Datarock fyller 20 år, og har sin første konsert etter koronaen på USF Verftet.
Fredrik Saroea, Ketil Mosnes og Kevin O’Brien startet bandet Datarock i år 2000. De fikk med seg Tom Mæland som fjerdemann, før O’Brien sluttet samme år.
20 år etter er det Fredrik Saroea og Ketil Mosnes som er igjen av den opprinnelige firkløveren, og Stig Narve Brunstad og Øyvind Solheim fyller de to andre plassene. Stig Narve Brundstad vært med i bandet helt siden Tom Mæland sluttet i 2003, og Øyvind Solheim helt siden han spilte trommer på deres første omfattende europaturné i 2006.
Fredrik forteller hvordan det hele startet. Bandets første album, «Datarock Datarock», ble gitt ut på bandets eget selskap YAP (Young Aspiring Professionals).
– Vi hadde vel egentlig sluttet med musikk da vi studerte, og DATAROCK var bare noe vi fyrte opp som et morsomt prosjekt. Innen innspillingen av debuten hadde ting allerede begynt å endre seg litt, men den mest seriøse ambisjonen med platen var i grunn å prøve å bli booket til Roskilde, Island og Japan. Alt skjedde heldigvis innen ganske kort til etter slippet, så platen gjorde susen den, smiler vokalisten som også spiller gitar og keyboard.
Nå blir platen fra 2005 relansert i forbindelse med 20-årsjubileet. Dette skjer på den internasjonale Record Store Day 26. sept. Datarock er første norske band som er med på dette.
Internasjonal suksess
Gjennom 20 år er det blitt mange høydepunkter, men noe peker seg ut.
– Noe av det aller gøyeste som har hendt oss – utover at vi har fått lov til å spille 1000 konserter i 36 land – er at debut-albumet vårt DATAROCK DATAROCK fra 2005 blant annet endte opp på 36. plass på NME sin liste over årets album, 88. plass på Rolling Stone Magazines liste over årets låter, 12. plass på Australias Hottest 100 – og en Spellemann-nominasjon. Låtene endte opp med å lydlegge alt fra Electronic Arts spill som FIFA og Sims til tv-serier som Workaholics og Vampire Diaries og kampanjer fra blant andre Apple, Google, Samsung og Coca Cola – men at musikken har blitt så godt mottatt av seriøs internasjonal presse som vi selv har vokst opp med er nok høydepunktene sånn personlig, forteller Fredrik.
På en terrasse på Nøstet
Bandets største hit ble til på Nordnes.
– «Fa Fa Fa» er vel den låten flest har hørt, og merkelig nok er vel det den låten som lettest ble til. Jeg bodde dengang på Nøstet og satt på terrassen og klimpret grunnlåten ut på en lånt Gibson ES 335 lett som en plett, så da låten tok av, tillot jeg meg å feire med å kjøpe en rød ES 335 fra 1976 – året jeg ble født. Måtte jo ha samme gitar som John Squire i The Stone Roses, husker Fredrik.
Nå bor ingen av medlemmene på Nordnes, men managementet og bookingbyrået holder til her.
Musikkstilen har endret seg fra starten.
– Det har nok blitt hakket mer seriøst enn den gang tekstene bare var instruksjonsmanualer og humor, men den uhøytidlige gleden er fremdeles det som preger både låtskriving og konsertene. Glede med bittelitt mer mørke.
– Hva er det sprøeste dere har gjort?
– Å takke ja til å være med i MGP, ler Fredrik.
Treningsdraktrer
Treningsdraktene har fulgt dem gjennom karrièren.
– Hvordan ble dette deres «uniform»?
– Nei, vi har vel alltid vært veldig opptatt av uniformerte band som DEVO og norske Turboneger; artister som leker med identitet og innpakning. Men det viktigste var vel at vi følte at hele prosjektet kledde en viss distanse – pluss at vi er så kjedelige mennesker at en uniform og scenekarakter kan virke ganske frigjørende. Mer energi i denne gjengen med treningsdrakt enn hverdagstøyet for å si det sånn.
Nå skal det spilles med publikum igjen om det skjer på USF Verftet den 22. august.
Forventningen er der.
– Vi er veldig spente. Heldigvis var forrige konserten vår på samme sted under Verftet Online Music Festival, så det blir i alle fall 100% garantert mer stemning i rommet enn det var 6. april, smiler Fredrik.
– Vil publikum få høre noe nytt?
– Vi har jo ærlig talt brukt de siste månedene på å spille inn massevis av ny musikk, men om vi skal høre noe av det må vi nok kjøre samme laptop-taktikk som Kanye West i Madison Square Garden 🙂 Det blir i alle fall låter fra alle 20 årene så langt!
Og gjengen har ikke tenkt å gi seg med det første.
– Som konsertfilmen vår heter; DATAROCK Never Say Die!, avslutter vokalisten.