Baker brød i korona-isolasjon

Linda Sørbø er amerikaneren som ble Nordnes-patriot.

I Strandgaten sitter Linda og samboeren. Han er i høyrisiko-gruppen og de har valgt å isolere seg i disse koronavirus-tider.

Hun har hatt god tid med all innetiden og kastet seg på surdeigsbaking, det er de beste brødene som finnes. For å lage surdeigsbrød, må man ha en starter. Denne «vokser» og kan deles, så hun ville gjerne dele med andre som ville bake, og fortalte dette på Nordnesrepublikkens Facebook-side. Noe mange satte stor pris på.

Linda er fra USA, og kom til Norge som utvekslingsstudent fra Universitetet i California, Santa  Barbara på 1960-tallet.

– Og her har jeg vært siden, smiler hun.

Men en link til Norge har hun hatt.

– Mine besteforeldre kom fra Oppland så jeg hadde en liten tilknytning til landet.

Hun flyttet først inn på en hybel på Fantoft og en miserabel hybel i nærheten av høyden. Etter det ble det til plassen som skulle sette spor.

Kollektiv

– Jeg flyttet jeg inn i et bokollektiv i C. Sundts gate 199.  Der stortrivdes jeg sammen med to medisinerstudenter, en psykologistudent og en sosialantropolog.

Selv er hun filalog, som er studiet av et folks språk og litteratur.

Linda ble værende, og det ble giftermål i Nykirken.

Men leiligheten skulle selges, og Linda havnet på Bønes. Der fikk hun sine to barn, som fremdeles er Bønes-tilhengere.

Til Stavanger

Så ble det noen år i Stavanger på grunn av jobb og karrieremuligheter og Linda hadde eget firma. Etter hvert var Lindas og hennes nåværende mann blitt pensjonister, og Linda ville tilbake til Bergen. Og Nordnes.

– Vi valgte å flytte fra en fabelaktig leilighet midt i Stavanger sentrum for å være nærmere barna og ikke minst barnebarna.  Barna ville at vi skulle flytte til Bønes, men jeg sa nei.  Skal jeg bo i Bergen, vil jeg bo på Nordnes.  Vi kan alltid besøke hverandre, forteller Linda, og legger til;  Det var før, dessverre.

Hun tenker på korona og selvisolasjonen.

Og Nordnes det ble.

Nesten tilbake på meteren

– Etter en del mislykkede visninger, fant vi leiligheten i Strandgaten.  Dagen vi flyttet inn, gikk jeg ut på altanen og stor var forbauselsen da jeg oppdaget at nærmeste nabo ut mot sjøen var – ja nettopp – C. Sundts gate 199.  Til og med samme etasje.  Vet ikke hvorfor jeg ikke tenkte på den muligheten tidligere, men en hyggelige oppdagelse var det.

Nå blir det en stund til verden blir normal igjen, og hun får treffe barn og barnebarn på en skikkelig måte. Leiligheten i fiskerlandsbyen på Tenerife må også vente.

– Men jeg har funnet ut at jeg kan tørke starteren til surdeigen, og den skal jeg ha med meg neste gang vi reiser dit!

Baking har alltid vært en interesse hos Linda.

Har fått med seg noe

– Da ungene var små gikk det mye i kaker og cookies i tillegg til brød.  Nå blir det bare brød og de rettene man kan lage av brød.  Surdeig krever pleie og akkurat nå har jeg plenty av tid til å pleie ‘»mine babies».  Jeg deler ut overskudd fordi det er synd å kaste og surdeigen er en sulten vekst.

De plukket også bær og det stod også hjemmelaget syltetøy på bordet da ungene var mindre.

– Det tok en brå slutt da de etterlyste kneip og kjøpesyltetøy!  De mer enn antydet at de var «mishandlet» i forhold til sine venner som fikk kjøpebrød og -syltetøy!  Og nå kverner min sønn høyrygg til familiens hamburgere og konen baker brød!  Eldste barnebarn baker kaker og brownies….  så noe gikk i arv allikevel, smiler Linda.

Så det viser seg at til og med dine nye landsmenn kan bli Nordnes- patrioter.