Her skulle være spisende gjester.
Vi går tilbake til 1931. Det mekaniske verkstedet som holdt til på Ballastbryggen hadde flyttet og bryggen var i en lite tiltalende forfatning.
«Den er ikke nettopp til noen pryd der den ligger i parkens umiddelbare nærhet og ved innseilingen til selve Vågen», kunne man lese i BT den 13. juni 1931.
I innlegget omtales hvordan stadsfysikus, i dag kaller vi det sjef for helseetaten i byen, Magnus Geirsvold hadde planene klare for hva han mente burde komme på Ballastbryggen.
«Hva skal en nu gjøre med bryggen, skal den fjernes etter utbedres»?
Bryggen ble en del av en handel da staten solgte ti mål jord til den påtenkte bygning for fiskeriadministrasjonen der ute. Men trodde man kunne utnytte bryggen til dette formål. Men slik gikk det ikke.
«Som vi vet gikk det imidlertid over styr med byggeplanene og kjøpet av tomten ble omgjort.»
Geirsvold mener derimot at bryggen uten tvil kan nyttiggjøres, og lanserte allerede tre år før dette innlegget at det burde bli en restaurant, Nordnespaviljongen, på bryggen. Da ville han oppføre hovedrestauranten som ble brukt under Landsutstillingen i Bergen i 1928. Den viste seg imidlertid å være for stor for bryggen ytterst på Nordnes, så de planene ble lagt i bero. Men han ga seg ikke. Han drøftet planene med en «rekke av byen folk, og overalt har han funnet den mest levende tilsluttning til tanken».
Værhardt
Nå mente han tiden var inne. At det er værhardt der ute, mener han betyr ingen ting.
«En ser jo hvordan folk søker dit utover både i blåst og i stille og jeg er ikke i tvil om at en restaurant derute ville trekke ennu flere utover».
Det var Nordnesparken som var ideelt for et slikt formål, ikke Nygårdsparken eller noen av de andre parkene.
«Her har en utsikt over Byfjorden og innseilingene i nord og vest. Her er helsebot i lyset og den friske sjøluft, og kunde det lykkes å gjennomføre tanken vilde det utvilsomt være til gang for byens befolkning», mener Geirsvold.
Folkefinansiert
Helsesjefen var kreativ og hadde også tenkt på finansieringen. De burde være et aksjeselskap som eide restauranten, men ville at meningmann skulle kunne kunne tegne seg for 50 kroner aksjoner for eksempel. Da ville lokalmiljøet ta bedre vare på området.
I større sammenheng
Stadsfysikus Geirsvold så denne restauranten i en større sammenheng og ville ha en avenue helt fra sentrum til Nordnesparken.
«En gang må vel reguleringsplanen for Klostergaten bli gjennomført og det redselsfulle Corps de Grade bli jevnet med jorden. Vi ville da fått en flott avenue utover forbi det nye og nydelige lille parkanlegg på Klosterhaugen til Nordnesparken, og for turen utover her er det jeg mener en restaurant på Nordnespynten vil sette prikken over i-et.»
Kilder: BT arkiv og Bergen Byarkiv
Arve says
Artig ide om ikke annet. Men grunnen der er vel ikke den mest stabile.
Tror uansett den ville endt sine dager alla den resturangren som lå med utsikt over isdalen (husker ikke hva den het i farten) Som en ruin og et minnesmerke over en storhets tid som var forbi.