Finansdepartementet som garantist for pressefrihet og uavhengighet

Tirsdag skal mediestøttemeldingen debatteres på Arendalsuka. 

Innlegg av Leif Drillestad, advokat

Kulturminister Trine Skei Grande var nylig på besøk hos Nordnesrepublikken og Fanaposten, som begge kunne peke på uheldige og konkurransevridende sider ved dagens mediestøtte.

Herunder at Bergens Tidende årlig subsidieres med nærmere 70 millioner kroner og Bergensavisen i overkant av 40 millioner.

I følge statsbudsjettet utgjør den samlede statsstøtten i form av momsfritak og produksjonstilskudd 2,5 milliarder kroner.

Produksjonstilskuddet er på 313 millioner kroner og mer enn halvparten av beløpet ender opp hos fem aviser; Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen, Bergensavisen og Nationen.

Momssubsidiene står følgelig for 2,2 milliarder kroner.

Stortinget vedtok kulturdepartementets Mediestøttemelding før sommerferien. Meldingen legger fornuftig nok opp til en omfordeling av det årlige produksjonstilskuddet til fordel for lokalavisene.  Meldingen skuffer imidlertid når det gjelder nettaviser uten brukerbetaling, heriblant Nordnesrepublikken.

Nordnesrepublikken vil derfor fortsatt slite med konkurransevridende støtteordninger som tilgodeser abonnements- og løssalgsavisene.  Det sier seg selv at dagens ordning utgjør et effektivt hindrer som rammer ethvert forsøk på nyetablering innen avisbransjen.

Det er imidlertid finansdepartementet som denne sommeren har bidratt sterkest i forsvaret av ytrings- og pressefriheten her i landet.

NOU 2019:11

Momsfritaket ble innført i 1970.

På 70-tallet var subsidiene i form av produksjonsstøtte og momsfritak like store.  I dag utgjør produksjonstilskuddet bare 14 % av totalen.

Skattepolitisk gir momsfritaket ingen mening. Enda verre er fordelingsvirkningene, siden det meste av statsstøtten ender opp hos avisene som selger mest.

Grunnet fall i annonseinntektene har avisenes avhengighet av staten aldri vært sterkere enn i dag.

Med andre ord, det er all grunn til å reagere.

Finansdepartementet sendte 29. mai den offentlige utredningen NOU 2019:11 ut på høring.

Utredningen foreslår å fjerne momsfritaket for aviser og viser til  følgende:

1. Momsfritaket gir som resultat at avisene som selger mest og trenger minst støtte, får mest.
2. Momsfritaket svekker mediemangfoldet.
3. Momsfritaket representerer en trussel mot avisenes uavhengighet
4. I dag går 40 % av momssubsidiene til de fire største avisene.

Med utgangspunkt i statsbudsjettets anslag på 2,2 milliarder kroner, innebærer dette at nærmere 900 millioner går til VG, Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv.  Beløpet har for lengst passert summen av lønnskostnadene for de fire avisene.

Arendalsuka 2019 

Arrangementet har i år en sesjon om Mediestøttemeldingen, men finansdepartementes høring står overraskende nok ikke på programmet.

Avisene er representert  ved redaktøren i Vårt Land, en avis der statsstøtten i form av produksjonstilskudd og momsfritak utgjør 57,4 millioner eller 1,2 millioner pr årsverk.

Fra opposisjonen kommer Åslaug Sem-Jacobsen, mediepolitisk talsperson for Senterpartiet, som (i likhet med en rekke politikere) er tilhenger av Mediemangfoldsutvalgets forslag om å innføre enda et fritak;

fritak for arbeidsgiveravgift.  Et fritak som vil være like lite målrettet som momssubsidiene ved at de største avisene mottar det alt vesentlige av statsstøtten.

Det er derfor lite som tyder på at tilhørerne vil få høre noe særlig om behovet for uavhengighet i løpet av seansen.

Regjeringens representant er Trine Skei Grande.

Åpnes det for spørsmål fra publikum, er det nærliggende å etterlyse en kommentar til årets bidrag fra finansdepartementet til styrking av ytrings- og pressefriheten.

Landslaget for lokalaviser (LLA) 

Gjennom årene har ulike offentlige utredninger forsynt LLA med forslag som ville ha ryddet opp i den skjeve fordelingen som følger av momssubsidiene.  Så også i NOU 2019:11 som legger opp til at aviser som i dag mottar produksjonstilskudd (et stort antall av LLA sine medlemmer mottar mindre beløp i produksjonstilskudd), skal kompenseres for bortfall av momssubsidiene. Fanaposten er blant disse avisene.

LLA har ved tidligere anledninger ikke tatt poenget, men tvert i mot argumentert for videreføring av ordningen som fører til at de største avisene stikker av med det meste av statsstøtten.

At organisasjonen argumenterer mot interessene til medlemmene, er det ikke enkelt å forstå.

Med Mediestøttemeldingen kan Fanaposten se frem til en omfordeling av produksjonstilskuddet, der tilskuddet til Bergensavisen reduseres, mens det forhåpentligvis blir en økning for Fanapostens vedkommende.

Av større betydning er det imidlertid å få ryddet opp i momssubsidiene, der staten holder liv i Bergens Tidende med et bidrag på nærmere 70 millioner i året.  På tide at Fanaposten tar et oppgjør med LLA ?

Leif Drillestad
Advokat