Grete Blom og Elisa Galeano må kaste inn kjøkkenhåndkleet. Dette bildet ble tatt ta Elisa ble deleier. Arkivbilde: Nordnesrepublikken
Grete forteller åpenhjertig at de har ikke helse til å drive videre.
Det har vært flere runder på Klosteret kaffebar hvor eneeier frem til i fjor, Grete Blom, har måttet snu hver eneste krone for å få den koselige restauranten på Klosteret til å gå rundt.
Men for et år siden fikk hun en eier til med på laget, Elisa Galeano, og ideer og pågangsmotet boblet hos eierne. Menyen ble endret og de fikk til en avtale med Stranges stiftelse som festlokale.
Målet var fremdeles det samme; å være et lokal sted de unge og gamle, naboer og næringsliv møtes.
– Dette skal være et treffsted for nabolaget, for å få den balansen som trengs i et samfunn, var Grete Bloms visjons som stod fjellstøtt da også.
Men allerede i mars ble kaffebaren begjært konkurs. Eierne jobbet knallhardt for å imøtegå kravet, og en aksjon blant naboer om å besøke kaffebaren oftere var det som skulle til for å komme over kneiken.
I sommer hadde den lille kafeen en kjempesesong. Det så lysere ut, men hardkjøret tok på eierne. Det begynte med delvis sykemelding, og etterhvert var begge mer eller mindre ute av arbeid i lengre perioder.
På Klosteret kaffebar har alle måtte ta i et tak, hele tiden, og selvsagt Grete på Kjøkkenet, alltid smilende. Arkivfoto: Nordnesrepublikken
Grete Blom er lei seg for at det ikke er mulig for dem å drive lenger.
– Vi har dessverre ikke helse til å ta fatt i alt vi hadde planer om, og vi klarer ikke å innfri kravene som hviler på oss nå, sier hun.
– Nå følger jeg bare et tomrom, sier hun stille, og tankene kommer.
– Kunne vi gjort noe annerledes? Har konseptet vært det riktige? Er det bare min drøm? Nabolaget vil nok helt sikkert ha en kaffebar i nærheten, men har de egentlig behov nok, slik at den blir besøkt så ofte som er nødvendig for å drive året rundt, spør hun seg.
Men Grete sitter mest igjen med en masse gode minner.
– Alle de flotte menneskene jeg er blitt kjent med og fått som venner! Alle de ungene jeg har fått fulgt omtrent fra de ble født! Jeg har fått realisert drømmen min. Og tenk på alt vi har fått til på plassen, sammen med naboer og frivillige.
Den engasjerte stemmen er tilbake.
– Vi var først ute med utekino! Nå skal jo «alle» ha det, men med Cinema Paradiso på Klosterplassen banet vi vei for fire år siden.
Siden har det vært markeder, julegrantenning, og andre arrangementer på Klosterplassen. At plassen ble bilfri er også et resultat av iherdige naboer. Og Grete Blom har alltid stått midt i det som skjer, kafeen har vært et naturlig samlingspunkt for alt som har blitt arrangert på Klosterplassen.
Syv år kafédrift
Syv år er det siden hun tok steget og satset på kafeen. Hun var optikeren som ble kafégrunder.
Kjente og kjære lokaler for mange av Nordnesboerne. Arkivfoto: Nordnesrepublikken
Hun måtte lære seg det aller meste på egenhånd. Blant annet å lage mat. Og så pusset hun opp lokalene. Hun fortalte for noen år siden til Nordnesrepubublikken hvordan hun ble gulvsliper.
– Jeg visste jo ikke hvordan det skulle gjøres, men fant en video på Youtube hvor en dame slipte et gulv. Da klarer jeg det også, tenkte jeg, og dermed var jeg i gang. Med fullt beskyttelsesutstyr og leid slipemaskin, forsvant det svarte gulvet og et nedslipt og nylakkert så dagens lys.
– Men altså, det ble kanskje ikke helt beint.
Men nå er det slutt for den utadvendte og smilende grunderen. Den 27. desember var konkursen et faktum. Elleve ansatte med varierende stillingsprosent mister jobben. Grete tør ikke prøve å fortsette.
– Jeg kan ikke bli alvorlig syk igjen, slår hun fast.
Grete Blom-selfie
For det har også vært mange kriser 51-åringen har jobbet seg gjennom. Hun fikk en bråbrems i livet da kreftsykdommen kom. Men da kom også drømmen om å starte for seg selv. Kurs i økonomi, ledelse og markedsføring skulle gi næring til drømmen.
På vei tilbake i jobb, kom det nye slag. Et par operasjoner, en tung tid og mye medisiner senere, var hun klar igjen. Legens klare anbefaling om ikke å starte for seg selv, ga bare Grete vann på møllen. Det skulle hun pinadø gjøre!
I ettertid er det ikke bare vonde merker etter sykdommen.
Mot til å tørre
– Kreftsykdommen har gitt meg masse positive etterdønninger. Det å være truet på livet, gir mot til å tørre å ta sjanser. Hva om jeg feiler, så pytt, da har jeg fått erfare det å prøve å nå målene mine. Ingen har garantier for morgendagen. Jeg må leve når jeg kan, sa Grete åpenhjertig til Nordnesrepublikken for noen år siden.
Nå skal Grete tenke seg om, fremdeles sykemeldt. Men vet litt hva hun har lyst til senere.
– Jeg er veldig glad i ungdommer! Kanskje jeg kan jobbe som yrkesveileder for ungdommer. Jeg har jo en utdannelse, men har gjort mye annet, så tenker jeg har endel erfaring å dele. Eller kanskje med å hjelpe unge å starte egen bedrift, funderer Grete.
Grete er uansett veldig takknemlig for det hun har fått være med på.
– Tusen takk til alle de flotte kundene vi har fått møte! Og takk til naboer på Klosteret som har tatt så godt imot oss!!
Men den blide damen forlater ikke Nordnes for godt.
– Jeg er blitt så glad i Nordnes. Er det noen som vil ta over kafeen, vil jeg være stamgjest der, smiler hun.
– Jeg savner alle allerede.
Stor aktivitet: Her er et knippe av saker som Nordnesrepublikken har omtalt hvor Grete Blom har vært involvert.
Følg Nordnesrepublikken
Facebook
Twitter
Instagram