Har fått trene i tantens garasje

Men egentlig skulle Håkon vært i VM og Vår i EM.

Håkon Eik Litland kvalifiserte seg i fjor til U20EM og i forfjor til U18EM. I år har 19-åringen tatt steget videre og nådde kravet for U20-VM i sitt første stevne i år. Vi har møtt ham og søsteren Vår, som også driver seriøst med friidrett. Håkon kommer haltende på krykker utover kaien på Verftet. Der har han bodd med familien hele livet, med unntak av et opphold på to og et halvt år familien hadde i USA fra 2007 til 2009.

– Dette er en planlagt operasjon og det går helt bra, smiler han.

Vi skal jo snakke om friidretten, og krykker passer liksom ikke.
Håkon har allerede som 16-åring markert seg med flere NM-gull i vektløfting. Men før operasjonen kastet han pers i slegge, som er grenen han han spesialisert seg på. Hele 71,49, langt over VM-kravet, viste målet. Da var Kenya og U20-VM neste. Men det var før koronaen satte en stoppe for alle store stevner.

Søsteren Vår har også markert seg kraftig i år. 17-åringen slo tidligere til med 52,25 meter i spyd, noe som kvalifiserer til U18-EM. Det mesterskapet skulle avholdes i Italia. Men også hun må se denne sjansen gå fra seg på grunn av viruset.

Avlyste mesterskap

Nå er både U20-VM og U18-EM er avlyst.

– Veldig kjipt, sier Vår.

– Dritkjipt at det ble avlyst, synes Håkon. Jeg skulle jo til Kenya og Vår til Italia. Jaja.

– Det er ikke noe å gjøre med, det kommer nye muligheter, supplerer Vår.

Men det trenes bra av idrettstalentene. Klubben til begge er Laksevåg. Der trener gjerne søskenene sammen når det er vektløfting som står på programmet. Håkon har egen slegge-trener, mens faren Øyvind Litland er treneren til Vår, sammen med en trener fra Laksevåg. Lillesøster, Edle på 14 år, driver med håndball, friidrett og vektløfting, men hun har ikke valgt idrett ennå.

Idrettsfamilie

Hvorfor hele familien er engasjert i friidrett er ikke så lett å svare på. Moren drev også med friidrett og landrenn da hun var liten.

– Vi har holdt på med mye forskjellig hele tiden. Jeg spilte håndball veldig lenge og sluttet for et halvt år siden. Dette var i Nordnes og så ble det samarbeidslag med Bønes. Derfor jeg begynte først med liten ball, for jeg var god til å kaste. Så ble det litt med spyd, og så ble det sånn, forklarer Vår.

Hun har trent spyd cirka i tre år. Håkon begynte med friidrett da han var 10 år, holdt opp noen år, og satset så for fullt på sleggen.

Begge går på idrettslinjen på Metis, Vår i første klasse og Håkon i siste. Noe særlig russetid på rødrussen har det ikke blitt.

– Jeg vet ikke hvor mye det hadde blitt uansett, selv om det ikke var korona. Er ikke med på russebuss. Hadde jo tenkt å møte opp på litt, men nå blir det bare å konsentrere seg om å få kneet klart igjen, være i god form og blodtent når jeg kommer til Kansas.

For til høsten venter en ny epoke i Håkons liv. Da flytter han til USA.

USA-universitet

– I august begynner jeg på University of Kansas, og skal studere biologi i tillegg til å være friidrettsutøver for Kansas University Track and Field. Da får jeg drive med idrett, delta i konkurranser og så får skolen poeng etter hvor gode prestasjonene er. Derfor får jeg dekket mye av utgiftene, sier Håkon entusiastisk.

I februar var han over og besøkte fem skoler, og det var dette universitetet som gikk av med seieren. Han måtte gjennom samtaler og vise til resultater før det ble klart at han kunne begynne.

– Vi var ganske heldige. Kom hjem igjen tidsnok før koronaen stengte grensene. Jeg valgte denne skolen fordi jeg likte godt trenerne og de hadde veldig gode fasiliteter. Og de hadde veldig gode utøvere, også europeiske, forteller Håkon.

Han vet ikke helt hva han kan forvente av skolen med 20 000 elever. Han håper og tror grensene åpner så han kommer seg greit over i august.

– Kjenner ingen norske som går der. Men tror det blir gøy!

Vår skal være med i et stevne i Oslo-området om et par uker.

– Men det blir med korona-restriksjoner. Men får i alle fall med meg et stevne, smiler hun.

Trent på alternative måter

Ungdommene har klart å holde treningen godt ved like, tross korona-stengte anlegg.

– Det har gått fint å trene, vi har funnet alternativer, sier Vår.

– De har åpnet opp i en hall i Fana for de som har tatt NM-kravet. Var litt vanskelig å få trent helt i starten, men ganske raskt klarte vi å få laget til treningsfasiliteter i garasjen til tanten vår på Askøy. Vi fikk låne litt utstyr av klubben, legger Håkon til.

Der var også Edle med, og alle søsknene fikk trent. Det blir cirka 10 økter i uken på de to eldste, det inkluderer tre morgenøkter.

Hjemmeskolen synes begge har gått fint.

– Vi har fått trent, lærerne stoler på at vi gjør det vi skal, vi er motiverte nok til det. Det har vært annerledes, men det har gått greit. Har jo også fått bedre restitusjon, mener Vår.

Håkon synes det har vært litt kjedelig, men har fått være litt sosial med venner, med restriksjoner.

Nå blir det fire år, kanskje fem på Håkon i USA.

Hva Vår vil gjøre om to år når hun er ferdig med videregående, vet hun ikke ennå.

– Men USA høres spennende ut. Tror i alle fall jeg vil ut og reise. Får høre erfaringene til Håkon, smiler hun.