Den nye byråden har kontor på Nordnes.
Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett holder til i Nøstegaten. Der sitter også den nyslåtte byråden for barnehage, skole og idrett, Linn Kristin Langley-Engø fra Arbeiderpartiet. I alle fall enn så lenge, for snart flytter hun nærmere rådhuset.
Et par uker har hun sittet i byrådsstolen, eller rettere sagt løpt rundt i byrådsskoene. For dagene har vært travle, med besøk hos ulike aktører innen feltet sitt. Det obligatoriske spørsmålet må komme; hvordan føles det?
– Det er veldig kjekt og det er et skikkelig privilegium. Høres kanskje ut som en klisjé, men det å få jobbe hver dag for at barn og unge i Bergen skal få det bedre, jeg kan knapt komme på en kjekkere jobb!, stråler hun.
Langley Engø jobbet som rådgiver for Pål Hafstad Thorsen da han var skolebyråd. Da han gikk av, fikk Roger Valhammer jobben, og nå da Valhammer er byrådsleder, er Langley Engø i hans gamle rolle. Så hun kjenner godt folkene i byrådsavdelingen.
– Det føles litt som å komme hjem. Det er kjente ansikter og veldig kjekt å få lov å jobbe med så flinke fagfolk, sier byråden.
Ung, men erfaren
25- åringen har allerede mange år bak seg i politikken. Hun kom inn som vara i bystyret i 2011, og har sittet der siden. Leder av AUF Hordaland, politisk rådgiver for byråd og byrådsleder er noe av det som står på hennes politiske CV. Litt mindre er det med annen arbeidserfaring, men pleieassistent, konfirmasjonsveileder, frilansjournalist og fotograf har hun fått tid tid. Nå er planen å fullføre mastergraden i Demokratibygging innen ikke altfor lang tid.
– Jeg hadde egentlig tenkt å bli arabist, og begynte å studere arabisk. Det var veldig krevende – og litt for mye obligatorisk fremmøte til at jeg klarte det da jeg ble rådgiver. Men det har gitt meg en enorm respekt for alle som kommer til Norge og skal lære seg norsk! For det å lære et språk som er såpass annerledes enn sitt eget, det er et krevende stykke arbeid, slår Langley Engø fast.
I disse dager holder hun på å finne ut hva hun skal skrive masteroppgave om i demokratistudiet.
– Det er mange antidemokratiske bevegelser i verden å skrive om. Men det som interesserer meg mest er valgdeltakelse i Norge. Man skulle tro at alt ligger til rette for at folk skal stemme, men likevel så var det ikke flere enn 78 % som stemte ved siste stortingsvalg.
Har veldig lyst å få tak på hva som gjør at folk velger ikke å stemme. Jeg mener det er et politisk ansvar å gjøre det slik at folk føler det er relevant å gå til stemmeurnene på valgdagen, sier byråden engasjert.
– Nå er det en ny bevegelse på gang med Bompengepartiet, hva tenker du om det?
– Bompenger er grunnleggende urettferdig. Det er veldig få som mener det er en rettferdig måte å bygge ut på. Som sosialdemokrat vil jeg at finansieringssystemet skal bli rettferdig og at folk yter etter evne og får etter behov. Mest rettferdig er det at man betaler etter hva man tjener gjennom skatt og hvor mye man kjører og forurenser. Synes det er leit at regjeringen ikke har kommet lenger med veiprising, for det hadde vært et bedre system. Og så trenger vi flere busser og Bybanen til flere bydeler, for byluften vår er giftig på enkelte dager av året. Hvis bompengepartiet får det slik de vil, så blir det mer eksos og flere biler og det trenger vi ikke i Bergen, mener byråden.
Røtter fra Wales
Langley Engø vokste opp på Flaktveit. Men navnet Langley er ikke norsk.
– Mormor var fra Wales. Hun fulgte kjærligheten til Norge – og da het hun Marion Elizabeth Langley (uttalt på britisk). Men i Norge ble hun Marion Rasmussen. Som jo er mye kjedeligere. Og da mamma fortalte meg at hun egentlig het Langley, så synes jeg det var et fint navn å ta, for å minnes mormor som jeg var veldig glad i, smiler 25-åringen.
Den nye byråden ble tidlig engasjert i politikk, selv om hennes store lidenskap på barneskolen var magedans! Siden ble det friidrett, men det var oppveksten på Flaktveit som vekket det politiske engasjementet.
– Da jeg vokste opp, hadde det akkurat roet seg etter «Flaktveit»-gjengen hadde herjet. Men jeg husker det likevel som trygt og godt og en fin plass å vokse opp. Men det var store sosiale forskjeller, som jeg nok ble klar over ganske tidlig. Og mamma og pappa brukte hver eneste krone vi hadde til overs på å dra på ferie til Nord-Afrika, og der så jeg at det var store forskjeller andre steder i verden også. Og valget falt naturlig på AUF for meg. Det var faktisk en tale av Jonas Gahr Støre som fikk meg til å melde meg inn i AUF. Den handlet om krigen på Gaza og ønske om at Palestina skal bli et fritt land, dette har alltid vært hjertesaken min internasjonalt.
Nå skal hun styre barnehage, skole og idrett- områdene i Bergen.
– Hvilken av områdene brenner du mest for?
– Jeg tror ikke det er mulig å skille, det henger sammen. Jeg er opptatt av at alle barn skal ha et trygt og godt nærmiljø. Ta Flaktveit for eksempel. Den jobben som Flaktveit idrettsklubb gjorde da, var helt enorm. Flaktveit hadde ikke sett ut som i dag om det ikke hadde vært for deres innsats, det er jeg helt sikker på. Sammen med veldig dedikerte lærere og en fantastisk skole. Så blir vi jo også mer og mer oppmerksom på hvor viktig barnehagen er, og vi er nødt å se oppvekstpolitikk i en sammenheng. Se på jobben som de ansatte i barnehagen, lærere, fotballtrenere, håndballtrenere og så videre gjør sammen for å skape trygge fellesskap, tror jeg. Det er det viktigste for å skape en trygg oppvekst for alle unger.
Tråkket i buekorpssalaten
«Jeg er ikke begeistret for det jeg mener høres ut som korpsmusikk. Eller barn med våpen», skrev Linn Kristin Engø på Twitter for seks år siden. Dermed var debatten i gang. Gamlekar i Løvstakkens Jægerkorps, Radney Thomsen (RadneyThomsen) var en av dem som reagerte.
– Neste gang småjenten fra landsbygden på Flaktveit tripper ut fra Flaktveit-bussen med nesen høyt i sky og paraplyen utslått, marsjerende på vei til neste bystyremøte, kan hun tenke over at paraplyen hun har er et farligere våpen enn de harmløse etterligningene av gevær og buer som byens unge jenter og gutter marsjerer rundt med, sa Thomsen i BA.
Linn Kristin Langley Engø angrer den uttalelsen.
– Det er nok det jeg er flauest over å ha sagt! Jeg fikk så voldsomt på pukkelen! Men så har jeg bodd ganske mange år her sentrum etter det, og har fått det samme lidenskapelige forholdet til buekorps som alle andre. Det er det sikreste vårtegnet som finnes i Bergen, smiler hun.
Hun angrer også på en ting til – da hun var ferdig med videregående.
– Har alltid vært såkalt flink pike – fått gode karakterer på skolen og sånn. Men noe jeg virkelig angrer på, er at jeg ikke var russ. Det synes jeg er litt flaut. Jeg skulle bruke tiden på noe som var viktigere. Men innså for seint at etter ti års skolegang fortjener alle å kose seg litt.
Nå bor hun på Dokken. Det var Møhlenpris eller Nordnes som var alternativene da hun og samboeren Emil Gadolin, som er fylkespolitiker for Arbeiderpartiet, skulle kjøpe bolig.
– Så vi endte opp midt i mellom!
Der koser hun med katten Lennart og steller med sine mange planter. Eller lager hjemmelaget pizza for så å gå på Legal senere på kvelden.
– Min samboer skulle aldri ha dyr, men til slutt så ga han etter, smiler Langley-Engø.
Hun betegner seg selv som litt vimsete.
– Men jeg jobber med det. Er litt dårlig på tid.
Hun tror hennes sterkeste side er å lytte til andre.
– Det var en som sa det her om dagen; «Det var ikke så ofte han møtte politikere som sa så lite.»
– Vår oppgave som politikere er ikke å finne opp kruttet på nytt, men å lytte til folks utfordringer og gjøre noe med dem, avslutter den nye byråden for barnehage, skole og idrett.