Nykirkehjemmet: et godt sted å være

Da Morten Samsonsen ble ansatt som styrer på Stiftelsen Nykirkehjemmet i 2007, manglet det aktiviteter for de eldre på Nordnes.

– Jeg tenkte: Hva likte min kjære mormor? Og dermed gikk jeg i gang. Ennå i dag har vi ingen egen aktivitør her, for det er en del av min jobb. Det er faktisk den aller gøyeste delen av jobben, sier Morten Samsonsen og smiler fornøyd.

Han var styrer på Nykirkehjemmet i årene 2007-2011. Så var han borte noen år. I 2015 ble han bedt om å returnere som styrer – og det gjorde han.

– Jeg var så glad for å bli spurt om å komme tilbake. Jeg har fantastisk flotte ansatte. Men aller viktigst: Det er kjempekjekt å få være med de eldre.

Et senter for alle eldre

Samsonsen understreker at alle aktivitetene på Nykirkehjemmet er åpne for absolutt alle eldre på Nordnes.

– Det er viktig for oss å være et senter for alle eldre i bydelen. Jeg håper at mange pårørende kan fortelle dette til deres foreldre eller besteforeldre her omkring.

Men akkurat nå setter korona sine klare grenser. Samsonsen savner onsdag ettermiddager, da kjører han vanligvis både allsang og quiz.

– 25 spørsmål, lett blanding. Hovedsteder, ikke bare enkle, men også i land som Moldova. Politikk, for eksempel norske statsministre etter krigen. Her er det ikke så farlig hvem som svarer kjappest og har flest rette, det sosiale fellesskapet er det viktige, sier Samsonsen.

Aktiviteter og fellesskap

Han savner også tirsdagene før korona, da arrangerte han ofte ønskekonsert. Torsdag er det vanligvis sykling, hvor syklistene ser på en skjerm og sykler gjennom Bergens gater. Fredag er det andakt.

– Hva liker du best ved å jobbe med eldre?

– De eldre er ingen homogen gruppe. Noen er veldig blide, andre kan være sutrete, akkurat som i resten av samfunnet. Aller best liker jeg å være med på å skape sosiale aktiviteter og opplevelser og fellesskap.

Liker holdningen til folk

I fjerde etasje slår Richard opp døra til omsorgsboligen sin, får straks øye på fotograf Sandra og lyser opp: – Så det er to damer du kommer med, Morten?

– En dame og en mann.

– Mannen får ikke komme inn, kontrer Richard og humrer. Det gjør han mye og ofte. Han har ungdommelig glimt i øyet og er full av smil og vittigheter.

– Hva jeg liker aller best med å bo her? Holdningen til de som jobber her. Jeg blir møtt og sett. Jeg har bare én ting å klage på: Kjøkkenet er altfor godt, jeg har lagt på meg.

Bak seg har han et langt liv som lærer, blant annet i samfunnsfag på tidligere Gimle videregående skole. En av hans utallige tidligere elever smiler varmt til ham akkurat nå: Ingen ringere enn Nykirkehjemmets styrer Morten Samsonsen.

Bedre enn i virkeligheten

Denne ettermiddagen har Richard sin venninne Solveig på besøk. Hun prøver å ordne håret hans, for Sandra vil jo ta bilder, men Richard vandrer hit og dit mens han peker og forteller.

– Bilder? Du er kravstor, sier han til Sandra. – Det blir ikke gratis, dette her. Vi skal ha sedler etterpå, sier han og humrer.

– Richard liker egentlig ikke mannlige sykepleiere, vet Solveig å fortelle. – Han vil ha kvinnelige sykepleiere. Nei, jeg blir ikke sjalu, jeg er jo vant med det.

– Må jeg trekke inn magen, spør Richard og tar oppstilling ved siden av Solveig. – Si når jeg skal blunke.

– Så fine vi er, utbryter Solveig når Sandra etterpå viser dem noen av bildene: – Dette er jo bedre enn i virkeligheten.

Åpen kafé hver dag

Stiftelsen Nykirkehjemmet er tredelt. I den ene delen er det ti sykehjemsplasser.

Den andre og klart største delen består av omsorgsboliger til utleie for eldre og/eller hjelpetrengende. Omsorgsboligene er i ulike størrelser og dermed også prisklasser. To etasjer er forbeholdt de over 70, to etasjer er for «de unge».

– I omsorgsboligene styrer de seg helt selv, om de kan og vil. Noen kommer ned til middag hver dag, andre lager all mat selv. Alle har tilbud om trygghetsalarm, som gjør at du får assistanse på maks tre minutter. Nykirkehjemmet er bemannet døgnet rundt, forklarer Morten Samsonsen.

Den tredje delen handler om kafeen. Også den, som aktivitetene, er åpen for alle, ikke bare beboerne. Vanligvis er kafeen åpen fra morgenen av, men i koronatiden er den åpen fra 12:30 til 15:30.

– Da kan du få deg sunn og god middag. Ukemenyen vår blir lagt ut på Facebook, så følg med og kom gjerne innom. Vi har veldig gode kokker. Og hovedretten koster typisk 80 kroner, så selv journalister og fotografer har råd til å spise her, sier Samsonsen og smiler til oss.

Drømmer om Nordnes

Selv bor han på Kronstad, men han kjenner Nordnes godt – også fra tiden før Nykirkehjemmet. For eksempel da han i en årrekke jobbet på videreutdanning i psykisk helsearbeid på det som da var Høgskolen i Bergen og som nå huser Fagskolen i Hordaland, ytterst i Haugeveien.

– Som ungdom jobbet jeg i Gartnerhallen, som lå der som Bunnpris ligger i dag. Da begynte jeg å like Nordnes, og drømte om å flytte hit. Det drømmer jeg om ennå, innrømmer Samsonsen.

Han trekker fram 3. mai som en spesiell dag. Det er bursdagen til bydelens eget buekorps, Nordnæs Bataillon, som ble grunnlagt 3. mai 1858. Bataljonen holder hus rett over veien, på Nordnes’ høyeste punkt: Fredriksberg festning.

– Det er en dag med utrolig positiv intensitet. Det er alltid viktig å balansere sunn og usunn patriotisme, men 3. mai er udelt sunn og positiv lokalpatriotisme, synes Samsonsen.

Hans absolutte favorittsted på Nordnes er, kanskje ikke så overraskende: Nykirkehjemmet.

– Men jeg liker hele bydelen, i grunnen. Jeg vandrer mye omkring her. Ytre Markeveien er helt nydelig, der vandrer jeg hver eneste dag.

Livet etter korona, endelig

Stadig snakker Morten Samsonsen varmt om både beboere og ansatte på Nykirkehjemmet, og styreleder Åge Jensen også.

– Åge er min stand-in og han er utrolig viktig for alt som skjer på hjemmet.

– Hva ser du mest fram til etter at korona er over?

– En ukes ferie, kommer det spontant. – Det har blitt lite ferie de siste årene. Framfor alt gleder jeg meg til å komme i gang med alle aktivitetene igjen, å skape noe sammen med folk.

Morten Samsonsen ser at koronasituasjonen preger de eldre på ulike måter.

– Korona er en frihetssluker og skaper mye utrygghet med tanke på framtiden. For mange eldre, særlig demente, er korona ren tortur. «Hvorfor kommer ingen på besøk?» Det lurer de på. De savner nærhet og kontakt.

 

– Du er fri til å gi hva som helst til hvem som helst på Nordnes, hva gir du til hvem?

– Jeg ville bygget en ekstra etasje med omsorgsboliger her. To ekstra etasjer, forresten. På den måten kunne vi tatt inn alle de som står på venteliste til omsorgsboligene, sier Morten Samsonsen.

Fakta:

• Stiftelsen Nykirkehjemmet har 42 ansatte fordelt på 18 årsverk, og med ansatte fra flere land.
• Sykehjemmet har driftsavtale med Bergen kommune og gir hjemmesykepleie og andre hjemmetjenester i samarbeid med kommunen.
• Stiftelsen Nykirkehjemmet ble offisielt åpnet som Nykirkens Aldershjem 16. februar 1961. Sykehjemsavdelingen sto ferdig i 1996.

 

Dette er en reportasje i serien NORDNES GIR: En reportasjeserie hvor journalist Runo Isaksen og fotograf Sandra Jecmenica møter ulike mennesker som gir noe ekstra til bydelen vår.

Tidligere reportasjer:

2021:

Sjøbadet – et rush av endorfiner

2020:

Nordnes gir – en juleavslutning.

Bærekraft uten moralsk pekefinger

Ønsker liv og røre både morgen og kveld

Galleriet som fremmer kunstneriske stemmer

– Vi er et eget samfunn her på Nordnes

Kunsten å skape gode opplevelser

– Det er skapertrangen som driver meg

– Mange er slitne når de kommer hit