Nordnesveien slik den var

Dag-Geir Bergsvik Knudsen tar oss med til folk og butikker som holdt til der.

Dette bildet som jeg har funnet frem fra UBB sine samlinger er tatt av Gustav Brosing den 5. februar 1962. Strøket vi ser her er en del av Nordnesveien som overlevde krigen og politikernes hardhente sanering av ytre Nordnes. Han tok flere bilder denne dagen fra Nordnesveien som gir oss et godt bilde på hvordan det så ut den gang. Vi ser helt til venstre Bakerbutikken til Smith-Sivertsen som den gang holdt til der i Nordnesveien nr. 24A, i dag nr. 50. Smith-Sivertsen la ned sin virksomhet i 1969 og med det forsvant også Bakerbutikken i Nordnesveien. I dag er den omgjort til leilighet. Kringlen som vi ser henger der var Smith-Sivertsen kjenne merke samme hvor i Bergen Smithèn sine butikker lå. Kringlen til butikken i Nordnesveien 24A fikk sin egen fine historie. For etter sigende demonterte husets sønn, Per, som gikk under kallenavnet «Pius» kringlen og tok den med seg ut i Åsane der han bygget hus i Selegrend, et område som er bygget opp som smitt og smau. Ja, der hengte «Pius» så opp kringlen utenfor sitt nye hus og døpte smauet til Kringlesmauet. Om kringlen henger der ennå ja, det vet ikke jeg.

Trappene vi ser til høyre for bakerbutikken fører oss opp først i Observatoriegaten.  Navnet fikk gaten fra Bergens Observatorium som lå i det området, bygningen til Observatoriet ble revet omkring 1900 for å gi plass for Bergens sjømannsskoles nybygg i Haugeveien 28. En skole som gikk under navnet Styrmannskolen fordi den utdannet Styrmenn og telegrafister. Etter at sjømannsskolen forsvant derfra ble skolen overtatt av Bergen helse- og sosialhøgskole, men i dag er Fagskolen som råder grunnen. Observatoriegaten ble avkortet da byggingen av sjømannskolen skulle ta til og på den tid dette bildet ble tatt var der ingen hus som hadde adressen Observatoriegaten, men senere ble gamle Nordnesveien nr 24b og 26b lagt til Observatoriegaten og fikk numrene henholdsvis nummer 5 og 7.

Den lille Observatoriegaten som kun var 18 meter strakk seg opp til Haugeveien der melkebutikken lå i krysningen til disse to gatene. Det var før supermarkedet kom til Bergen, den gang handlet man i brødbutikkene, melkebutikkene, fiskebutikken og for ikke å forglemme kolonialbutikkene. I melkebutikken i Haugeveien regjerte for oss barn, gamle og litt hissige Frk. Moland. En stor ferm dame, i alle fall for oss barn, som vi måtte krige med hver gang når vi skulle handle inn melk for mor. For den gang hadde de fleste ikke kjøleskap og melken var heller ikke behandlet og ble derfor fort sur. Datoen for tapping var avmerket på kapselen til melkeflaskene og ingen ville ha de som var et par dager gamle, derfor oppsto kranglingen med Frk. Moland for vi ville ha melk med dags merking. Hun var en stri dame å krangle med, men vi fikk det ofte som vi ville. I dag er dette bare historie heldigvis får man si, men den gamle gode kontakten med de som jobber i de forskjellige butikkene får vi nok aldri igjen.

Huset til høyre for trappen som førte opp til Observatoriegaten var den gang Nordnesveien 26a, i dag er adressen nr. 56. Jeg ser for meg mannen som bodde der i huset i det han er på vei ned trappene til sitt daglige gjøremål. I kjelleren som vi ser inngangen til hadde han satt inn 2 eller 3 store vaskemaskiner og over døren hang der den gang en plakat som sa at her holder «Våtvask» til. Den gang hadde man ikke vaskemaskin i de tusen hjem så vasken foregikk i bøtter og spann. Så her gjorde han en god butikk for der kunne madammen komme med vasken sin å få den vasket for en billig penge, men de måtte hente vasken våt og tørke klærne selv. Våte klær er jo veldig tungt å bære på så for å få opp omsetningen skaffet han seg en liten handvogn og så fikk han enkelte tjuagutter til å levere vasken for en liten penge. Det vi den gang synes var så rart med mannen som drev våtvask, var at han ikke arbeidet på lørdager. For den gang jobbet de aller feste på lørdager og vi barn gikk på skolen alle dager foruten søndagene. Men forklaringen fikk vi sener for våtvaskmannen var det som het syvendedags adventist, og de hadde lørdagen som helligdag.

Vi ser de fire tjuaguttene som står der og som liksom skal kaste snøball mot fotografen, sikkert tilrettelagt nettopp av fotografen Gustav Brosing. Gutten til høyre, Rune bodde nede i Nordnesgaten 23 like ved Sliberget som fortsatt består. Det var kanskje det huset som var mest avfotografert av Bergen sine kjente fotografer opp igjennom tidene på ytre Nordnes. Et hus som  i dag står på Gamle Bergen Museum kalt Håndverkerhuset, opprinnelig fra 1780, som ble revet året etter hovedbilde i 1963, men ble gjenreist på museet 1965. Rune var en av guttene som løp med handvognen for våtvaskmannen med nyvaskete klærne til madammene i strøket.

Gutten som står som nr. 2 fra høyre heter Rolf Otto som bodde oppe i Sparresgate, gaten med bare to hus nr. 1 og 2. Så gutten til venstre er Svein-Ove som bodde nede i Søndre Griegsmau 4, Opprinnelig var der fire hus i dette smauet, alle sto igjen etter krigen, Men nr 1 ble revet ganske tidlig for å gjøre plass til en nyblokk som fikk adressen Nordnesveien. De tre andre husene sto helt frem til 1969 da også disse husene ble sanert, men selv i dag 50 år etter disse husene ble revet er der ikke reist noe nytt på tomtene de sto på, så man kan spørre hva var vitsen med å rive de. I dag hadde det ikke vært mulig å ta et slikt bilde som de fire tjuaguttene er med på for begge husene til høyre er i dag helt forandre og påbygget, men de er der, og det er godt å se for en gammel Nordnesgutt.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen