«Nordnes eller intetsteds – nu eller aldri!»
Den 14. juni 1930 stod det et langt innlegg i BT med tittelen «Bygningsmuesum for Bergen i Nordnesparken».
Det var skrevet av kunsthistorikerne Einar Lexow og Robert Kloster jr.
De tok opp interessen for fortiden, og at man lenge hadde vært opptatt av å samle gjenstander som dannet innholdet i de kulturhistoriske museer.
Men så hadde man fått øynene opp for miljøets betydning, for den bygningskultur som gir tingene den rette ramme, og viste til 1880-årene da Oscar II samlet en rekke typiske norske bygninger omkring Gol stavkirke, som var blitt flyttet til Bygdø. De viste også til en rekke andre eksempler.
De fortalte videre i innlegget at Bergen har lignende tanker, og at denne tankegangen også har nådd byenes gamle bygningskultur.
«Således har dr Koren-Wiberg som den første allerede i 1908 fremsatt en plan til et folkemuseum på Bergenhus. Denne støtte imidlertid på uovervindelige hindringer og måtte derfor henlegges».
Senere ble det jobbet med et folkemuseum på Fjøsanger, men heller ikke det ble noe av. Andre ulike forslag ble trukket frem, Elsero, Fridalen, Isdalen og Gamlehaugen. Sistnevnte viste seg ikke å la seg kombinere med det å være kongebolig. I innlegget oppsummeres det:
«Resultatet av 20 års arbeide er således helt negativt, og det ser næsten ut til, at der ikke finnes en eneste brukelig tomt, som kan reverseres til dette formål».
Men Bergen vil ikke slippe denne tanken, og skribentene viser til at de hadde anledning å studere et slikt museum i Danmark, «Den gamle by» i Århus.
«På et forholdsvis lite område i en av byens parker har man her formådd å gi et charmerende og instruktivt billede av byens liv i fortiden. Man vandrer i de gamle gater, ser inn i verksteder og besøker de borgerlige hjem fra 1700- og 1800-tallet. Det hele er en opplevelse man ikke glemmer, et inntrykk like sterkt og like betagende som det man mottar i de gamle stuer på Maihaugen».
Og dette ville disse to herrer ha i Bergen.
«Efter inngående undersøkelser av terrenget og forholdene på stedet, tillater vi oss herved å fremlege et forslag til bygningsmueum for Bergens by i Nordnesparken».
Uundgåelig rasering
De sier videre at det skulle ikke være nødvendig å redegjøre for alle de grunner som taler for dette forslaget. Men trekker frem at det ikke er mer enn en måned siden byen sist opplevde en brannkatastrofe, som truet med å tilintetgjøre hele den karakteristiske gamle bebyggelse omkring Nøstet, ved Strandgaten og ute på Nordnes.
«Men selv om disse strøk ikke skulde brende, er det uundgåelig at de litt efter litt må raseres for å gi plass for nye gater og en sundere og mere økonomisk bebyggelse. Ennu kan vi, som lever i dag, ferdes i de gamle smug og gater og opleve stemningen fra Jan Herwitz’s dager. Men om bare 50 år er kanskje intet tilbake».
De mener med dette at «Gamle Bergen» bør ligge ved sjøen, i parkmessige omgivelser og sentrumsnært, men ikke i veien for moderne havneplaner og kommunikasjonslinjer.
«Alle disse betingelsene oppfyller Nordnesparken. Det vil neppe kunne reises en eneste innvending mot planen fra museumsmessig synspunkt. Kanskje vil enkelte av de mange som elsker Nordnesparken, være engstelig for at den skal ødelegges som park».
Men de påpeker at dette nettopp vil bevare den som park.
Av plantegningen ser vi at inngangen skulle være i enden av Haugeveien, ved siden av Campell- Andersens hus (red. anm. omtrent der Haugeveien barnehage er nå).
«Med det samme man kommer innenfor porten har man til venstre den morsomme gamle bastion «Katten», som tenkes inndratt i museumsområdet.»
Gamlebyen skulle romme 30 større og mindre hus, og det skulle være vakkert tilgrodd.
Videre beskriver de hvordan husene bør være utenpå og innredet. Det minner veldig som å være i dagens Gamle Bergen i Sandviken.
Men pengene må skaffes, men de er overbevist om at planen vil vekke alle bergensernes interesse.
Skribentene avslutter innlegget med:
Nordnes eller intetsteds – nu eller aldri!
Slik gikk det ikke, det vet vi nå. Gamle Bergen ble etablert i Sandviken og åpnet i 1949.
Her er link til siden i BTs historiske arkiv