Dette bildet er fra 1968, og vi ser det røde huset midt i skogen mellom skolen og Verftet. Foto: Widerøe’s Flyveselskap A/S/ UiB billedsamlingen
Forhistorien til det lille huset er spesiell.
Søndag morgen den 19. september i 1920 var det en stor brann på Verftet. Brannen ble omtalt i BT om mandagen og avisen kunne fortelle at ni familier med 40 familiemedlemmer, hvorav 20 barn, var blitt husvill. De mistet alt de eide.
Brannen startet i Engelsen & Sars kullager ute ved Verftet. En sterk sydvestlig gjorde at brannen snart spredde seg til den ovenforliggende arbeiderboligen. Den toetasjes boligen var snart overtent og brannvesenet hadde en stri jobb med å få bukt med flammene. De ni familiene som bodde der, søkte tilflukt i brandstasjonen på Fredriksberg, bare med de mest nødvendig plagg på seg.
Sjøbodene og boligen lagde et voldsomt bål, og mange skuelystne dukket opp. Det viste seg snart at boligen ikke stod til å redde og man konsentrerte seg om at flammene ikke skulle spre seg til Nordnes folkeskole. Skolebygningen var da bare 17 år gammel.
«Brandvesenets arbedi blev i saa maate kronet med held.»
Utpå morgenen i 0900-tiden fikk de kontroll over brannen. Engelsen & Sars kullager ble omtrent helt nedbrent og en god del kull raste ut i sjøen da veggene brast. De var imidlertid forsikret for en halv million kroner, skriver avisen.
Mistet alt
Da var det verre med familiene i arbeiderboligen.
«De brandlidte familier hadde lite eller intet assurert».
De måtte finne husly hos familie, og noen ble anbrakt i Nykirkens forsamlingshus, før de ble flyttet til brandstasjonen på Fredriksberg. Der ble fire familier stuet sammen i en liten barak.
Nykirkens sogneprest gikk ut i avisen og rettet en innstendig bønn til «de øknomisk velstillede i vor by om at lindre nøden og savnet hos de brandlidte».
Foruten penger, ville de med takknemlighet også motta klær og bohave. Og under står det:
«Husk paa; Hurtighjælp er dobbel hjælp».
En av de som bodde i det nedbrente huset, var Johan Johnsen Gravdal, født i 1871. I hans familie var det syv personer. Selve tomten var det kommunen som eide, men ikke så lenge etter ble det bygget et nytt hus på stedet. Dette var det Johan Johnsen Gravdal og hans hustru Nilsine (kalt Sina) som var 11 å yngre enn sin mann, som bygget.
Her ser vi at branntaksten er 12 800 kroner og skattetaksten på det nye huset er 5000 kroner.
Ikke lenge etter opplevde Johan og Sina foreldres verste mareritt. De måtte begrave et av barna sine. Sønnen Albert ble 19 år gammel og begravelsen ble holdt i hjemmet, huset i Nordnesparken.
Dødsannonse i BT
Huset var godt synlig fra sjøen og mange kan nok huske det. Denne eiendommen i skrenten mellom Nordnes skole og Verftet har hatt mange navn. Her er en oversikt hva eiendommen hadde som adresse opp gjennom årene:
1919-20 Verftet 3
1924-25 Fredriksberg Fort
1927-28 Hus på Fredriksbergs fort sitt territorium
1932-33 Fredriksbergs Terrasse
Fra 1938 Nordnesparken (uten noe nummer)
Johan og Nilsine gikk begge gikk bort i 1950-årene. Det røde huset ble revet en gang etter 1997.
Her lå huset. Dette er et nyere kart fra Google.
Følg Nordnesrepublikken
Facebook
Twitter
Instagram
Husker det var bebodd av en eldre dame,engang på 80 tallet.
Tror ikke det var innlagt vann/klosett i det huset. Mener det ble derfor brukt som atelié for en stund på 90 tallet..
Aldri trodd det var SÅ gammelt.
Synd de fikk rive det,til fordel for disse triste blokkene på verftet.
BT linken ,din virker ikke
Husker en jente dra skolen som bodde der. Husker ikke navnet hennes nå, men hun jobbet hosJæger bilforretning ved jernbanen i 50 eller 60 årene. Noen som husker henne?
Vi guttane gikk ofte inn i parken og da passerte vi den lille veien som gikk ned til det mørke huset. Kan ikke huske at vi noen gang gikk ned til huset i skogen. Ikke noen spøkelse historier forbundet med huset, andre steder var der historier rundt hus på Nordnes. Ynglings lekeområde var Fredriksberg festning og her fortalt en del historier (fantasien var stor).
jeg mener at vi ble fortalt at det bodde en heks der, så vi hang på gjerdet for å kanskje få et glimt av henne! Det fikk vi aldri!