad. Og hun oppfordrer Nordnes-beboere med alskens andre kreative ideer om å kontakte Bærekraftige liv på Nordnes.
Dette er en reportasje i serien NORDNES GIR: En reportasjeserie hvor journalist Runo Isaksen og fotograf Sandra Jecmenica møter ulike mennesker som gir noe ekstra til bydelen vår.
Tidligere reportasjer:
2021:
Joannas meny: Mat, glede og inspirasjon
REKO-ringen – et matfat for byfolk
Nykirkehjemmet: et godt sted å være
Sjøbadet – et rush av endorfiner
2020:
Nordnes gir – en juleavslutning.
Bærekraft uten moralsk pekefinger
Ønsker liv og røre både morgen og kveld
Galleriet som fremmer kunstneriske stemmer
– Vi er et eget samfunn her på Nordnes
Kunsten å skape gode opplevelser
– Det er skapertrangen som driver meg
– Mange er slitne når de kommer hit