Oppstandelse er uløselig knyttet til påsken, og på skjærtorsdag gjenoppsto kafeen på Klosteret: – Jeg liker livet på kanten, sier eieren Joanna Cichowska.
Løvetann kafé gikk konkurs rett før jul. Nå har den gjenoppstått, og mellom bordene vandrer en blid og opplagt Joanna Cichowska.
– Jeg har sluttet å røyke, og jeg har begynt å trene. Før jobbet jeg 18 timer i døgnet, det gjør jeg ikke nå mer, forteller hun smilende.
Den sjarmerende kafeen har fått «bistro» tillagt i navnet: Løvetann kafé og bistro.
Så mange smaker i livet
Joanna har introdusert ny meny, og kan friste med ymse kjøtt-, vegetar- og veganretter. Kylling i ulike varianter. Hjemmelaget felafel og hummus. Steikt quinoa. Chips av grønnkål. Kebab av seitan. Polsk-norsk suppe. Panna cotta med jordbær. Og mye mer.
Til maten kan man nyte all slags drikke. En nyhet er ulike smaksvarianter av hjemmelaget kombucha (fermentert drikke), tappet på egne flasker.
– Det er så mange spennende smaker i livet. Vi kan ikke nøye oss med å spise det samme hver dag, slår Joanna fast.
– Da jeg startet her, spurte folk etter tradisjonsretter som fiskegrateng. De kom og ville bestille noe spesifikt: fiskekaker. Da jeg introduserte spinatkaker, mente mange at jeg var gal. Men nå spør de: «Har du noe nytt på menyen?» Det er en kul utvikling. De ser kanskje ikke dette selv, men jeg ser det, sier hun fornøyd.
Så mange planer for framtiden
Joanna er full av planer for våren og framtiden. Kurs i makramé starter snart. Softis-maskin er rett rundt hjørnet. Kanskje starte salg av noen spesielle kopper? Kanskje selge ulike matprodukter på glass? Og første kunstutstilling åpner om ikke lenge, med kunststudent Mila Elisabeth Larvoll.
Nye markiser er på plass over benkene ute på fortauet. Snart kommer terrassevarmere også.
– Jeg er alltid på jakt etter nye løsninger. Jeg trenger å åpne meg for nye ting. Koronasituasjonen gjør dette enda viktigere, sier Joanna.
Hun har søkt kommunen om å få sette flere bord på plassen utenfor. Hun har bestemt seg for å klage på avslaget. Hun har mange planer for uteplassen. Planter og bord. Uteservering i sola. Konserter. Folk som maler kunst. Utekino. Liv og røre og bevegelse. Og om vinteren: Kanskje en skøytebane?
– Jeg har gjort mye rart i livet. Jeg er nysgjerrig og liker å leve livet litt på kanten, sier Joanna smilende.
Hun har mastergrad i kunsthistorie fra hjemlandet Polen. Hun har dobbel bachelorgrad: I kunsthistorie, og i bevaring av kulturgjenstander. Hun er også utdannet kokk. Hun har jobbet som historielærer. Og svømmelærer. Og fotograf.
– Før jeg begynte på Løvetann, jobbet jeg med å lage egne sykler. Skikkelig håndverk. Hver sykkel tok to-tre uker å lage. Før det jobbet jeg en tid med å utvikle egne vesker med innebygd solcellepanel, sier hun og humrer.
Stengte rett før jul
Plutselig en dag rett før jul 2020 hang en enslig lapp på døra til Løvetann kafé: Stengt.
– Korona skjedde. 2020 var et forferdelig år. I desember mistet jeg alt. Kunne ikke vært verre. Som å skulle fange sand med åpne hender, forklarer Joanna.
Rundt jul dro hun nedslått hjem til Polen. Men begge foreldrene var koronasyke, viste det seg, så der kunne hun ikke bo. Hva skulle hun gjøre i livet? Hun overveide å starte noe nytt i Polen. 2020 tippet over i 2021, og hun tenkte: Det er nå eller aldri.
– Denne kafeen er som hjem for meg. Jeg savnet denne plassen. Atmosfæren. Konsertene vi pleide å ha. Jeg savnet kundene. Jeg kjenner de fleste av dem. Det er noe unikt: Småsnakket med kundene mine, understreker Joanna.
– Det var vanskelig å komme tilbake. Og lett, på mange måter: Jeg tok opp nytt banklån, dessuten fikk jeg låne litt av foreldrene mine. Det var som magi, det som skjedde videre. Alt bare falt enkelt på plass, oppsummerer hun.
Hun fikk kjøpt konkursboet. Og på selveste skjærtorsdag, 1. april 2021, gjenoppsto altså Løvetann på Klosteret.
Savner konserter
Sin unge alder til tross, har Joanna Cichowska rukket mer enn mange rekker i løpet av et langt liv. I disse dager setter korona sine grenser for henne som alle oss andre. Hva savner hun mest av alt?
– Konserter, kommer det kontant. – Vi pleide å ha konserter enten her inne eller utenfor på plassen. Det var alltid så gøy. Jeg lengter etter å arrangere konserter igjen.
Kjøtt har hun ikke spist siden hun var 12 år. Det hele startet som et veddemål med faren. Han trodde ikke at den lille jenta kunne klare ett døgn uten kjøtt. Selv mente hun at hun lett skulle klare tre døgn.
– Plutselig har det gått 21 år, sier Joanna og peker på rekken av lamper i det ene vinduet: Lyspærer inni vinflasker.
– Da jeg åpnet for to år siden, kom flere naboer og ville hjelpe. Jeg spurte om de likte vin. Det gjorde de. Så ba jeg om flasker: Kunne de levere 21 tomflasker innen tre døgn? Det gjorde de.
– Sånn er det her, sier hun og slår ut med armene for liksom å ramme inn naboene og Klosteret og hele Nordnes: – Folk bidrar. Kunne noe slikt skjedd på en kafé i sentrum, spør hun retorisk.
Norway? No way!
For ti år siden var Joanna ferdig med mastergraden i Polen. Hver sommer pleide hun og vennene å dra utenlands et sted. Dette året ville hun til Portugal. De andre ville til Norge.
– Og jeg bare: «Norway? No way!» Jeg argumenterte imot: Norge er dyrt, kaldt og regntungt. Men så kom vi hit, da. Sola skinte. Jeg sto oppe på Fløyen og så utover byen: Nydelig! Jeg bare bestemte meg der og da: Her vil jeg prøve å bo. Tidlig på høsten kom jeg tilbake. Da regnet det – i tre måneder uten stans.
Joanna ler hjertelig når hun tenker tilbake på denne tiden. Ikke hadde hun jobb, ikke engang et sted å bo. I starten brukte hun «coachsurfing», og overnattet på utallige bergenske sofaer.
– Enkelte netter overnattet jeg i båter, jeg bare gikk om bord og rullet ut soveposen. En gang kom en mann ut fra kahytten om morgenen og lurte på hva jeg gjorde der. Jeg sa: «Jeg sover, det er veldig komfortabelt.» Han bare smilte, det var ikke noe problem.
Akkurat den regntunge høsten hendte det titt at hun lurte på om hun hadde valgt feil. Men så fikk hun venner. Og regnet kunne jo ikke vare evig, heller.
Elsker multer, avskyr smalahove
Under korona er det få reiser for Joanna Cichowska også. Det beste med å reise, er å oppleve nye dufter og smaker, synes hun.
Hva med Norge: Har Norge noen spesielle smaksfavoritter å by på?
– Multer! Det hadde jeg aldri smakt før, og det smaker nydelig. Jeg har smakt multevin også, veldig godt.
Andre retter er hun mindre begeistret for. Den aller første jula i Norge husker hun veldig godt.
– Først ble jeg servert lutefisk, det luktet som om noen var død. Og så: Smalahove! Mine norske venner knegget: «Prøv øyet!» Jeg skubbet tallerkenen til min polske venn. Jeg hørte klikkelyden da han tygget i seg øyet, sier hun og ryster i vemmelse.
I dag leier Joanna egen leilighet på Nordnes. Hun trenger å betale ned gjeld før hun kan kjøpe noe, resonnerer hun.
Vil gi mat som gleder
– Hva er ditt favorittsted her på Nordnes?
– Nordnesparken. Der er jeg nesten hver eneste dag, på løpeturer. Og Løvetann, selvfølgelig.
– Hvis du er fri til å gi hva som helst til hvem som helst på Nordnes: Hva gir du til hvem?
– Happiness. Jeg vil at alle skal oppleve glede. Om folk er glade, kan mye godt skje. Med maten min kan jeg legge til rette for glede. Jeg kan servere mat som gleder og inspirerer. Og samtidig fortelle historier, vitse og spøke, sier Joanna Cichowska.
Dette er en reportasje i serien NORDNES GIR: En reportasjeserie hvor journalist Runo Isaksen og fotograf Sandra Jecmenica møter ulike mennesker som gir noe ekstra til bydelen vår.
Tidligere reportasjer:
2021:
REKO-ringen – et matfat for byfolk
Nykirkehjemmet: et godt sted å være
Sjøbadet – et rush av endorfiner
2020:
Nordnes gir – en juleavslutning.
Bærekraft uten moralsk pekefinger
Ønsker liv og røre både morgen og kveld
Galleriet som fremmer kunstneriske stemmer
– Vi er et eget samfunn her på Nordnes
Kunsten å skape gode opplevelser
– Det er skapertrangen som driver meg
– Mange er slitne når de kommer hit