Vil ha en spiselig by

Kjell Nylund viser oss sine «hemmelige» bærplasser.

– Dette området kan tilhøre de blokkene der, og det på andre siden til de blokkene der.

Kjell Nylund peker engasjert på det beplantede området som ligger oppover svingene på Tollbodallmenningen.

Han vil ha en spiselig by, og har funnet noen steder på Nordnes som han mener passer utmerket til dette. Nordnesrepublikken er med ham på en rusletur nord i republikken.

– Hvert område hører liksom naturlig til hver av blokkene. Her kan beboerne plante spiselig planter og ha sin egen hage. Det er selvsagt opp til folk hva de vil ha, frukt, grønnsaker? Kanskje er det lurt å få hjelp av en gartner for å finne ut hva som vokser best her. De store kastanjetrærne kan vike for å gi lys. Oppover muren her, kan man lage enkle veksthus. Det blir et naturlig sted hvor naboene møtes. Blir et levende nabolag.

Den miljøengasjerte nordnesboeren har tenkt på dette lenge. Han har tidligere engasjert seg i å prøve å få frukttrær i Strandgaten. Nå ble ikke det noe av, men kommunen må ha hørt på noe, for nylig ble det plantet plommetrær på Nykirkeallmenningen.

– Plommetrærne på Nykirkeallmenningen, det er jo en begynnelse!, mener Kjell.

Svingene oppover Tollbodallmenningen er preget av lite lys på grunn av trærne, men på toppen er det noen busker som trives bedre.

–Her er det bare rhododendron – det er det eneste de kommer på her i kommunen når de skal pynte litt, smiler Kjell.

Bruke parker og grøntområder

I Andernach, kalt «essbare Stadt»,  i Vest Tyskland har de siden ti år tilbake fått til noe. Der ville beboerne bruke parker til grønnsaker. Innvendingene var store. Det ville bli stjeling, hundene gjorde fra seg og slikt. Men det har vist seg å bli vellykket.

Det var da han sprang på unge guttebein i Nordnesparken Kjell tror miljøengasjementet først ble vekket.

Han lærte tidlig å fiske sin egen mat, og satt ofte på Ballastbryggen og tilberedte den. Han forteller om at de rappet tørrfisk fra bodene, men turde ikke gå hjem og spise, for da kunne moren kjenne lukten.

– Tyveri ville hun ikke ha noe av!

Mye utetid

Etter skoletiden på Nordnes skole var det full fart med utetid. Rusleturen vår er kommet til «Døden», bakken ned på vestsiden av Nordnesparken.

– Her var Tarzanskogen. Vet ikke helt hvorfor det het det. Nedover der mot sjøbadet var «de syv hauer». Der klatret vi ned, for vi hadde jo ikke råd å betale oss inn i sjøbadet, minnes Kjell, men legger til at av og til fikk de lov å låne robåten av bademester Olsen.

– Da rodde vi helt til Askøy. Vi kan ikke ha vært mer enn 8-10 år da.

Nå nærmer vi oss den hemmelige bærplassen. Den spreke mannen som snart fyller 80, klatrer oppover skråningen i høyt gress mot Katten. Og der, rett bak Akvariet og nedenfor muren til Katten, ligger det en oase av bringebærbusker.

– Skulle ha stelt dem litt mer, ser jeg. Bringebær er toårige planter, og her er både nye og gamle skudd.

Han har ryddet og stelt med «hagen» sin, men det gror fort over.

Skjønt hemmelig, i fjor så han spor etter andre som hadde plukket bær.

– Det er selvsagt hyggelig. Jeg vil at vi skal plante og bruke de grønne områdene mye mer til spiselige vekster.

Planter selv

Kjell har øvd seg med planting på egenhånd.

I sin egen leilighet i Strandgaten har han plantet daddelplanter.

– De vokser seg så store at man trenger to etasjer. Da kan man høste fra andre etasje, smiler han.

Inspirasjon til å tilegne seg kunnskap om nyttevekster, har han blant annet fått fra bøker som kom ut under krigen.

– Da hadde folk lite og måtte lære seg å bruke mer fra naturen. En av bøkene heter «Nå spiser vi ugress». Her lærer man hva som er spiselig av det som vokser vilt i Norge.

Han peker rundt seg.

– Det interessante er at i dag vet de fleste av oss ikke hvilken av disse plantene som er spiselige.

Det som hender er at slike ting oppstår når det er en krise. Jeg synes vi skal forberede oss på den neste krisen, når vi har slike idioter som Trump som skal styre verden, slår han fast.

Vil dele kunnskapen

Han har en drøm å selv gi ut en bok på internett om hvilke planter som er spiselige og hvilke som er medisin. Noen planter er begge deler.

Rusleturen tar Kjell tilbake i tiden igjen. Ytterst på Nordnespynten, utenfor gjerdet ser vi rester etter en liten bunker.

– Jeg klatret ned dit, og ville utforske inni der. Men den var fylt med stein. Så jeg hev ut stein for stein og vi fikk klatret inn dit.

Videre på Ballastbryggen har han mange minner.

– Her badet og hang vi støtt og stadig. Veien ned her var jo ikke her da, så vi firte oss ned skrenten i tau, eller gikk langs kanten på fjære sjø. Kjell har reddet to av vennene sine fra å drukne her. Nedenfor muren var det en liten bunker hvor guttene søkte ly for regnet. Den er borte nå.

– Nå er det jo ikke fred å få her, smiler han.

Lekeplassen

Videre opp mot der barndomshjemmet lå, husker han lekeplassen. Den var der parkeringsplassen og deler av Akvariet er nå.

– Lekeplassen var samlingspunkt. Der var det slengdisse og sandkasse. Og vi suste nedover akebakken om vinteren. Det ble kraftig protestert da Akvariet skulle bygges.

Under krigen var det samling i krutthuset når alarmen gikk.

– Jeg husker en gang alarmen gikk, og vi samlet oss der. Som guttunge så jeg meg rundt i Krutthuset. De tykke veggene, men så at takstein lå bare rett på takbjelkene. En bombe der og det ville skrapt oss nedover veggene. Jeg ble vettskremt!

Etter krigen lekte de også i ruinene etter Tollboden. Og Kjell var selvsagt buekorpsgutt.

Barndommen og speideren har gjort sitt til at Kjell Nylund ble miljøengasjert. Ved forrige valg stod han på listen til Miljøpartiet de Grønne i Bergen. Det gjør han også ved dette valget.

Og engasjementet vil ikke stoppe før Bergen er en spiselig by.

 

Les også:

Her kan du snart plukke plommer

Vil ha frukttrær i Strandgaten

Vil ha solcelle-busser og flere Beffen