Men da reagerte Fiskeridirektoratet.
«Ikke noe spørsmål innen restaurantsektoren i Bergen har vært mer drøftet se senere årene, enn etableringen av en fiskerestaurant i Bergen. Man har særlig hatt oppmerksomheten festet på Zachariasbryggen og de mulighetene det der kom til å bli når de gamle bygningene ville være fjernet.
I disse dagene er det imidlertid luftet en plan som ikke bare er meget realistisk, men som vitterlig er langt, langt bedre enn hvilket som helst prosjekt i tilknytting til Zachariasbryggen.
I umiddelbar nærhet til Oseanografisk Institutt og Akvariet på Nordnes ligger det en liten rekke med lave hus mot øst. Det er de såkalte depotbakkene.»
Slik begynner et innlegg i Bergens Tidende 2. april 1959. Fantes det ingen fiskerestaurant i Bergen da, egentlig? I alle fall var man veldig opptatt av dette, og her hadde man funnet den ideelle løsningen. Vi siterer litt videre fra det 60 år gamle innlegget.
«Det bor 20 familier i de tre brakkene, men samtlige er oppsagt til fraflytting så snart de kan skaffe annet husvære. Det er nemlig meningen at disse brakkene skal rives raskest mulig av hensyn til det alminnelige miljøet ved Fiskeridirektoratets bygninger.»
Videre legges det ut om at brakkene er meget godt holdt og bygget i solid rundtømmer og at de har en pittoresk fasade som kom til sin rett da terrenget ble åpnet opp ved at brakkerivingen kom i gang.
Det er også tydeligvis en kamp med andre byer. Det henvises til befaring med en restaurantmann som var henrykt over omgivelsene, og at det er en naturlig atmosfære ved depotbrakkene, en atmosfære som er kunstif skapt i Stavangers Sjøhusloft og i Københavns 7 Smaa Hjem.
Utfordringen i slutten av innlegget er klar:
«Vær så god – reiseliv – og restaurantfolk».
Men historien fortsetter. Fire dager senere stod det et leserbrev i BT. Det var fra Gustav Brosing. Han kjenner mange fra de flotte bergensbildene han har tatt og som du kan finne i Uib-billedsamlingen. Han begynte tidlig å skrive leserbrev om lokalhistoriske emner i bergensavisene. Han jobbet som journalist, og ble etterhvert en sentral figur i byens kulturhistoriske miljø. Brosing fotograferte selv, samlet inn fotografier med bergensmotiver, og utga etterhvert flere bøker med historiske bilder fra Bergen.
Han hiver seg inn i debatten og tar til orde for å bevare depotbrakkene, og viser til at mange andre antikvariske hus går sin undergang i møte.
«Depothusene har da også vært Nordnesparkens sjarmerende, pittoreske smykke, skjermet at mektige trær, bedårende pyntet med blomster og grønt. Velstelte, koselige forhager. Smårutete vinduer med potteplanter. Geranier. Pelargonier. Stivete, hvite gardiner.»
Han sier det kom som en stor overraskelse at BT meldte at idyllen står for fall. Og mener kanskje ideen om en fiskerestaurant kan bidra til at husene ikke rives.
«I sin tid ble det nemlig pekt på at depothusene ikke lå i veien for det nye akvarieanlegget. De ville tvertom gi en vakker, småkoselig rammeom skyskraperen i stål og betong.»
«Sikkert er det at kravet om en restaurant i forbindelse med akvariet vil bli aktuelt. Særlig sommersdag vil det bli folksomt der ute, både av turister og byens egne barn. Depothusene synes som skapt til formålet.»
Dette falt ikke i god jord hos Fiskeridirektoratet. Da var arbeidet med byggingen av høyblokken som vi kjenner i dag, i tillegg til «lavblokken» hvor Akvariet nå holder til, godt i gang. Havforskningsinstituttet flyttet inn i høyblokken i 1960. Og det var helt klart at de ikke synes disse småhusene skulle stå, det var i veien for planene.
To dager etter Brosings innlegg, står det en sak i BT med overskriften:
«Ikke noe håp for depotbrakkene».
Det er underdirektør Olav Lund i Fiskeridirektoratet som vil «gi en del faktiske opplysninger om hvordan saken ligger an».
«Akvariet og Havforskningsinstituttets bygninger om nå reises er bare ledd i et enda større byggearbeid.
Han viser til at det siden skal komme Fiskeridirektoratets administrative avdeling og Kjemisk-Teknisk Forskningsinstitutt. Og at det i arkitektkonkurransen var et flatt område som var utgangspunktet.
I arkitektkonkurransen vises det til at Krutthuset kunne fungere som restaurant.
Lund sier at også Krutthuset ligger innenfor det området som er beregnet for Fiskeridirektoratets bygg på Nordnes. I hvilken utstrekning det kan bevares kan han ikke uttale seg om på det nåværende tidspunkt.
Hvordan det gikk med både depotbarakkene og Krutthuset, kjenner vi! De står der ennå.
Dag-Geir Bergsvik Knudsen says
Jammen kan vi være glade for at disse historiske husene fortsatt kan beskues. Med tanke på alle husene de rev på ytre Nordnes er gleden ennå større. Vi har mye å takke Gustav Brosing får. Takk for fint og historisk innlegg.