Dag-Geir Bergsvik Knudsen tar deg med til noe som foregikk blant annet i Haugeveien 31.
En del av vår krigshistorie blir ofte glemt bort, selv om den i sin enkelthet kan fortelle oss om motstanden mot angivere og medlemmer av NS. Hvorfor denne krigshistorie aldri blir fortalt, kan naturligvis være fordi den kan virke enkel og litt spesiell. Men menneskene som utførte akkurat denne formen for krigsmotstand visste at de utsatte seg selv for stor fare. Likevel gjennomførte de sin noe spesielle motstand, for derigjennom å vise overløperne forakt og samtidig som de følte at de fikk gjort en krigsinnsats.
Denne spesielle krigsmotstanden som jeg vil frem til, ble gjennomført av renholdsverkets arbeidere og deres inspektører. En motstand de var i stand til å gjøre gjennom datidens store arbeid for renholdsverket, utskiftinger av Bergens mange ”kagger” De aller fleste hus i Bergen hadde denne sanitærinnretning kalt for ”kagge” når en skulle gå på det aller helligste for å gjøre sitt fornøgde.
Derfor var ”kagger” for svært mange Bergensere like alminnelig å bruke som vannklosettet er i dag. I dag har som kjent de aller fleste vanlig vannklosett. Kaggene er nesten helt uryddet, ja om en kan bruke et slikt uttrykk i så henseende. Men utrolig nok kan en faktisk enda fortsatt ringe Renholdsverket for å få skiftet ut ”kagger” om en skulle være i besittelse av en.
At slike ”kagger” var en del av den Norske krigsmotstanden under krigen vil nok forundre og overraske svært mange skulle en tro. Det er likevel en kjensgjerning at så faktisk var tilfelle. Man kan stille seg følgende spørsmål; hvordan kunne disse velkjente ”kaggene” brukes i motstandskampen for vårt land?
Jo, for arbeidsfolk generelt som ikke kom seg ut for å slåss for konge og fedreland, fant de sine egne metoder å gjøre motstand på, og for å gjøre livet surt for disse overløperne eller nazistene. Dokumentasjon på en slik motstandskamp ved hjelp av ”kagger” kan en lese mellom linjene i et brev tilsendt Renholdsverket den 5. desember 1944. Et brev fra en av de fem NS-medlemmene som den gang bodde i Haugeveien 31.
Dette huset ute på Nordnes, som ligger i kanskje en av Nordnes mest kjente gater, er et skorsteinshus på fire etasjer pluss kvistleiligheter. Med den store botettheten som den gang hersket, så bodde der en god del mennesker i dette huset. Når ”kaggene” skulle skiftes ut var det viktig for renholdsverkets menn at ”kaggene” ikke var overfylt. Da fikk de ikke på tettlokket, som var veldig viktig for den nye typen kagger som kom under krigen, slik at det ikke skvettet nedover trappene og avsatser på vei til bilen.
Før de nye kaggene begynte sitt inntog hadde de ikke denne gode tetteordningen på kaggene. De var også mye større enn de nye og trengte derfor to mann for å bære en kagge. Ja, jeg sier ikke mer men her er hva Renholdsverket skrev til en huseier rundt 1910; ”I deres 2 huuse i Rode 9 No 175 (Skottegaten 4a og b, er revet i dag) i Klostergaden er Privetkaggerne ved den reglementerende ombytning saa overfyldte og det Rum, hvor kaggerne staar saa tilsølet at man ikke kan lade det gaa upaaaktet hen”
En kan levende tenke seg hvordan lasteplanet på bilene, og ikke minst gater ville se ut om ikke tettelokket var satt ordentlig på når de skulle transportere kaggene ned til kaien på Verftet. Der lå prammene som skulle ta dem med ut på Byfjorden for å bli tømt. Verftet, der som kjent det gamle TV2-bygget ligger i dag, er som den gang et vakkert område som svært mange Nordnesfolk har kjært.
Der var selvsagt alltid en del som hadde overfylt sine kagger, men renholdsverkets menn ordnet dette med et tillegg på kr. 2,80 pr overfylt kagge. For denne ekstrakostnaden fjernet de det som måtte til for å få tettelokket på. Selvsagt ikke noen hyggelig jobb, men tettelokket måtte jo på før kaggene kunne transporteres bort og tomme kunne settes på plass.
Det var nettopp her Renholdsverkets folk satte inn sitt støt mot nazistene, i dette tilfelle i Haugeveien 31. De sa at nazistenes kagger var så overfylte at de nektet og la dem slippe unna med ekstragebyret for at renholdsverkets folk skulle fjerne det overliggende griseriet, noe som medførte at de måtte de gjøre det selv. Av brevet fra denne nazisten går det tydelig frem at hans familie heller ikke hadde fått tømt kaggen en gang tidligere.
Nazistens fortvilelse over og ikke å få tømt familiens kagge, kommer tydelig frem i brevet. En fortvilelse som var til stor glede for Renholdsverkets folk. Han skriver; ”Nå har jeg gitt alle familiens ni medlemmer beskjed om at de heretter må late vannet sitt i kjøkkenvasken. Dette fordi at kaggen ikke skulle bli for overfylt, noe alle, meg selv inklusiv, syntes er noe griseri.”
Han forlanger en forklaring hvorfor ikke kaggen hans blir skiftet ut på lik linje med andre som har overfylt kagge. Vi kan jo levende tenke oss hvordan det var når ni mennesker skulle late vannet utover kvelden i kjøkkenvasken.
Brevet var i aller høyeste grad en trussel. Dette visste folkene som drev denne form for motstandskamp inderlig godt. Trusselen kommer tydelig frem på slutten av brevet, der nazisten skriver; ”Jeg vil ha meg frabedt politiske uforskammetheter ovenfor min kone og familien for øvrig. Gjentar dette seg, blir jeg nødt til å ta mine forholdsregler for beskyttelse mot den slags.” signert med nazihilsen ”Heil o Säil”
Man kan vel ikke kalle dette annet enn en ikke voldelig motstandskamp, men motstandskamp var det i aller høyeste grad som utspant seg både verbalt og i papirform fra en av Nordnes fineste gater!
Dag-Geir Bergsvik Knudsen