«Hva blir avkriminalisert neste år?»  

En junidag på Nordnes; da «Nærpolitiet» avkriminaliserte innbrudd og skadeverk.

[Leserinnlegg]

Den skitne hettegenseren var trukket tett over hodet. Pusten gikk tungt og pupillene mikroskopiske etter formiddagens inntak. Han visste ikke hvor han var – men for ham var «målet» det eneste som betydde noe. Alt annet var uvesentlig, og hans eneste prioritet denne solrike og varme ettermiddagen lå fast. Brekkjernet fikk tak under en planke, han la tyngden på og bordgangen brast med en spjærende lyd. Nytt bord – lettere denne gangen – og ny lyd. Hånden når dørslåen som med stor møye ble trukket til side. Døren gikk opp. Nytt hinder: En massiv kjellerdør. Flere solide spark med og uten tilløp, sprenger lås og slå. Arbeidet er tungt, hjernen har stengt for alle kognitive prosesser og lydene trenger ikke lenger inn. Kjelleren er mørk, han løper inn og snubler i materialer, utstyr og elektroverktøy. Kommer forbi og entrer en smal trapp opp mot første etasje. Hit når ikke lyset lenger, men han kjenner at døren videre opp er helt glatt, uten håndtak og at slagretningen er mot ham selv – mot kjelleren. Han kommer ikke videre! Erkjennelsen er ubevisst, men han vet at han må prøve et annet sted. Fort! Snur seg i den mørke trappen, snubler og faller de siste trinnene ned i kjelleren. Får endelig med seg det tunge brekkjernet gjennom ødelagte dører – ut mot lyset og varmen i junidagen.

Denne hendelsen utspilte seg ved et idyllisk Bergenhus på Nordnes, der hvor boligene ligger tett i tett. Klokken var mellom 1700 og 1900 den 18.juni. Ingressen ovenfor forteller bare en liten del av historien. I virkeligheten var dramatikken langt mer alvorlig. Kanskje livstruende. Alene i huset befant det seg en ung kvinne. Hun gikk ned i kjelleren for å sette på en klesvask. Oppdaget umiddelbart ødelagte dører og rotet i kjelleren, løp opp kjellertrappen igjen og fikk låst døren til første etasje etter seg. Skrekkslagen innså hun muligheten for at noen kunne ha gjemt seg i den mørkeste delen av kjelleren og fortsatt var i huset. Ringer sin mor og forklarer redd hva som har skjedd. Mor ringer politiet 02800, men får ikke svar og slår 112. Får beskjed om å undersøke kjelleren sammen med datteren og å ringe tilbake på 112 «dersom det var gjerningsmenn på stedet».  I en tilstand som det er lett å forestille seg, undersøker mor og datter de mørkeste krokene og konkluderer med at «vedkommende» har forlatt stedet. Dette meldes tilbake til politiet som avslutter med at de har ikke kapasitet til å sende noen («spesielt da ingenting var tatt»).

Forholdet ble naturligvis straks anmeldt til Vest politidistrikt. Henleggelsesbeslutningen kommer raskt tilbake: «da det ikke er kommet fram nok opplysninger til å identifisere gjerningsmannen». Politiet kom altså aldri til denne kriminelle handlingen – et innbrudd/skadeverk med brekkjern og innsparking av dører på høylys dag og som med stor sannsynlighet har generert støy og visuelt blitt oppfatte som unormal oppførsel. Med direkte utsikt til innbruddsstedet fra et hundretalls kontorarbeidsplasser i de seks etasjer høye byggene tjue meter unna. Kanskje noen der arbeidet overtid?

Henleggelsen ankes til Hordaland, Sogn og Fjordane Statsadvokatembeter. Også her jobbes det forutsigbart. Brevet fra statsadvokatembeter er kort og uten begrunnelse:

«Sendes med vedlegg til Vest politidistrikt, i det jeg ikke finner grunn til å omgjøre politiets henleggelsesbeslutning. Klager er underrettet om avgjørelsen ved kopi av denne påtegning. Avgjørelsen kan ikke påklages, jfr. straffeprosessloven § 59a siste ledd.»

Vest politidistrikt har altså avkriminalisert det som loggføres som «innbrudd/ skadeverk». Selv om hendelsen potensielt innebar fare for liv og helse for husets beboer(e). Med gjentagelsesfare i form av en ustabil gjerningsperson. Avkriminaliseringen gjelder muligens bare i visse områder av Bergen (i en tilsvarende hendelse i Askvoll rykket en patrulje ut og startet etterforskning umiddelbart etter oppkall). Hvilket grunnlag denne selektive avkriminaliseringen er tuftet på, er ukjent. Straffeloven gjelder fortsatt, Justisministeren og Politidirektoratet har heller ikke ytret seg om endringer i «Nærpolitiets» arbeid som vil kunne gi alvorlige konsekvenser for publikum – alt etter hvor du bor. Men det er klart at Vest politidistrikts holdning åpner for at innbrudd kan begås fritt – sakene legges uansett bort. Hva tror politiet dette avstedkommer med hensyn på kriminell frekvens og publikums trygghetsfølelse – for ikke å snakke om respekten for etatens arbeid?

For samfunnet er det er dyrt å drifte en ordensmakt med voldsmonopol. Den observante borger, har kanskje de siste årene registrert en kraftig dreining blant brorskapet av politikere på Stortinget. Fokus og ressurser er nå satt på å regulere adferd gjennom å gi økonomiske sanksjoner for brudd på lover og regler. Bøter er det som gjelder nå! For eksempel: Fartsbøter, promille, bedrageri, knivbæring, hatytringer, økonomisk kriminalitet, skattesvik osv. Bøter gir klingende mynt i statskassa. Etterforskning, varetekt, forhør, soning, ettervern m.v derimot, er en økonomisk belastning for staten og skal derav kun benyttes for de groveste, kriminelle handlingene. Så hvem bestemmer hvor grensen skal gå? I dette tilfellet har Vest politidistrikt og Statsadvokatembeter tatt avgjørelsen selv.

Hva blir avkriminalisert neste år?

Karl Ivar Larsen