Vil bygge boligkompleks i Strangehagen

Vil bruke den overgrodde hagen.

I 2011 overtok Helge Larsen Strangehagen 13. Eiendommen innehar et gammelt hus fra 1778 og en stor hage. Eieren har hatt flere søknader inne for å oppgradere huset, med avslag på ulike forslag, men har nå fått rammetillatelse til mindre ombygginger og er i gang med rehabilitering av huset, og det gjøres om til tre boenheter. Dette skal vi la ligge i denne omgang.

Men ved siden av huset er det en større hage. Denne har mildt sagt blitt vanstelt og er nå å betrakte som helt overgrodd.

Her ønsker Larsen å bygge boligenheter fordelt på to bygg. Også her har det vært mange runder med offentlige etater tidligere med mer inngripende forslag, men nå foreligger det planer som eieren og nytt arkitektbyrå har tro på skal la seg realisere.

Tomteeier selv Helge Larsen, som er oppvokst like bortenfor på Nordnes, vil ikke uttale seg så mye om dette på nåværende tidspunkt, siden det er mye uavklart med kommunen.

– Men vi håper virkelig å få til noe bra her, er hans korte kommentar.

Og planene er vidløftige. Det er Arkitektgruppen Cubus AS som har utarbeidet forslaget på vegne av oppdragsgiver Larsen. Et av forslagene er en offentlig utkikksplass oppe ved Haugeveien og en gjennomførende trapp fra Haugeveien til Strangehagen.

Samfunnsplanlegger Ola B. Siverts hos Arkitektgruppen Cubus AS forteller om prosjektet. Siverts bor på Nordnes og har fulgt reguleringsplaner på Nordnes tett opp gjennom årene.

– Hva skjer fremover nå?

– Kommunen har så langt gitt avslag på alle forsøk på å utvikle prosjektet videre. Det er først avslått å få sende inn rammesøknad (byggetillatelse) og så å få starte opp en reguleringsplan. Saken går nå til politisk behandling. Det vil si vi vil be om politisk vedtak om at vi kan starte opp en plan(endring). En planprosess vil si et langt løp med muligheter for innspill fra naboer og dialog med velforening, forteller Siverts.

– Hva skjer fremover nå, når kan det tidligst foreligge en byggetillatelse?

Tidligst om to år

– En planprosess varer fort i  minst to år, men det er lov til å levere inn en søknad om byggetillatelse på slutten av planprosessen. I så fall ligger en byggetillatelse minst 2 ½ til 3 år fem i tid.

Prosjektet skal gjenspeile vår tids kvaliteter arkitektonisk og miljømessig. På taket vil det være solceller og basert på lokal varmeenergi. I forslaget vises det til fortetting av byen, og at dette må skje på en måte hvor man gir mer enn man tar, noe arkitektene mener er tilfelle med dette prosjektet.

– Det skal bygges mye blokker i området, men dette er tenkt som det mange kaller en «byvilla» – et hus med 5-8 boenheter i samme skala som mange av husene rundt. Det er tenkt bygget i tre både massivtre og med hensyn til fasader etc. Både byggemåte og materialbruk med videre vil ha høye miljøkvaliteter og det vil få skråtak og mange estetiske elementer som spiller opp mot omgivelsene. Samtidig vil det være et åpenbart nytt innslag i Nordnesarkitekturen – og vi tror; en attraksjon og et utstillingsvindu for moderne norsk trearkitektur av høy kvalitet. De trengs flere fortetningsprosjekt enn de store leilighetsblokkene – og dette vil kunne passe svært godt for barnefamilier i et strøk på Nordnes som tradisjonelt har hatt mange barnefamilier, forklarer Siverts.

Utkikkspunkt i Haugeveien

Det blir utkikkspunkt i Hageveien og en offentlig gjennomgang gjennom eiendommen.

– Den fine, lille utsiktsparken på toppen er en del av prosjektet. For alle som går i Haugeveien bør det være lett å forestille seg at dette kan bli en ny kvalitet og attraksjon. Selv om det er en (ganske skjult)  trapp ned fra Haugeveien til Strangehagen litt lenger nede i Haugeveien, vil en trapp her som vi vil  legge opp til, ha spor og ramper for barnevogner/sykler. Den vil nok være en fin snarvei mellom Klosteret og Verftet knyttet til det fine, nye  utsiktspunktet.

Kommunen mener denne tomten ikke skal bebygges.

– Vi er fundamentalt uenige med kommunen at dette ikke er en utbyggingstomt. Vi har selv vært med å lage reguleringsplanen (red. anmerk: Reguleringsplanen NVK 1993) og det fremgår klart av den at dette er et utbyggingsområde (B1 i planen). Det er nettopp denne typen resttomter som må utnyttes om sentrum skal få til en skånsom fortetning som unngår å rive hus.  «Hagen» har ingen verdi som grøntområde for allmennheten i dag.  Det er mye grønt tett på;  ned mot Klosteret sør for Strangehagen 13, Galgebakken, Klosterhaugen, Fredriksberg etc. Hele  den nye bebyggelsen vil ligge på nedsiden av Haugeveien og trappen og utsiktsplassen vil gi en ny attraksjon – en opplevelseskvalitet – for nærmiljøet og byen, sier Siverts og legger til;

– Nordnes har alltid vært under utvikling – ingen levende bydel bør stivne til. Det finnes nesten ikke en bygning i bydelen som ikke er bygget på eller om med arker, verandaer, påbygg i bakgården, nye romdelinger – og de siste 30 årene er det også bygget mye helt nytt som f.eks. Indremisjonens bygg mot Vestre Murallmenning og Skottegaten, leilighetbygget i Tempelkroken, BOBs leilighetbygg i Nordnesveien/Sparresgate eller det som nettopp ble ferdigstilt i Nøstegaten (og nominert til Bergen kommunes arkitekturpris) – for bare å ta noen få eksempler. En rekke  parker, gatetun og plasser i bydelen er nyskapt . Og hele bossugløsningen er jo en ganske dramatisk endring av bydelen!