Edvard Grieg har stått her ensom i 15 år

Del denne artikkelen

Her er bysten av vår store komponist. Foto: Nordnesrepublikken

Nå vil plutselig alle ha ham.

SIDEBLIKK: Det begynte med en padletur lille nyttårsaften. Nordnesrepublikkens redaktør var på sjøen med venner og padlet forbi østsiden av Nordnes. Ved Dikkedokken ser vi plutselig Edvard Grieg stå og glane inn i den store hallen. Merkelig plassering, tenkte vi, og nysgjerrig som vi selvsagt er, måtte vi sjekke opp i hvorfor vår eminente komponist hadde blitt forlatt på kaien utenfor Dikkedokken, til og med uten tilgang for offentligheten.

Vi søkte svar og sendte spørsmål rundt omkring, og fant ut hva som hadde skjedd. Men før vi hadde fått sukk for oss og fortalt historien i avisen, hadde BT plutselig begynt å interessere seg for statuen igjen, og skrev en artikkel den 8. januar. Det har de ikke gjort siden de skrev om saken 2006. Da omtalte de hvorfor bysten havnet ut på kaien ved Dikkedokken.

ANNONSE

Griegs 150- årsjubileum

Den nå bortgjemte Edvard Grieg-bysten ble laget av billedhuggeren Gunnar Torvund. Det var i forbindelse med 150-årsjubileet for Edvard Griegs fødsel i 1993, at spleiselaget Bergen kommune, Det Nyttige Selskap og Bjørneseths fond bestemte seg for å kjøpe en portrettbyste av Edvard Grieg.

Bysten ble plassert utenfor USF Verftet, men den måtte flyttes da boligblokkene på Verftet ble bygget og området utenfor USF skulle opparbeides ti år senere. På vegne av Bergen kommune ordnet USF Verftet lagringsplass for bysten i naboens båthall, forteller Kulturhussjefen ved USF, Ivar Chelsom Vogt i et leserbrev til BT. Han hev seg på tastaturet da BT siterte Direktør for Kodes komponisthjem, Sigurd Sandmo, som sa at det var pinlig at USF Verftet skulle være knyttet til en så graverende historie om vanskjøtsel av Gunnar Torvunds verk.

Den slags beskyldninger ville Chelsom Vogt ha seg frabedt.

– Saken er at USF Verftet aldri har eid, bestilt, satt opp eller hatt noen form for ansvar for denne bysten, hamret han videre, og konkluderer med at nå da Kjødetomten er vedtatt brukt til kulturformål, kan dette gjerne være en sentral plassering i det som kan bli et helt unikt kulturkvartal med USF, Kjødehallene og kulturminnet Dikkedokken.

USF Veftet formidler til Nordnesrepublikken hva en arbeidsgruppe bestående av BOB, USF, huseier og to arkitektfirma formidlet til Bergen kommune hva de mente om plassering av bysten tilbake i 2003.

«Vi ser at den nye utformingen og funksjonen til plassen er best tjent med en omplassering av bysten til et annet sted der den bedre vil komme til sin rett.

Det er også like viktig at bysten får en mer naturlig og sentral plass i forhold til at det er et monument over Edvard Grieg og et fint kunstnerisk arbeid. I dette perspektivet har kunstmiljøet ved USF forslag til en bedre plassering på to alternative steder hvor Grieg har bodd og som slik kan være en historieforteller i sitt rette miljø:

– Det en ønsker først er ved stedet der Edvard Griegs barndomshjem lå, ved enden av Haugeveien i Nordnesparken. Dette er like ved den rødmalte trebygningen som nå brukes som utsalg for maling. Her er det laget ny lekeplass, ny park og den gamle parken er renovert i området. Ved denne plassering vil bysten fremdeles være i vårt nærområde.

– Det andre alternativet som er foreslått er Landås Hovedgård, som var Griegs landsted.»

Vi stusser en smule på denne gruppens beskrivelse av Edvard Griegs barndomshjem, ved enden av Haugeveien! Det er ikke riktig, Edvard tråkket sine barnesko i Strandgaten.

Noen dager senere bekrefter kommunen at de overtar bysten og vil flytte denne.

Men bysten ble værende i Dikkedokken. Daglig leder hos Kjøde og Kjøde i Dikkedokken, Per Antonsen, sa til Bergens Tidende at etter noen måneder i lagerhallen ble bysten problematisk for dem, for de drev med maling og ville ikke grise til kunstverket, så de flyttet den litt rundt inne i hallen. De klarte ikke å finne noen som kunne ta hånd om den, og måtte til slutt ta saken i egne hender og flyttet den to og et halvt tonn tunge bysten ut på kaien, etter en stund i lagerhallen.

Bergen kommune ønsket å flytte bysten til Landås gård, som Grieg-familien hadde en tilknytning til. Men det var før de fikk vite vekten på kunsten og at det kostet 150 000 å flytte komponist-bysten.

Helt til venstre i bildet er det portrettbysten av Edvard Grieg står på kaien. Foto: Nordnesrespublikken

Står godt der han står

Antonsen hos Kjøde og Kjøde beroliget likevel de som var urolige for kunsten.

– Han står nå godt der han står nå. Vi har plassert ham slik at han ser rett mot barndomshjemmet på Nordnes, og vi har tatt godt vare på ham, sa Per Antonesen hos Kjøde og Kjøde til Bergens Tidende.

Men tilbake til nåtiden. Siden først Nordnesrepublikken, og siden BT begynte å grave i dette, er det mange som har vært stille i årevis som «plutselig» vil ha bysten.

Nå er Landås hovedgård igjen en aktuell plassering, de vil gjerne ha bysten, men noen andre må betale flyttingen. Og energiske Roger Iversen vil ha bysten til Sukkerhusbryggen. Han venter bare på et ja fra kommunen, og vil betale flyttekostnadene selv, sier han til BT.

Her i republikken ønsker vi oss en skikkelig plassering av den flotte bysten. Og aller helst at den blir værende et sted hvor mange kan se den, og i et miljø hvor Edvard Grieg kan kjenne seg hjemme i.

Eva Johansen
Redaktør Nordnesrepublikken