Nordnæs på Tollbodallmenningen i 1954

Dag-Geir Bergsvik Knudsen tar deg med tilbake i tid, til Amalie Skram, Nykirken og buekorps.

Nå når det nærmer seg oppstarten av årets buekorpssesong så bladde jeg litt i Nordnæs Bataillon sin bok, som kom ut til 125 års dagen i 1983. Der kom jeg over dette fine bildet på side 137. Der er ingen opplysninger om hvem som har tatt bildet. Bildet er tatt på Nordnæs Bataillon sin 96-årsdag den 3. mai 1954, og som man ser står korpset her oppstilt på sin vante plass på Tolbodallmenningen for å motta hyllest fra forskjellige korps, primært fra lørdagskorpsene Nygaards og Dreggen når det ikke var snakk om jubileum. Også privatpersoner ville markere dagen med taler og blomster. Som vanlig er det mange folk og ser på. Jeg er hellig overbevist om at jeg står der sammen med alle barna som vi ser og bivåner det hele. På den tid var jeg ikke gammel nok til å gå i korpset, fylte først 7 år om sommeren det året og skulle begynne på Nordnes skole til sensommeren.

Ja, det var en spennende tid for en liten gutt som ville så gjerne begynne i korpset og på skolen, men det skulle gå to år til før jeg ble opptatt i korpset i 1956. Den gang var der ikke så mye aktiviteter som det er i dag, så derfor stilte svært mange når korpset marsjerte i sesongen, og 3. mai er jo høytidsdag i republikken. En viktig dag å markere for de fleste med tilhørighet til Nordnes. På tross av at mye av ytre Nordnes fortsatt lå i ruiner etter krigen hang det Norske flagg overalt når 3. mai opprant og Nordnes beboerne kunne feire dagen sin.

Det er jo litt trist at flaggene ikke vaier så mye lenger i «republikken» når den 3. mai opprinner. Mange lurer nok på hvorfor Nordnes har fått tilnavnet republikken. Men den 14. juli i det herrens år 1910 åpnet Nordnes sjøbad sine porter for alle, og i særdeleshet for de fastboende på Nordnes. Om åpningsdatoen var bevisst er vel noe usikkert, men det slår en at akkurat på denne datoen 14. juli, men dog i 1789, brøt den Franske revolusjonen ut da det franske folk stormet fengslet Bastillen. Da ble det slutt på Monarkiet og Republikken ble dannet. En skal i alle fall ikke se vekk i fra at åpningsdatoen til Nordnes Sjøbad var bevisst lagt til samme dato som den Franske revolusjon, og derfor har Nordnes fått tilnavnet «republikken».

Som man ser så lå fortsatt store deler på Ytre Nordnes i ruiner etter krigen. Der var vel ikke mer en noen få blokker som var reist på denne tiden, men utenfor dette bildet. Vi ser at de er i gang med å restaurere Nykirken. Det var viktig å få bygd opp igjen kirken, for som de fleste vet så er der knyttet store personligheter til Nykirken. Der ble Ludvig Holberg og Harald Sæverud døpt, Edvard Grieg konfirmert og opp kirkegulvet gikk Amalie Skram da hun giftet seg første gang knapt 18 år gammel den 10. mars i 1864, med skipskaptein Berent August Müller. Amalie eller rettere sagt Berthe Amalie Alver som hun var døpt i 1846 da familien bodde i Apotekersmuget nr. 2. Et smug som strakk seg fra Store Markevei til Strandgaten. Smauet forsvant under bybrannen i 1916. Senere flyttet familien til Strandgaten 54, der de bodde i noen år. Man kan i dag finne et skilt på veggen til Cort Piilsmauet nr. 1 der det står at dette var barndomshjemmet til Amalie, men nå bodde hun der bare i vel tre år frem til hun giftet seg med sin kaptein, men verdt å markere likevel. (innlegget fortsetter etter bildene)

 

Men tilbake til selve bildet fra Nordnæs sin 96-årsdag. Som vi ser av bildet er de i gang med å reise stillaset på Nykirken der det store spiret skal settes på plass. Men man måtte vente ett år til før det velkjente spiret ble satt på plass den 20. april 1955.  Det var et krevende arbeid å restaurere kirken, men den 2. desember 1956 ble den vigslet og til stede var selveste Kronprins Olav. Først på midten av 1960-tallet ble disse brannruinene etter krigen som vi her ser, stå ferdig utbygget.

Vi ser på bildet en eldre dame som akkurat har overrakt blomster og hilst på sjefen, som den gang var Herman Münter. Her ser vi henne hilse på adj. Jørgen Dahl. Denne eldre damen het Agnes Nilsen. Hun bodde ute i Depotbarakkene, og var velkjent på Nordnes. Hun holdt alltid tale for korpset og overrakte blomster hvert eneste år. De var liksom noe som manglet hvis ikke Agnes overrakte blomster og holdt tale. Men nå er Agnes borte for lengst, men ikke minnene om henne, eller Nykirken og brannruinene på Nordnes.  Bildet har ikke høy oppløsning, men det gjør for så vidt ingenting, for takket være slike bilder og fortellinger om dem så lever historien videre.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen