Kommunen svarer på kritikken.
Den oppgraderte Holbergsallmenningen ble åpnet med brask og bram i august i år da den var ferdig oppgradert og klar med bossnedkast. I tillegg er det kommet elbil-ladeplasser, mer grøntareal og nye plasser for bildeling. De aller fleste synes det er en betydelig forbedring av området. Men ikke alle får ta del i alt det nye.
Arve J. Nilsen er rullestolbruker og bor i området. Pensjonisten har blant annet jobbet hos Fylkeskonservatoren, Carte Blanche og hos Byantikvaren. I 2005 skrev han en artikkel om kulturminnevern og universell utforming som ble godt mottatt. Siden har han vært rådgiver i mange saker og holdt foredrag om tilgjengelighet/universell utforming. Han var også med i arbeidsgruppen som for Miljøverndepartementet, laget NOU «Kulturminnevern og Universell utforming. Et prosessverktøy».
Han ville se denne fantastiske oppgraderingen, og tok turen til «nye» Holbergsallmenningen like etter åpningen. Men etterpå skrev han frustrert et innlegg på Facebook:
Jeg «gikk» derfra med min rullestol..trist og irritert: Trapper og kanter gjør dette til et ubrukelig sted for rullende borgere (rullator, barnevogn, rullestol feks) og stedet står frem som en designet og planlagt(?) ekskluderende installasjon. Har man i det hele tatt sett på tilgjengelighet og inkludering av alle her? Jeg så i alle fall noen «inviterende» muligheter som kunne vært gjort. Blir så skuffet over at politikere og planleggere kan skryte av dette uten i det hele tatt å beklage at ikke alle er velkommen! Bergen kommune og prosjektansvarlige bør virkelig utvise større vilje og kreativitet til å lage en BY FOR ALLE! Sånn..nå er det sagt
Nordnesrepublikken tok frustrasjonen videre til Bergen kommune og spurte hvorfor nedkastene ikke er universelt utformet og dermed tilpasset rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede.
Svært bratt
Utbyggingsansvarlig, BIR Nett AS, Ørjan Johan Mjøs forklarer at nedkastene tilknyttet bossnettet må stå på tilnærmet flat bakke, dette er styrt av de forskjellige tekniske installasjonene som er under selve nedkastet.
– Holbergsallmenningens øvre del er svært bratt, for å kunne etablere nedkast her måtte det bygges et platå som jevner ut den bratte bakken. Dette gjør det krevende å bygge området slik at det blir trapperfri adkomst.
Det er i dag montert trapper på «begge sider» av nedkastene, den ene siden kunne i stedet for vært bygges som trappefri bakke. Tilbakemeldingene fra våre rådgivere er at bakken er for bratt til å kunne tilfredsstille kravene til rullestol og snuhammer til den. Jeg forstår at det kan være forvirrende når en ser elektriske rullestoler som kjører i slike bratte bakker, sier Mjøs.
Plassering av nedkastet tilknyttet bossnettet er ikke direkte omtalt i plan og bygningsloven.
– Det ble derfor i en tidlig fase utarbeidet retningslinjer for etablering av nedkast som er vedtatt av Bergen bystyret. Et av punktene er: «Alle brukergrupper skal ha tilgang til nedkast i nærheten som de kan bruke ut fra sitt funksjonsnivå. Tilgjengelighet skal sikres på best mulig vis ut fra forholdene på stedet.»
På Holbergsallmenningens nedre del, og på Klosteret finnes nedkastgrupper som er tilpasset universell utforming, på disse stedene er det også plassert ut nedkast returpunkt for glass- og metallemballasje, forklarer Mjøs og legger til at det er svært viktig for dem at alle brukergrupper får god tilkomst til bossnettet.
Ta kontakt
– Før oppstart får alle kundene våre tilsendt informasjon, ved oppstart av alle nedkast er vi i gaten «som et mobilt kundesenter» der vi besvarer de spørsmål kundene våre måtte ha. Vi har også egen BIR-app, nettside, facebook og et kundesenter som kundene kan ring til. Har du fått tildelt et nedkastpunkt som ikke passer til deg pga. dårlig utforming, ber vi om at du kontakter oss slik at vi kan finne en løsning, oppfordrer utbyggingsansvarlig Mjøs.
Arve J. Nilsen har sett svaret og mener i utgangspunktet at dette er et svar som er viktig å ha for å sikre brukelighet for alle. Men mener at det lett blir sånn at når ønsket om universell utforming med de spesifikke krav til for eksempel stigning eller hvor bratt det skal være ikke kan oppfylles, fører det til at ingenting blir gjort. Men Bergens topografi, smitt og smau og allmenninger er jo ikke i samsvar med de ideelle kravene. Det betyr at Bergen per definisjon ikke er universelt utformet.
Bergen er ikke flat
Men likevel er Bergen i stor grad tilgjengelig, mener Nilsen.
– Men vi kan bruke den likevel. Og da tenker jeg at man må ta utgangspunkt i de faktiske forholdene og maksimere tilgjengelighetsmulighetene. Her for eksempel går det an å lage en rampe som selv om den ikke tilfredsstiller plan- og bygningsloven eller tekniske forskrifter sine krav, vil være en rampe som i utgangspunktet vil fortelle at «Vi har tenkt på de som ikke kan gå i trapper.» Vi har tenkt på at vi vil gjøre det så godt som vi kan.
Så er det dumt for de som ikke får til å bruke den likevel, men sånn er Bergen. Vi må bare forholde oss til den faktiske situasjonen. Så i stedet for å ikke gjøre noen ting, så bør vi gjøre så godt som vi kan. Det synes jeg er et veldig godt utgangspunkt og grunnholdning som sender signaler om at Bergen så godt som mulig vil ønske alle velkommen, i alle tiltak, mener Nilsen
– Kommunen sier at det er tilpassede nedkast på nedre Holbergsallmenning og oppe på Klosteret. Det er ikke langt unna, er ikke det godt nok tilbud?
– Jeg tenker da at personer i en litt dårligere rullestol enn jeg har nå eller for eksempel med rullator som skal kaste bosset her, må enten kjøre ned den alt for bratte Holbergsallmenningen, eller opp den bratte bakken til Klosteret. Den er brattere enn rampen her ville blitt. Skal man tenke sikkerhet, så må man få noen andre til å kaste bosset sitt i stedet for å utsette seg for de bratte bakkene.
Jeg mener det handler om menneskeverd og opplevelsen av å være en inkludert del av det samfunnet vi lever i, mener Nilsen.
Gir råd
– Har du noen råd til kommunen?
– Det er å ikke følge de tekniske forskriftene så slavisk at man ender opp med å ikke kunne gjøre noen ting. Men at man i stedet søker å gjøre det så godt man kan selv om det ikke alltid tilfredsstiller alle tekniske krav.
Å si at det finnes alternativer som er universelt utformet – et annet sted (i bunnen eller på toppen av en bratt bakke), som er i seg selv vanskelig å komme til er ikke noe godt forslag eller en god løsning, synes jeg, og Nilsen eksemplifiserer dette med at det for eksempel er en dårlig løsning å installere HC-toalett i 2. etasje uten heis.
Nilsen mener at når man lager en slik installasjon som den på Holbergsallmenningen, må man spørre, trengs det trapper på begge sider, er det så mange som kaster bosset? Eller kunne man laget den rampen som han synes man kunne få til, selv om den er litt for bratt i følge forskriftene?
– Jeg tenker også at nedkastene kunne med fordel vært flyttet litt lenger opp, slik at de ikke stod nede i bakken, men det er sikkert en god faglig begrunnelse for den plasseringen de har fått, sier Nilsen, og slår fast at det viktigste er signalene man sender om at man tenker på alle. At man søker å maksimere tilgjengeligheten.
Det er ikke første gang Nilsen har påpekt at tilbud er utilgjengelige for bevegelseshemmede. Det var nemlig han som direkte er årsaken til at vinmonopolet i Valkendorfs gate har fått rullestolrampe.
– Jeg måtte i lengre tid, nesten tre år, stå utenfor og vinke på betjeningen når jeg ville handle. De måtte komme ut og spørre hva jeg ville ha. Det er ikke alltid like lett å bestemme seg, så de måtte gjerne ha noen turer ut og inn før jeg ble fornøyd. Samtidig kontaktet jeg ledelsen i Oslo, påpekte utilgjengeligheten og kom med forslag til hvordan dette kunne løses. Etter mye om og men, og noen mislykkede forslag ble denne nye trinnfrie inngangsrampen, bygget.
Det samme gjelder den alternative hovedinngangen/ rullestolrampen på baksiden av Tinghuset. Nilsen ble bedt av Statsbygg om å utrede en tilgjengelighetsløsning til dette staselige bygget. I samarbeid med arkitekt Torstein Skauge i Rambøll ble denne flotte og inviterende alternative hovedinngangen, designet og bygget.