Kjendisene bak gatenavn

Vi tar en nærmere kikk på Abels gate.

Abels gate er siste tverrgaten mellom Haugeveien og Nordnesveien før du kommer til Nordnesbakken. I dag grenser den mot det mektige bygget Sjøfarendes aldersheim. Men hvem var Abel?

Nils Henrik Abel var et av de største berømtheter vårt land har fostret, skrev BT 7. mars i 1935. Abel var et matematisk geni og som 22-åring leverte han arbeider om femtegradsligninger som plasserte ham blant verdens fremste matematikere. Han var født i 1802 på Finnøy, oppvokst på Gjerstad hvor sognepresten faren S. G. Abel tok ham med da han var ett år.

Da Abels far døde i 1820, etterlot han enke og sine seks barn i vanskelige kår. Abel ble student i 1821, fikk friplass på Regentsen, en universitetsstiftelse for fattige studenter i Oslo, og noen av professorene støttet ham økonomisk; hans sjeldne evner var alt da vel kjente.

Sommeren 1823 reiste han til København for å legge frem noen av sine matematiske resultater for professor Søren Degen; reisepengene, 100 spesidaler, fikk han av professor Søren Rasmusen. Han fikk senere stipend av regjeringen. I København traff han sin fremtidige forlovede Christine Kemp, som han var forlovet med til han døde. Våren 1826 fortsatte Abel og hans venner sin reise gjennom Østerrike, Italia og Sveits til Paris. Som en introduksjon til de franske matematikerne hadde Abel ferdigskrevet en avhandling om integraler av algebraiske funksjoner, senere alltid regnet som et av hans mesterverker, og fremla den på et møte i det franske vitenskapsakademi.

I mai 1827 vendte han tilbake til Norge, forgjeldet og sannsynligvis allerede da merket av tuberkulose.

Han ble bare 27 år.

100-årsdagen for hans fødsel ble feiret med store festligheter og med verdens fremste matematikere. I 2908 ble Abelmonumentet utført av Gustav Wigeland, reist i Slottsparken. I 2002 ble Abelprisen innstiftet.

Få matematikere har bidratt med så mange nye ideer og teorier til matematikken, og den dag i dag bærer begreper Abels navn. Hans samlede verker er utkommet i to utgaver, i 1839 og 1881.

 

Kilder: BT og Store norske leksikon.