Livet i republikken

Sunniva Indrehus sender situasjonsrapport fra Paris, dagen før storstreiken tirsdag.

For 12 dag på rad holder transportstreiken i Frankrike stand. Den nye snakkisen mellom kollegaer og fremmede man slår av en prat med i løpet av dagen er: hvor lang tid brukte du på å komme deg til jobb i dag? Bare 2 timer? Da stod du vel opp tidlig? Klokken 6, ja. Det er jo ikke så ille.

Den franske regjering vil reformere pensjonssystemet for å gjøre det mer bærekraftig med generasjon babyboom som begynner å bli gamle. Forslaget skal etter planen ikke stemmes over før i begynnelsen av februar 2020, men statlige ansatte over hele landet har protestert høylytt siden 5. desember. De mest synlige streikende er ansatte i SNCF og RATP (offentlig transport selskaper).

På perrongene til RERene (togene ut til Paris forstander) og på metrostoppene (inne i Paris) hersker det totalt kaos. Den sterkeste får komme med toget. Ingen køsystem. På de store stasjonene står politiet og bevæpnede vakter klare for å passe på at det ikke skapes mer kaos enn nødvendig og at folk for gå av toget før noen nye prøver å gå på. 1/3 busser kjører som planlagt. 2/16 metrolinjer inne i Paris er de eneste transportmiddel som kjører under bakken som normalt. Ellers er går 1/2 tog i timen fra klokken 6.30-9.30 om morgenen og klokken 16.30-19.00 om kvelden. Hvis du ikke har bil og mister siste tog hjem må du gå, sykle, ta taxi, ta sparkesykkelen eller forsøke å presse deg inn i en buss. I helgene har transporten bare vært tilgjengelig mellom klokken 13.00-18.00.

Forrige uke jobbet jeg 6 timer mindre enn vanlig. Noen offentlige skoler har vært stengt siden begynnelsen på streiken. Eksamener og undervisning blir avlyst fordi studentene ikke klarer å komme seg dit. Selv om streiken er forferdelig irriterende for alle som vil bevege rundt utenfor sitt hjem, virker det som at den har bred støtte blant “folk flest». I følge Le Monde kan f.eks. lærere på grunnskolenivå komme til å miste så mye som 30% av pensjonen sin i det nye systemet.

I morgen er det varslet en ny stor demonstrasjon. Noen tror at regjeringen kommer til gripe inn før jul. Andre sier at de tror streiken kan vare helt frem til den endelige pensjonsreformen er vedtatt. Som en arbeidsinnvandrer fra lille Norge forstår jeg at jeg ikke forstår reglene for hvordan den franske republikk reformerer seg.

Jeg håper bare inderlig at jeg kommer hjem til min republikk for å feire jul til helgen.

Fra Paris

Sunniva Indrehus
PhD-stipendiat på Sorbonne