
Hunden Aina blir gjerne med Robert Vennström på tur. Foto: Eva Johansen
Robert Vennström slepper sitt sjette album og har sleppfesten lørdag.
Det var kjærligheten som brakte ham til Bergen en novemberdag i 1993. Anne Devik eide et halvt hus i Claus Frimanns gate, og der flyttet kjæresten fra Sverige inn. Robert Vennström er oppvokst i Hagfors, Gällivare, Sunne og Karlstad, og flyttet senere til Göteborg, Stockholm och Västervik. Og så Nordnes.
– Med på flyttelasset var blant annet ihjelfrosne potteplanter. De klarte seg ikke på den kalde Hardangervidda. Og med på lasset hadde jeg en gitar, husker Robert.
Musikk har alltid interessert Robert. Og det har vært kjærligheten som har drevet han der også. Kjærligheten til sitt eget morsmål.
– Min første gitar fikk jeg av mamma da jeg var 15 år – på avbetaling. Men da måtte jeg lære meg sangen «Beatrice Aurore». Men den var for vanskelig, syntes jeg den gangen. Det fikk holde med «En sjöman älskar havets våg», landkrabbe som jeg var.
Siden har jeg hatt mange gitarer, helt sikkert flere enn jeg har hatt gitarsoloer, smiler musikeren.
Opptur, nedtur og opptur
Egentlig hadde han tenkt å slutte å spille da han kom til Bergen.
– Jeg hadde ikke hatt så stor suksess med mitt skaperverk. Joda, jeg både skrev, spilte og sang egne sanger og andres låter og hadde opptrådt i radio flere ganger. Jeg debuterte blant annet som trubadur i Radio Värmland. Men etter å ha tapt en avstemming med plateselskapet Sonet, gav jeg mer eller mindre opp. Selvtilliten hadde fått en knekk, og jeg liksom «forvant» i mange år, forteller Robert.
Robert ble syk og fikk diagnosen psykotisk, med paranoide drag.
– Det er en sykdom eller tilstand jeg har lært å leve med. Hodet mitt er av og til som er radio på feil bølgelengde i forhold til den som vil nå meg.
Men så snudde det. Paret i Claus Frimanns gate skulle ha barn.
– Unn kom til verden 14 dager over tiden, en januardag i 1994.
Tilværelsen ble lysere.
To år senere flyttet Ole Amund Gjersvik till Claus Frimanns gate.
Tok frem musikken igjen
– Vi ble venner og en kveld vi satt hos han, spilte jeg et dusin av mine sanger for ham. Han oppmuntret meg til å ta frem igjen musikken og begynne å spille igjen, minnes Robert.
Og slik ble det.
Nå gir han ut sitt sjette album på Ole Amunds plateselskap, og sleppfesten er lørdag 14. september.
De siste fem albumene har Robert Vennström produsert sammen med «trekkspilleren» Heine Bugge som også har bodd i Claus Frimanns gate.
– Vi har inngått ett slags Duo partnerskap. Først kalte vi oss Duo Frimann, men gikk over til å hete Vennström&Bugge. På nettet er det helt korrekte Robert Vennström&Heine Bugge.
Og det har gått veldig bra. Det forrige albumet duoen ga ut, ble belønnet med Norsk kulturråds produksjonsstønad på 90 000 kroner.
Don Quijote og hans væpner
– Jeg ble så overrasket og glad da jeg leste en anmeldelse av en av våre CD-plater, der vi ble kalt den «svensk-norske» visepoesiens Don Quijote og hans væpner. Under hele min ungkarstid har jeg hatt en plakat i firefarges trykk av et maleri av den franske billedkunstneren og satiretegneren Honoré Daumier. Bildet forestiller Don Quijote og hans væpner Sancho Panza ridende i måneskinn.

Robert alias Don Quijote: Denne bronsehesten står på torget i Sandane i Nordfjord. Familien Devik har sine røtter i Gloppen og der er de ofte på besøk, om sommeren mange uker i strekk. Foto: Privat
Helsen gjorde et krumspring i fjor igjen, og Robert fikk kjenne kreften som mange andre. Galgenhumor har musikeren absolutt og vi kan lese på hans hjemmeside;
Ett plus kan vara, galghumoristiskt sett, att denna sjukdom gör så att hyggligt folk helt plötsligt börjar att tycka synd om mig. Och då kommer måhända nedlastningen av mina verk att öka – lavinartat. Så kom igen! Här finns mycket att ta del av!
Att sedan våga leva vidare, och inte bara av gammal vana, handlar för min del mycket om lust – och tillit.
Så ge gubben Robert en chans! Det förtjänar han och hans lekkamrater.
Det siste albumet er en dobbel-CD og har 36 sanger. CD-en har tittelen «Tillit». Tre låtene har Bergen som bakteppe, «Bergen by, 60 grader nord, 5 grader øst», «Till Gerda» og «God natt».
Sleppfest lørdag
– Så, gott folk, välkommen till sleppefest, lördag den 14. september klokken 1900 i Roald Mikkelsens Hi-Fi butikk, Renaissence Audio, på Stöletorget (Steinkjelllergaten). Roald, även han boende på Nordnes, önskar alla välkomna till hans «sjappe» – även om du inte bor på Nordnes, avslutter Robert, som ikke har sluppet en tone av sin svenske dialekt, tross 26 år i Bergen.
Vi tar med de to første versene på «Bergen by, 60 grader nord, 5 grader øst».
Den här sången om Bergen skrevs igår kväll
av ”en svenske med et liv med alt på stell”.
Det handlar lite om regnet och bergen runt omkring
och att ströva på Torgalmenningen och tänka på just ingenting.Sången om Bergen, en årstid, välj vilken du vill?
Är våren bättre än hösten, då ska det go ́ väder till!
Jag har bott här i snart 25 år och vet hur det kan va ́!
”Ikke kødd med solskinn”, det gör en bergensare extra gla ́!
Legg igjen en kommentar