Det er tid for å tenke

Koronadikt fra Eduardo «Doddo» Andersen.

Det er tid for å tenke på treningsinstruktøren.

Det er tid for å tenke på legen i karantene.

Det er tid for å tenke på stuepiken og frisøren.

Og artisten som har mistet sin scene.

Det er tid for å tenke på menigheten som savner presten.

Det er tid for å tenke på spilleren som har mistet laget.

Det er tid for å tenke på hotellet som har mistet gjesten,

og beileren som har mistet draget.

Det er tid for å tenke på dem som ikke har noen.

Det er tid for å tenke på den single og den ensomme.

Det er tid for å tenke på kafeen og kroen.

Og på alle lokalene som står tomme.

Det er tid for å tenke på eleven som savner kameraten.

Det er tid for å tenke på skolen som er blitt digital.

Det er tid for å tenke på foreldre som står i spagaten

og krangler på et stadig mindre areal.

Det er tid for å tenke på bedriften som er lagt i grus.

Det er tid for å tenke på dem som hjelper deg i butikken.

Det er tid for å tenke på dem som jobber på sykehus.

Og alle menneskene i statistikken.

Det er tid for å tenke på alle du har kjær.

Det er tid for å tenke på din gamle far og mor.

Det er tid for å tenke på tsunamien som er her.

Og legger en verden i respirator.

Det er tid for å tenke på alle de isolerte.

Det er tid for å tenke de som må klare seg selv.

Det er tid for å tenke på de underprivilegerte.

Og de som ikke får ta farvel.

Det er tid for å tenke, tiden er overmoden,

på overforbruk og økologisk krise.

Det er tid for å tenke på klima og kloden,

og om hvordan vi skal unngå en reprise.

Det er tid for å tenke på dem som må vandre.

Det er tid for å lytte, ta et steg tilbake.

Det er tid for å ta vare på hverandre.

Og det gjelder i særdeleshet de svake.