Landemerke under oppussing

En etterlengtet rehabilitering av Klosteret 17 er startet.

Midt på Holbergsallmenningen ligger Klosteret 17, eller Hordaland kunstsenter, som det sies på folkemunne. Men huset huser mer enn kunstsenteret. Det er Stiftelsen Klosteret 17 som eier og forvalter huset og har som formål «å stille lokaler til disposisjon for Hordaland kunstsenter, herunder lokaler for Bildende Kunstneres Forening Hordaland og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge til fremme av de nevnte organisasjoners formål». I tillegg leier Foreningen nyMusikk Bergen samt Transiteatret kontorer.

Stiftelsen Klosteret 17 styres av representanter fra kunstnerorganisasjonene Bildende Kunstneres Forening Hordaland og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og styret for Hordaland kunstsenter.

Historisk bygning

Bygningen er verneverdig og ligger i et verneverdig område.

I 1939 ga kjøpmann Mads Forman huset i gave til Nykirken sogn til skolehus, og bygningen fikk tilnavnet Nykirkens fattigskole. Skolehuset ble ombygd i 1742 og fikk navnet Betlehem, men var på folkemunne kjent som Grønneskolen. Navnet kom av jakkeslagenes farge på elevenes trøyer. Skolen ble overflødig i 1860-årene da Nordnes skole ble bygd. I 1880 ble bygningen solgt til Staten, og i 1885 var bygningen innredet for å huse det nyopprettede stiftsarkivet for Bergen. Arkivet ble holdt til her til 1921. Huset ble senere brukt til private boliger.

• Les mer om historien her- Fra fattighus til Kunstsenter

Etter lang tids forfall ble bygningen i 1984/1985 restaurert og overdratt fra Bergen kommune til Stiftelsen Klosteret 17 for å huse Hordaland kunstsenter. Nå har huset trengt rehabilitering en stund.

Om rehabiliteringen og moderniseringen

Styreleder i Stiftelsen Klosteret 17, Anne Lise Karlsen, forteller at den nødvendige rehabiliteringen av Klosteret 17 består av tre hovedprioriteter:

1. rehabilitering av utvendig tak

2. rehabilitering av fasade

3. modernisering av visningsrom

– Fasaden på Klosteret 17 ble rehabilitert i 2005. Da ble tidligere plastmaling fjernet, og målet var å gjenskape byggets opprinnelige  kalkmalte fasade etter samråd med Byantikvaren. Fasaden trengte en ny rehabilitering da kalkmalingen skallet av i områder og var skadet av fukt, sannsynligvis i sammenheng med lekkasje fra tak. Det var også en del tagging på fasaden, som grunnet nødvendigheten av korrekt bruk av malingstype ikke lot seg fjerne før veggene blir rehabilitert. En total rehabilitering av fasaden var nødvendig, forteller hun.

De har en klar strategi bak resultatet.

– Vi ønsker at bygningens ytre skal bidra til å løfte nærmiljøet, og forhindre ytterligere forfall. Tagging og hærverk trekker til seg mer tagging, hærverk og forsøpling, som er til sjenanse for naboer, forbipasserende og leietakerne i  bygget. Rehabilitering av fasaden har skjedd i tråd med innspill fra Byantikvaren, og det nye er at vi har fulgt fargeforslaget også for vinduer og dører, sier Karlsen.

Taket

– I forbindelse med reparasjoner av akutte lekkasjer og løse steiner i begynnelsen av 2017 ble det avdekket store mangler som gjør det nødvendig å legge om og rehabilitere hele taket på Klosteret 17. Taksteinene er ikke forskriftsmessig festet, vindusblekk er montert feil, og takarbeidet som ble gjort i 1984 bærer gjennomgående preg av å ha blitt utført av ufaglærte.

Skifting av taket skal gjennomføres våren 2020.

Innvendig

Også innvendig skjer det endringer.

– Utstillingsprogrammet utgjør den viktigste delen av arbeidet ved HKS, hvor nye prosjekter fra internasjonale kunstnere spiller en spesielt viktig rolle.

Moderniseringen av visningsrommet vil sikre at det ikke er fukt, mugg og råte mellom inner- og yttervegger, samt eventuelle skjulte feil hva gjelder strøm i tak.

Målet med rehabilitering av visningsrommet i sammenheng med rehabilitering av tak og yttervegger er en utbedring som vil sikre bygget mot fuktskader, og samtidig modernisere rommet både praktisk og estetisk. Rommets tak og vegger ble ferdigstilt i 1985, og bærer preg av 30 år med omfattende utstillingsprogram. Utbedringer vil gjøre rommet mer fleksibelt i forbindelse med produksjon, logistikk og utstillingsmontering. Rommet vil bli mer i tråd med rådende standarder for visningsrom for samtidskunst. Skjevheter i gulv og tak rettes opp, og skjemmende slitasje blir fjernet. Installering av ny lysrigg vil utbedre lysforholdene i rommet. Utbedringer vil gi bedre forhold for kunstnere, montører og publikum, samtidig som bygget rundt tas vare på, forklarer styrelederen.

Budsjettet på arbeidene er på 4 millioner kroner, og stiftelsen har fått støtte fra Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Norsk Kulturråd.

Ferdigstilles våren 2020

Preseningene rundt huset er nå tatt ned, og vi kan se den nye fine fasaden og vakre detaljer.

– Planen er at rehabiliteringen og moderniseringen skal være ferdig våren 2020, avslutter Karlsen.

 

Les mer om historien her- Fra fattighus til Kunstsenter