Deler historier for bedre nærmiljø

Erfaren skribent og fotograf inngår samarbeid med Nordnesrepublikken. 

Det begynte med en epost til avisen fra Runo Isaksen hvor det stod: «Jeg tilbyr meg å jobbe litt gratis for nordnesrepublikken.no, som journalist – og aller helst i samarbeid med min gode venninne Sandra Jecmenica, som fotograf. Vi to har lyst til å bidra i og for nærmiljøet på denne måten, og har noen ideer som vi kunne tenke oss å diskutere med deg.»

Noen samtaler og kaffekopper senere er samarbeidet med de erfarne mediefolkene i gang. Og det er ikke hvem som helst som nå skal bidra til vår lille lokalavis.

Runo Isaksen jobber som kommunikasjonsrådgiver på Diku (Direktoratet for i internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning). Han har jobbet som frilansjournalist for en rekke aviser og magasiner, og som journalist ved Universitetet i Bergen. De siste to årene har han vært norsk sendelektor på Universitetet i Beograd, Serbia. Han er dessuten forfatter, og har utgitt seks romaner og en faglitterær bok.

Nå er 52-åringen tilbake på Nordnes og håndterer jobben hos Diku, forfatterskapet og skriving for Nordnesrepublikken fra Haugeveien.

Sandra Jecmenica er født i Bosnia og kom til Norge som flyktning i 1993. Da var hun 10 år. Hun vokste opp i idylliske Hardanger, der faren åpnet «Skobutikken Øystese» tre år senere. Så ble det ulike studier i Bergen, hun har bachelor i både Molekylærbiologi og Film og TV-produksjon, samt studier i journalistikk og ledelse.

– Har så mange ulike studier rett og slett fordi jeg er veldig nysgjerrig og kunnskapshungrig, smiler Sandra.

37-åringen har bosatt seg like ved Klosteret, og jobber i TV2 med studioproduksjoner, men synes det er viktig for faglig og personlig utvikling å gjøre ulike prosjekter utenom den jobben.

– Disse blir ofte mine hjertesaker. Det første større prosjektet tok to år fra start til slutt og involverte 200 musikere i Bergen. Det fikk navnet «Utsikter fra Bergen» etter det vi kjenner best som Nystemten, og består av 200 portretter og 40 intervju med bergensmusikere i de fleste sjangre, forteller hun.

For tiden holder hun på med en dokumentarfilm sammen med «Smau media.»

– Denne filmen har jeg hatt en tiårsplan med, og i 2023 håper jeg prosjektet nærmer seg visning av materialet. Det er mye som skal på plass i et slikt prosjekt, og det blir ikke lettere når man skal gjøre det ved siden av 100 prosent jobb. Det kan være ganske utmattende å jobbe slik med store prosjekter ved siden av fulltidsjobb, men det er så absolutt verdt det!, forteller Sandra og legger smilende til; kanskje jeg skal velge noen mindre omfattende prosjekter neste gang.

Når pc og kamera hviler, ser du gjerne Sandra på tur med podkast eller musikk på øret.

Fra Lyngen til Haugeveien

Runo hadde barndommen sin i en liten bygd i Lyngen i Nord-Troms, før familien flyttet til Stavanger og her gikk han fra barn til nesten voksen.

– Studietiden og voksenlivet har vært her i Bergen, men jeg har også bodd utenlands i flere perioder: Som student i Frankrike, senere i Hellas. De tre siste årene har jeg bodd og jobbet i Brussel, senere i Beograd. Leiligheten min ytterst i Haugeveien kjøpte jeg for tre år siden, men det er først nå at jeg faktisk bor i den. Og jeg stortrives!, smiler Runo.

Han er ganske stolt over å ha fulgt drømmen sin.

– Da jeg var ferdig med mastergraden i litteraturvitenskap i 1995, valgte jeg å sette av ett år til noe jeg hadde drømt om lenge: Å skrive en roman. Jeg visste at kun de færreste lykkes, men likevel: Jeg følte også at om jeg ikke prøver nå når jeg er så ung og har denne brennende lysten, så kommer jeg til å se tilbake på livet mitt med bitterhet. Så jeg satte meg til å skrive. Og sendte manuset inn. Og folka på Aschehoug likte det de leste. Høsten 1997 ble romanen utgitt. I alt har jeg utgitt seks romaner og en faglitterær bok.

Og det kommer flere bøker framover, lover forfatteren, som kan røpe at han er i gang med to ulike romaner.

Utenom en god del lesing, må Runo ut og gå tur, helst hver dag. Han spiller også gitar i band.

– Det er utrolig givende. Jeg elsker å reise, både innenlands og utenlands. Gleder meg til koronaen er over og Paris er tilgjengelig igjen. Yoga er viktig i mitt liv, og jeg er faktisk utdannet yogainstruktør fra India, forteller Runo som lister opp flere interesser: Musikk, teater, film, fotball, sjakk, foto.

Fellesnevner Serbia

Sandra og Runo møttes for 12-13 år siden, og ble etter hvert venner.

– Det gikk mange år hvor vi tok en kaffe sånn en gang i året. Høsten 2018 fikk jeg jobb på Universitetet i Beograd, Serbia. Der har Sandra familie og venner. Hun ga meg masse verdifulle tips og satte meg i kontakt med mange fine folk. Så de siste årene har vi to hatt mye kontakt. Jeg kjenner henne som veldig kreativ person og dyktig fotograf. Det er en stor glede å jobbe sammen med henne.

Ideen med å skrive for Nordnesrepublikken startet egentlig med Sandra. Runo forteller:

– En gang i sommer da vi to skulle møtes, foreslo hun Takhagen. Jeg visste ikke hvor eller hva Takhagen er. Der traff vi mange lokalentusiaster, også ildsjelen Viktoria Eriksen. Jeg ble utrolig glad og inspirert av å oppleve at noen har gått sammen på frivillig basis og fått i gang noe så kult: en parsellhage på taket til Nordneshallen! Da Sandra fortalte at vi har vår egen lokale nettavis også, ble jeg enda gladere. Og det slo meg: Der vil jeg gjerne bidra, om det trengs, sammen med Sandra som fotograf.

Nordnes gir

Nå er de i gang med bidrag til lokalmiljøet og har planene klare for en serie de har kalt «Nordnes gir». De vil intervjue mennesker som bidrar til lokalmiljøet eller på annen måte gir noe videre til andre, til samfunnet.

– Vi setter pris på at Nordnesrepublikken finnes og ville også bidra med mer lesestoff her, sier Sandra.

Runo er opptatt av livskvalitet og lykke.

– Hva er det som gir livskvalitet, helt konkret i vårt daglige liv her og nå? Jeg tipper at følelsen av trygghet og et levende fellesskap er viktige poeng ikke bare for meg. På Nordnes er det utrolig mange som bidrar til å gjøre nettopp vår bydel til et godt sted å leve. Som skaper noe av verdi for andre. Som gir av seg selv og slik åpner noen nye dører for oss andre.

Når de leser artiklene, håper Sandra leserne sitter igjen med en bredere kjennskap til nærmiljøet sitt på Nordnes og folkene som bor og har sitt virke her.

– Vi håper også at man blir inspirert til å gi litt mer. Forskning sier jo at man blir lykkeligere av å nettopp gi, så da er vel håpet å øke det kollektive nivået av serotonin blant oss her på Nordnes. Og kanskje det inspirerer også utover halvøya, håper Runo.

Vil inspirere

Han mener dette i videre forstand handler om å bygge lokalmiljø og tilhørighet.

– Vi ønsker også å inspirere, vise fram muligheter som du og jeg har til å sette i gang, bidra, delta. Våre intervjuobjekter har satt noe i gang, ut fra en personlig visjon om å få til noe. De har gjort seg noen erfaringer, helt sikkert både positive og mindre positive. Men de har noe til felles: De har startet noe, og de erfaringer med å gi noe til andre.

Det aller viktigste med nærmiljøet er menneskene, mener han.

– En utrolig viktig del av dette handler om møteplasser: At vi har eller skaper arenaer for å møtes, snakke sammen. Sånn som Takhagen. Og Løvetann kafé på Klosteret. Nordnesbadet. Vi trenger alle disse og mange flere og ulike arenaer. I tillegg er ren natur viktig for meg: Trær, gress, vann. Og det har vi heldigvis i rikt monn på Nordnes, slår Runo fast.

Jobbene som journalist og fotograf skaper ofte spesielle situasjoner.

– Det har vært utrolig mange gode opplevelser, både her hjemme og utenlands. Jeg har vært på journalistiske reiser i land som Japan, Canada, USA, Cuba, Frankrike, Tyskland, Belgia, Syria, Tanzania og Uganda. Under arbeidet med reportasjeboken min om Israel og Palestina hadde jeg flere reiser i regionen hvor jeg møtte flust av spennende mennesker, forfattere og andre. Tror ikke jeg klarer å trekke fram én enkelthistorie, det var så mange sterke og nære møter, mimrer Runo, og deler en av de verste opplevelsene:

– Som journalist for Universitetet i Bergen skulle jeg intervjue Tom Hetland, den gang sjefsredaktør i Stavanger Aftenblad. Jeg stilte godt forberedt og fikk til et bra intervju. Så gjensto bare å få tatt noen proffe nok bilder av han. Fram med mitt proffe nok kamera. Så viste det seg at jeg ikke hadde minnekort i kameraet! Så da ble det ingen bilder, gitt. Nok en grunn til at jeg er utrolig glad og takknemlig for å få jobbe med Sandra, ler journalisten.

Sandra kommer på at omtrent akkurat det samme har skjedd med henne.

– Ved mitt første oppdrag da jeg var uerfaren, glemte jeg å sette opptakskort i kamera. Det har heldigvis ikke skjedd siden.

Sandras beste øyeblikk er hvert enkelt møte med den hun skal ta bilder av.

– Samtalene i forkant er jeg veldig glad i, og jeg blir selvsagt glad når personen som skal gi av seg selv foran kamera også blir fornøyd med resultatet.

Fokus nå

Akkurat nå er det historien om de serbisk-jugoslaviske fangene som under 2. verdenskrig ble sendt til Norge for å arbeides i hjel som opptar Sandra.

– Fire-fem tusen fanger fra Jugoslavia opplevde tortur, hardt arbeid og ekstrem sult, der omtrent halvannet tusen klarte å overleve. På Os ligger for eksempel graven til 28 serbiske fanger, forteller hun.

Runos oppmerksomhet er på de to romanene han jobber med, koronakrisen, dessverre og selvfølgelig. Valget i USA.

– Og denne reportasjeserien som Sandra og jeg er i gang med.

De er glade i Nordnes og Nordnesparken er lungen på halvøyen som begge setter øverst på listen over favorittplasser.

Ellers er Runo veldig glad i Løvetann kafé og Lampemannen bar.

– Verftet er aldri feil, særlig når sola skinner. Fantastisk mat på Horn of Africa. Nordnesbadet. Rusle rolig gjennom alle de vakre smauene og brosteinsgatene.

Sandra sier seg helt enig i at de mange kafeer og spisesteder på Nordnes er gull verdt.

Nå er de allerede i gang med første artikkel i serien «Nordnes gir», og gleder seg til reaksjonene blant nordnesrepublikkens lesere. Følg med neste lørdag!

I Nordnesrepublikken jubler redaktøren for det generøse og verdifulle bidraget av lesestoff som Sandra og Runo vil stå for til avisen .