Hvilket samfunn drømmer vi om?

– Hvordan skille samtalene seg i Bergen fra det dere har opplevd ellers rundt i landet?
– De to siste årene har vi holdt nesten 100 Idealstaten-arrangementer i mange ulike byer og tettsteder over hele landet, fra Kirkenes til Kristiansand, og det er klart at det er lokale forskjeller. Spesielt når det kommer til Bergen, hvor den lokale identiteten er så sterk. Men når det kommer til stykket, er det overraskende hvor små forskjellene egentlig er, ikke bare mellom ulike steder men også ulike aldre, klasser, kjønn, yrker, livssituasjoner osv., forteller Branko.

Prosjektet er todelt.

– For oss er det viktig å påpeke at det er to faser i dette prosjektet. Den første handler om møtepunkter, om kontakt, hvor vi som kunstnere kan få høre hva folk har å si.
Andre fase foregår i atelieret. Der gjør vi materialet fra samtalene om til malerier, i form av faner og våpenskjold for fremtidens idealstat. Faner og våpenskjold er symboler som sier noe om vår kollektive identitet. Vi har dukket dypt inn i symbolene, fanene og heraldikkens historie – på buekorpsmuseet kommer vi til å snakke mer om dette, sier Agnes og Branko legger til at neste år planlegger de å reise tilbake til de samme stedene med en turnerende utstilling av faner og våpenskjold.

– Vi planlegger også en bok som vil bli en form for oppsummering av prosjektet.

– Føler dere at samtalene dere har med folk, endrer folks oppfatning på noe vis?

– Samtalene har helt klart endret vår egen oppfatning. De har gjort oss mer optimistiske. Vi håper at Den norske idealstaten også endrer noe for de som deltar, men det vet vi ikke. Det virker som at folk føler at deres tanker og ideer teller, og det gjør de jo så absolutt! Det er en ære å lytte til og synliggjøre dem i form av kunstverk, mener Branko.

– Vi tenker at vi burde ha flere offentlige arenaer hvor folk uformelt kunne møtes og diskutere sine ulike synspunkter, legger Agnes til.

– Er det noen fellesmeninger som går igjen når folk skal beskrive sin idealstat?
– Ja, faktisk er det én idé som går igjen, som over 80% av deltagerne snakker om, og det er gjerne det første de sier. De ønsker seg en idealstat hvor folk har flere muligheter til å treffe hverandre – dvs.  flere møtesteder. De ønsker seg også mer tillit og respekt, fellesskap og samhold. Folk fra alle aldersgrupper og samfunnslag, fra hele landet, vil gjerne tilbringe mer tid sammen med andre. Ikke for å gjøre noe spesifikt, men fordi det har en verdi i seg selv, forteller Agnes.

Branko mener dette er grunnen til at de sier at prosjektet har endret dem.

– Når vi ser på TV og leser nyhetene, kan vi få et ganske negativt inntrykk av menneskeheten. Til tider kan det se litt håpløst ut. Men så snart vi begynte å reise rundt og faktisk snakke med folk, å snakke om «et vanskelig og stort tema», innså vi at det er en helt annen virkelighet der ute. En virkelighet vi tror mange beslutningstakere og folkevalgte kunne ha godt av å oppdage.

Nå kan du treffe kunstnerne på Buekorpsmuseet tirsdag 17. september klokken 1900.

Det blir presentasjon av prosjektet «Den norske idealstaten», om hvor motivkretsen i faner og våpenskjold kommer fra og hva den betyr, og diskusjon om hvilken rolle disse spiller og kan spille i dag, og etterpå blir det mulighet for å delta i prosjektet.

Med utgangspunkt i samtalene, skaper kunstnerne i etterkant kunstverk i form av faner og våpenskjold – slik buekorpsene har brukt faner til å synliggjøre sin eksistens og identitet. Disse kunstverkene blir stående som sterke illustrasjoner på hvilke verdier som er viktige for oss i dag.

– Vi kommer også til å være på Lampemannen bar, lørdag 21. september fra klokken 1800 – 2000. Da er bare å komme innom for å snakke med oss og ta del i prosjektet, avslutter kunstnerne.