Et brev om stolthet

Restauranteier Stefano Tavassi til alle sine venner på Nordnes.

Kjære venner, det er uvirkelig å tenke på at bare i løpet av de siste uker er manges smil – ute og hjemme – blitt borte, den tynne grensen mellom tvil og trygghet er brutt. Vår trygge tilværelse i vårt tilsynelatende sterke og velorganiserte samfunn har delvis falt sammen på kort tid. Og latt oss igjen frustrerte og redde, og nesten ute av stand til å snakke og agere, bevege oss og puste. I større og mindre grad har en ny virkelighet åpnet seg for mange av oss.
Om morgenen – uten jobbstress – hører vi meldinger på TV og radio, leser aviser, spiser frokost med barna, – det eneste flotte i disse bekymringsfulle dager: tid …. tid ….. tid. Alt går roligere, lekselesing med barna gir oss innblikk i deres intellektuelle utvikling, og vi blir mer oppmerksom på de små, men viktige ting i livet. Barnet ditt hører etter og lærer, og vi lærer begge noe om den nye verden. Hvem kunne trodd at hverdagen skulle endre seg så mye på kort tid: at det å stå for hjemmeundervisning skulle bli noen timers distraksjon fra vår uro og tanker om mulige tap. Men positive tanker om at alt skal gå bra, blir ubønnhørlig etterfulgt av gnagende spørsmål: Hva skal vi gjøre? Hva skal det bli med oss og arbeidet? Hvordan skal vi overvinne denne utfordringen? Hvordan skal nasjonen handle? Hvordan skal det gå med økonomien? Det er på sin plass å spørre slik, – det får oss til å resonnere, liste opp, forkaste og etterprøve hvor vi kan ha tatt feil. Slå fast at nå er det ikke snakk om skyld, ingen av oss har bevisst gjort feil. Et sjokk som bit for bit går opp for oss, men tida har ikke tid. Tilbake til realitetene. Helse går framfor alt, og vi vet at vi ikke kan ta penger med oss i grava. Men et menneskes verdighet omfatter også dets arbeid.

Til dere kjære venner sier jeg: Vi vet at dere savner oss, og vit at vi savner dere med deres smil, historier, klemmer og kyss og spøkefulle kommentarer. Og de oppmuntringene vi fikk til å fortsette på den veien vi nylig hadde startet på med deres støtte, og med vår innsatsvilje, glede og energi. Vi er alle ulike, men vi utfyller hverandre. Det er gjennom samarbeid vi kan bli en sterk enhet. Men den realitet som treffer oss «midt i fleisen» gjør det vanskelig å vite om vi greier å holde restauranten åpen, og om vi skal se hverandre igjen og ha glede av hverandres selskap.

Til dere kjære venner. Takk for de mange oppmuntrende telefoner og meldinger. Jeg og min søster takker dere dypt og hjertelig. Dere har rørt oss ved å vise medfølelse og sympati, som bare venner kan gi. Til tross for ubehag og frykt for usikkerheten i dagens situasjon, tror vi fast på at det nå er tid for å stå samlet og vise hva godt som bor i oss. Kanskje har vi knapp tid.

La oss stå samlet for at Nordnes igjen kan blomstre, med sine lokale virksomheter og aktiviteter. En enslig butikk gjør ingen handlegate. Men sammen; fra fruktkiosk til London beauty, fra frisør til Multiform, Power til Nille, fra Kathryn Nordgard til kvinnemote, fra Duxiana til Creperie, fra Malcom Art Gallery til Dromedar kafe, og alle de andre handlende og beboere i Strandgaten. Akkurat slik: Ikke hver for seg, men alle i sammen med hver vår ulike stil og aktivitet, – vi er limet som skaper enhet.

Dessverre er det blitt en daglig kamp mot tiden. Regninger fortsetter å komme; husleie, strøm, varer og utstyr, – kontrakter må holdes. Økonomien skaper bekymring, frustrasjon og usikkerhet. Når skal dette ende? Når skal det svinge seg opp igjen? Hvilke tiltak kommer regjeringen med for å hjelpe oss småbedrifter? Hvor mye og når? Tida er en tyrann, og kanskje er det allerede for sent for noen.

Jeg holder ut, for å kunne fortsette å arbeide i min restaurant, og håper å kunne stå imot. Jeg vil gjerne fortsatt være her i Strandgaten 96 når forholdene igjen normaliseres. Det håper og ønsker jeg. Da må vi små forretningsdrivende samle restene, brette opp ermene og starte på nytt med ny giv. Som før må vi utvikle nye ideer og hver dag kjempe for å sikre arbeidsplassene. Vi er slike som aldri gir oss, og med felles innsats sammen med medarbeiderne vil vi realisere våre drømmer. Som selvstendig næringsdrivende kan det bli lange arbeidsdager, og absolutt mindre hjemme- og familie-tid enn i disse dager. Dag og natt må en tenke på alt som må ordnes og tilrettelegges for at kundene våre kan bli tilbudt noe godt, noe nytt og noe vakkert.

Vi er ikke et investeringsfond, men kvinner og menn som ved daglig krevende arbeid bidrar til samfunnets og fellesskapets beste. Vi er genuine, ikke glem det. Vi kan ikke la oss slå ut, etter å ha ofret så mye innsats og tid. Vi har en visjon om å fullføre et prosjekt. Nordnes vil bli en hage uten blomster viss vi ikke holder ut i fellesskap. Bare ved å stå sammen og konkret organisere oss kan vi bidra til at Nordnes blomstrer. Denne vanskelige tid må ta slutt, og vi må være klar til aksjon. Det har jeg tro på, og det vil jeg være med på.

Resistiamo! Andra tutto bene! – Stå på ! Det skal gå godt!

Klem fra Stefano Tavassi.