Didrik forsker på bæsj i skjell

På overflaten kan man fnise litt av at Didrik analyserer bakterier fra bæsj, men bakteppet er mer enn alvorlig nok.

Antibiotikaresistente bakterier er en av de største helseutfordringene i verden i dag.

– Dersom man ikke lengre kan bruke antibiotika til å behandle infeksjoner, så blir sykdommer fort mye farligere for folk enn de er i dag, forklarer Didrik.

– Plutselig kan et lite kutt i fingeren være nok til å bli alvorlig syk.

Resistens kommer ut i havet med kloakken

Mesteparten av forskningen på antibiotikaresistens har handlet om mennesker og dyr.

– Men vi vet for lite om hvordan slike resistente bakterier sprer og utvikler seg i miljøet. Det er det jeg forsker på, hva som skjer med disse bakteriene når de havner i havet, forteller Didrik.

Kloakk havner nemlig ofte i havet til slutt.

Det kan komme fra vanlige hjem, sykehus og gårdsbruk. Kloakken kan inneholde både tarmbakterier og rester av antibiotika.

Bakteriene som er inne i denne «smørja» kan derfor utvikle antibiotikaresistens selv.

Hemmelig agent: Skjellet

Didrik har i sin doktorgradsavhandling undersøkt om tarmbakterier i skjell er resistente mot antibiotika.

Skjell er en utmerket, liten «agent» som avslører om det er kloakk i vannet i et område, og om det er resistente bakterier der.

– Skjell filtrerer og fanger opp partikler, som bakterier, fra vannet rundt seg. Bakteriene kan stamme fra mennesker, husdyr eller ville dyr, som fugler og sjøpattedyr.

– Ved å bruke skjell kan vi sammenligne ulike kystområder, og se hvor det er mange og få resistente bakterier. Det igjen gjør at vi kan vurdere om sjømaten er trygg å spise.

Forsker Grand Prix blir arrangert i Bergen 25. september. De to beste forskerne går videre til den nasjonale finalen i Stavanger 28. september.

Innlegget er gjengitt med tillatelse fra hi.no.