
Hvordan kan vi møte utfordringene med at mange vil bo i sentrum, spør Venstre-politikerne i dette innlegget. Foto: Nordnesrepublikken
Venstre om kommuneplanens arealdel som skal vedtas den 19.juni.
Bare for to generasjoner siden var Bergen sentrum fylt opp med barn. Så ble bilen allemannseie. Mange, spesielt barnefamiliene, ville ut av trange leiligheter og ønsket seg hus og hage. Følgen var at Bergen og andre byer har spredt seg utover. Slik kan det ikke fortsette. Skal vi få ned klimautslippene, må vi redusere arealbruk og transportbehov.
Og da må vi gjøre det mer attraktivt for barnefamiliene slå seg ned i sentrum. Hvordan skal vi få det til? Et stikkord er KPA, forkortelsen for «kommuneplanens arealdel». Det er en plan som beskriver hvordan vi skal disponere arealene i Bergen fremover.
Bergen er på vei til å vedta en ny KPA. Målet er å bygge slik at transportbehovene reduseres, at natur og artsmangfold ivaretas og at vi får et bymiljø bedre tilrettelagt for gående og syklende. Den nye KPA’en er i praksis en snuoperasjon. Den er ingen quick fix; resultatene vil først vise seg gjennom de neste tiårene. I Venstre er vi opptatt av å tenke langsiktig og ta ansvar i en verden som endrer seg, derfor ønsker vi denne planen velkommen som et viktig tiltak for en bærekraftig fremtid.
Så kan man spørre; Skal ikke folk selv få bestemme hvordan de skal bo og leve? Selvsagt, men i planleggingen de siste tiårene har vi undervurdert hvor mange som vil bo sentralt. Undersøkelser Respons Analyse har gjort for Eiendomsmegler Vest og presentert på Bergenskonferansen (2018) viser at vel halvparten av barnefamiliene vil velge en av bydelene i Bergen dersom de skal flytte. Det er i tråd med det mønsteret vi kjenner. Bare ca 10 prosent vil flytte til en av omegnskommunene. Men så mange som vel en tredjedel vil foretrekke en bolig i sentrum.
De som ikke vil bo i sentrum, ble også spurt hvorfor. De begrunner det med at de sentrale boligene er for små, for dyre, at det er mer støy og forurensning i sentrum og at det ikke er trygt nok der.
Med denne kunnskapen på bordet: Hvordan kan vi møte utfordringene?
I fremtidsbyen må vi i større grad enn i dag bygge boliger som er attraktive også for barnefamilier, både når det gjelder pris og størrelse. Vi må tenke annerledes. Delingsøkonomien er på full fart inn i samfunnet. En sentrumsleilighet trenger kanskje ikke eget gjesterom, men kan bruke en felles gjesteleilighet når behovet er der. Barnebursdagen kan kanskje holdes i borettslagets selskapslokale? Behovet for dyre parkeringsarealer kan reduseres gjennom bildeling og bysykler.
Hva med forhold som støy, forurensning og trygghet? Like viktig som værelsene i boligen er tilværelsen ute – uterommene, som samlingsplasser for barn og voksne. Trafikk, og dermed også utrygghet, forurensning og støy er blitt betydelig redusert, blant annet som følge av bompenger.
Oppsummert: Vi må vi planlegge nye boligområder i pakt med nye krav og nye muligheter. Det må for eksempel være retningsgivende når vi skal bebygge havneområdene på Dokken.
For en del familier vil drømmen fortsatt være enebolig og hage. Mange er villig til å bruke tid og penger på transport. Andre vil bo tett og spare tid og penger. For Venstre er det viktig å sikre at det er plass til ulike boligdrømmer i byen vår.
Men tiden er først og fremst inne til å gi bærekraftige boligdrømmer et ekstra dytt. Der er KPA’en som Venstre stiller seg bak et viktig bidrag.
Julie Andersland, Ytrebygda og Byråd for klima, kultur og næring og Venstres 2. kandidat i Bergen
Åsta Årøen, Gyldenpris, gruppeleder for Venstre i bystyret, 11. plass på Venstres bystyreliste
Ingrid Nergaard Fjeldstad, Fyllingsdalen, bystyremedlem og 13. plass på Venstres bystyreliste
Grete Line Simonsen, Sentrum, 4. plass på Venstres bystyreliste