Skal ta Akvariet inn i fremtiden

Men favorittdyret hans er på landjorda. 

Mannen som 1. mars satte seg i lederstolen på Akvariet er vant til å tenke store tanker. Og nettopp det tror gjerne Aslak Sverdrup kan bli den største utfordringen i sin nye jobb ytterst på Nordnes. Allerede andre dag på jobb var han i byrådet og presenterte status i strategiarbeidet til Akvariet.

– Det er viktig for meg å balansere det interne arbeidet godt med det som skal skje i framtiden. Siden jeg er mest vant med det som skal skje i fremtiden, kan det være lettere for meg å fokusere på det, så det må jeg være oppmerksom på, sier Sverdrup.

Med utdanning fra forsvaret,  Befalsskolen, Sjøkrigsskolen og Forsvarets Spesialkommando, har han ledelsesteorien på plass. Da han etter et par år som operativ sjef på flyplassen, fikk jobben som lufthavndirektør for Avinor på Flesland i 2002, fikk han virkelig satt teorien ut i livet. Flyplassen skulle utvides til tredobbel størrelse og kunne håndtere inntil 10 millioner passasjerer.

–  Behovet for utvidet flyplass var enorm. Detaljprosjektet var omtrent ferdig da jeg kom. Pengene til å bygge var ikke på plass – den endelige beslutningen var ikke tatt. Det var en ganske gøy og avansert prosess. Vi måtte skaffe pengene og ba om en emisjon fra departementet, det fikk vi ikke, og det ble en lang politisk prosess.

Pris til Flesland

Både prosessen og resultatet har fått mye skryt. Avinor Bergen lufthavn Flesland ble kåret til Europas beste på kundeservice. Flesland vant også prisen for den flyplassen med størst fremgang på kundeservice i Europa i 2018.

– Det var en veldig spennende jobb og gøy å være der da. Vi jobbet enormt mye med service, å finne fellesskapet – familiefølelsen, å levere med samme mål. Dette var jo en veldig viktig del av alle ansattes hverdag. Vi løftet en ganske lite likt og veldig utfordrende flyplass å drive med alt for mange passasjerer i forhold til det den var bygd for. Så jeg er kjempestolt, det tror jeg alle som var med på dette, er, smiler Sverdrup.

Inn i fremtiden

– Kjenner du på forventningene i din nye jobb?

– Jeg kjenner ikke på forventninger sånn sett, men jeg kjenner på det å være ny. Det er lenge siden jeg har vært ny, det er omkring syv år siden. Så det er en litt rar følelse. Jeg har jo ikke peiling på dette området, det marine. Er jo dykker og har vært i sjøforsvaret og vært mye på sjøen, og har fisket masse. Men det er jo noe helt annet, og kvalifiserer ikke til noen faglig kvalifikasjon her.  Jeg har masse erfaring som leder, og masse erfaring med prosjekt, så i den strategiprosessen vi er inne i, er jeg ganske trygg.

Men det faglige må jeg lære. Jeg må på utplassering, og har allerede vært hos flere, men det må skje kontinuerlig. Både for å bli kjent med nye kolleger og ha et visst faglig nivå for å kunne være relevant på våre områder, mener Sverdrup og lister opp de viktigste områdene, som formidling, plast i havet, klimautfordringer, hvilke dyr og fisker vi har i havet, hvordan de kan brukes til næring og medisin.

– Her er veldig mange dedikerte kolleger som brenner for det de jobber med og har høy kompetanse, og det synes jeg er gøy. Dette blir kjempespennende, smiler 45-åringen.

Noen undrer seg på hvorfor han valgte «lille» Akvariet, selv om han har fått mange tilbud.

– Det er jo en mindre arbeidsplass, og noen har jo spurt hvorfor har jeg har lyst å gå fra den superkule jobben på Flesland til en mindre jobb –  i hvert fall ser det sånn ut på papiret.

Jeg er blitt spurt mange ganger om jeg kan tenke meg å prøve noe annet. Men med dette følte jeg hjertet begynne å banke. Det å kunne få lov å være med å utvikle en av Bergens stoltheter og en nasjonalskatt som Akvariet er i dag, å utvikle det til en framtid – jobbe sammen med andre strategisk og underbygge Bergen som havby, synes jeg hørtes kjempekult ut. Kanskje skal jeg være med å løfte Akvariet inn i fremtiden. Og så blir jeg glad av å se betydningen dette stedet har for barn og voksne som hver dag gleder seg over tilbudet.

Men det er krevende oppgaver som venter. Vi vet at våre naboer flytter, kanskje om fem år. Da må vi uansett ha en plan. Hva det blir, er det vi skal jobbe med fremover. Og hovedgrunnen til at jeg ble spurt om å ta denne jobben er jo det jeg har gjort på Flesland, med å ta flyplassen inn i fremtiden. Det er spennende å få lov å gjøre noe sånt med Akvariet, oppsummerer den nye direktøren.

Etter 14 år i forvaret, hadde Aslak Sverdrup ti år som grunder. Dette brakte ham rundt i verden og til Mosambik. Han var blant annet i en landsby som nylig ble hardt rammet av en syklon.

– Jeg jobbet mange år i Afrika. Det var blant annet som leder for et norsk selskap i Mosambik. Nå er det kanskje opp mot 1000 døde på grunn av syklonen. Masse venner av meg har ikke lenger noe sted å bo. De har det fryktelig nå, sier han stille.

Men det var også i Mosambik han fant sitt favorittdyr. Det er honninggrevlingen.

– Da jeg var der, ble jeg interessert i dette dyret. Det ser veldig snilt ut og vagger litt rundt som en grevling, men har mange spesielle egenskaper som gjør at det er kalt for verdens tøffeste dyr. Det tåler å bli bitt av en slange og er helt fryktløst. På Youtube ligger det video av syv løver som angriper to honninggrevlinger. Og løvene rømmer! Honningrevlingene har så tykk hud at ingenting biter på dem, de tåler gift fra de giftigste slangene i verden.  Mens de blir bitt, så dreper de slangen, så sovner de av bittet, og våkner noen timer senere. Da børster de litt støv av seg og så spiser de slangen.

Det går alltid bra!

Sverdrup viser med å koste med hånden på sin egen skulder.

– Men de er ikke farlig for mennesker, de bare bryr seg ikke om andre dyr. Et så snilt dyr og ser ganske kjedelig ut, men tåler liksom alt!

– Føler du en viss likhet med honninggrevlingen, tøff og myk på samme tid?

– Tøff og myk er sikkert bra. Jeg liker dyr som har en lav profil, men likevel tåler alt. Jeg er litt sånn; Det går alltid bra. Honninggrevlingene klarer seg, selv om de møter overmakta i sju løver. Det er et ganske spesielt dyr. Selv er jeg en positiv person, det er veldig sjelen jeg graver meg ned og sånn, ser alltid lyst på livet, smiler Sverdrup, noe han gjør ofte.

Oppvokst i Oslo sentrum og Groruddalen tok han med seg østlandsdialekten da han kom til Bergen i 1995 for å gå på Sjøkrigsskolen.

– Da fant jeg kjærligheten i Bergen.

Med kona Therese bodde de litt rundt omkring, før de landet i Bergen igjen 2005.

Nå må han ta turen fra Sandsli hver dag, hvor familien på fire bor, mor, far og en jente på 16 og en gutt på 13.

Når ikke jobben tar all tid, står ofte god mat og drikke på menyen. Sverdrup lager gjerne maten selv, og er glad i god vin. Det nytes sammen med kona eller med flere venner.

Men det blir også mye trening.

– Jeg liker å trene, for eksempel jogge, sykle, svømme. Driver litt med hobby triathlon – må ha noe å trene til. Har meldt meg på flyplassløpet den 10. april. Det blir kjekt. Holder meg i tålig bra form, men det blir ikke på samme høye nivå som det var i forsvaret, konstaterer han.

Kameleonleder

Som leder mener Sverdrup han ikke er detaljstyrende.

– Jeg liker å gi folk tillit og rom til å ta beslutninger. Prøver å behandle folk individuelt, men samtidig rettferdig likt. Vil gjerne jobbe som gruppe, men så er vi forskjellige. Jeg er opptatt av hva som trigger hver enkelt til å yte sitt beste og ha det gøy. Det har vært mitt lederskap. Jeg har faktisk mitt eget ord på det, jeg driver med kameleonledelse. Man må tilpasse seg det kulturelle. Jeg har jobbet i mange land. Jeg har jobbet med ekstremt dyktige folk – jobbet jo med spesialstyrkene i forsvaret. De vet akkurat hva de skal gjøre. Gi dem rammer så løser de alt de skal. Så jobbet jeg i Mosambik med mennesker som ikke hadde noen utdanning, de tar ikke initiativ selv, for der er det å ta ta initiativ det samme som å få sparken. De gjør ingenting før sjefen sier det, sitter og venter på neste beskjed. Det krever at ledelse må være tilpasset kultur og setting. I Norge er vi flinke å ta ansvar selv og løse oppgaver. Det er derfor vi har suksess, selv om vi ikke jobber så mye som mange andre land. Dette er den ene delen av kameleonledelse. Den andre er den relasjonen jeg har til medarbeiderne. Det å bli kjent med hver enkelt står sterkt i min lederstil.  De skal bli kjent med meg.  Jeg må vite hva de trenger av støtte og ledelse. Mye er nok overførbart fra min forrige jobb. Her som på Flesland er folk faglig dyktige – glad i jobben sin. Mange har jobbet her lenge, sier topplederen som også sitter i styret i Bergen Næringsråd.

Nå holder Akvariet på med en mulighetsstudie om hvordan Akvariet skal se ut i fremtiden. Hvor skal det ligge, hvem skal de samarbeide med og hvilket konsept skal de ha? Her vil de vurdere alle muligheter, og et av konseptene som gjennomgås handler om Nordnes.

– Hva må til for at vi kan drifte videre her ute? Hvor lenge kan dette anlegget holde? Men vi vil se på mange andre alternativer og vil ganske snart ha klar en konseptuell anbefaling til styret.

– Det er mange som heier på Akvariet. Tenk å få være med å samle byen slik at Bergen også i fremtiden skal være havbyen i Norge. Håper alle vil se verdien av et verdensledende Akvariet.

Les også: 

Havforskningsinstituttet og Hurtigruten sammen om nye Dokken

Den marine klyngen blir plassert på Dokken

Fra fly til fisk