«Det store enkeranet»

Kronikk av advokat Leif Drillestad.

Hvert år ranes eldre med langtidsplass på sykehjem for betydelige beløp. Eldreranerne er kommune og stat.

Et stort antall eldre på kommunale sykehjem har fått oppnevnt verge som følge av aldersdemens. Det er grunn til å tro at andelen som sitter i uskifte (med arv etter ektefelle) er betydelig.

Uskifte går ut på at arveoppgjøret etter den avdøde ektefellen utsettes til også den siste ektefellen er død. Hensikten er å unngå at gjenlevende ektefelle må selge felles bolig mv. eller oppta lån for å betale ut arvingene.

En aldersdement med langtidsplass på sykehjem vil ikke lenger ha nytte av uskifteordningen. For en beboer på institusjon er nødvendigvis behovet for midler til forbruk og uforutsette hendelser beskjedent.

Arveforskudd

Muligheten for å utdele arveforskudd til barna er begrenset av vergemålslovens regler. Lovens § 41 krever «særlige forhold», hvilket praktiseres strengt av landets fylkesmenn.

Annerledes er det med skifte/utdeling av arven etter ektefellen som døde først (skifte av et uskiftebo). Her gjelder ikke vilkåret om «særlige forhold».

Enkelte fylkesmenn synes å mene at de har kompetanse til å avgjøre også dette spørsmålet. Det gis uttrykk for at det må være i gjenlevende ektefelles interesse at uskifteboet skiftes. Dette er det lett å gi sin tilslutning til. Men, det er ikke like enkelt å være enig i uttalelser som at det kun i et mindre antall saker vil være aktuelt å gjennomføre et skifte.

Hva er i den vergetrengendes interesse?

Når bolig mv. er solgt, vil eiendelene i uskifteboet gjerne være plassert på rentebærende konto.

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv. gir kommunene adgang til å kreve en egenandel på 85 % av en beboers pensjon, renter og utbytte.

I dag ligger prisstigningen omkring 3 %. I beste fall tilbyr de største bankene 1 % rente på høyrentekonto. For hver million under fylkesmannens forvaltning blir årlig avkastning 10.000 kroner. Fratrukket skatt (23 %) står kr 7.700 til disposisjon for kommunen som tar kr 6.545. I tillegg belastes formuesskatt med kr 8.500.

Det gir seg selv at arven etter ektefellen som døde først forringes år for år under institusjonsoppholdet.

Når poenget med uskifteordningen ikke lenger et til stede, er det ingen grunn til å tro at den gjenlevende aldersdemente ektefellen ville ha prioritert kommune og stat fremfor egne barn.

Hvordan stoppe ranerne?

Barna bør kontakte fylkesmannen og be om skifte av uskifteboet.

I normaltilfellet er førstavdødes andel halvparten av midlene under fylkesmannens forvaltning. Barna vil motta tre fjerdedeler og gjenlevende ektefelle en fjerdedel av arven etter førstavdøde.

I saker der vilkåret om «særlige forhold» for arveforskudd fra gjenlevendes andel av uskifteboet er oppfylt for et eller flere av barna, bør en først sluttføre prosessen med arveforskudd før en ber om skifte.

Ved mottak av henvendelser som gjelder arveforskudd, der det kan være tvil om vilkåret om «særlige forhold» er oppfylt, bør vergemålsavdelingene hos fylkesmennene informere om alternativet med utdeling av arv etter førstavdøde (skifte av uskifteboet).

I saker om arveforskudd angir Statens Sivilrettsforvaltning (som veileder fylkesmennene) at den vergetrengende ikke bør sitte igjen med mindre enn kr. 500.000 i likvide plasseringer. Det er gode grunner for at samme vilkår bør gjelde ved skifte av uskifteboer, men i mange tilfeller vil vilkåret være oppfylt også etter at barna har mottatt arven etter ektefellen som døde først.

En ny arvelov er underveis. I forarbeidene til ny lov foreslås en endring i vergemålsloven som innebærer at fylkesmannen må samtykke til utdeling av arv etter førstavdøde (skifte av uskifteboet). Hva som kreves for et samtykke er ikke klart. Det kan være et poeng å sette i gang prosessen før et nytt lovverk trer i kraft.

Ranssikring

Stikkordet er fremtidsfullmakt.

Ved bruk av fremtidsfullmakt er det mulig å gardere seg mot fremtidige ran fra det offentliges side. En fremtidsfullmakt opprettes gjerne med sikte på tilfeller der en grunnet demens eller andre årsaker ikke er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. I fullmakten gis det instrukser om hva som skal skje med midler i uskifte mv. dersom en slik situasjon oppstår.

Tillegg

Hva skjer så om man ikke blir dement, men får et lengre opphold på sykehjem?

Den økonomiske belastningen i form av egenbetaling til kommunen mv. blir den samme, men gjenlevende ektefelle vil selv kunne ta beslutninger om arveforskudd og/eller skifte av uskifteboet uten å gå veien om fylkesmannen. Om oppholdet blir permanent og bolig mv. er solgt, slik at behovet for uskifteordningen ikke lenger er til stede, kan tiden være kommet for å vurdere utdeling av arven etter den avdøde ektefellen.