Dette har aldri skjedd under en jazzmesse før.
Dette er aller første gang det skjer. Når barne-og ungdomskantor Eirik Breivik Minde vigsles i Nykirken søndag 28. oktober er det aller første gang en kantor vigsles under en jazzmesse.
Eirik Breivik Minde er spent. Det kommer musikere fra Danmark, og biskopen er på plass.
– Dette er en stor opplevelse for meg, uttaler kantoren.
Biskop Halvor Nordhaug ser frem til den utradisjonelle vigslingen i Nykirken. Han har hatt vigslingssamtale med Eirik i forkant. Der har de snakket om hva det vil si å være i et kallsyrke og hva det vil si å bli vigslet. Vigslingen signaliserer en forpliktelse knyttet til tro, liv og lære.
– Dette er en original konstruksjon som jeg neppe tror har blitt gjort før. Det blir en fin anledning til å synliggjøre kantortjenesten som en sentral og viktig tjeneste i kirken, sier Nordhaug.
Å bli vigslet er en innvielse til tjeneste for Gud og et uttrykk for at dette er noe annet enn en vanlig jobb. For Eirik Breivik Minde er det naturlig at vigslingen skjer under en jazzmesse.
– Jazzen ligger mitt hjerte nært, og jeg er glad for at biskopen var positiv til dette, forteller Eirik, som også spiller i Kameleonorkesteret.
Musikalsk leder
En kantor har det overordnede musikalske ansvaret i menigheten. Det krever en egen kantorutdanning, noe Eirik tok etter han begynte som vikar i 2013.
Eirik ble tidlig musikk- og kulturinteressert. Under oppveksten på Askøy ble han engasjert med ulike kulturaktører.
– Jeg var blant annet med å starte og drive Lost Weekend, har vært i Ungdomshuset, Kulturlogen og mye annet.
Men etterhvert trengte han en pause og litt miljøforandring.
– Det er ikke bare-bare å være kulturgrunder på Askøy, det ble en del motstrøms, innrømmer Eirik.
Men det ble mer musikk og mer kreativitet etter hvert. Og kultur favner mye.
– Jeg er kultur- og menneskeengasjert, definerer Eirik seg selv.
I løpet av sine 38 år har Eirik vært tekniker, producer, kulturgrunder, jazzpianist, jobbet med pop- og rytmisk musikk, og med barne- og ungdomsarbeid.
Snublet inn i kirken
Religionen kom litt snikende på en ung Eirik.
– Jeg har ikke vokst opp i et veldig religiøst hjem. Er fra en folkekristen familie, så jeg snublet litt inn i det. Jeg fant Jesus som forbilde og kompis lenge før jeg fant kirken.
Nå er det både kultur og kirke. Noe som går hånd i hånd, i følge kantoren. Da han hørte om Barnas Katedral, visste han hva han ville.
– Men den jobben var jo opptatt da, smiler han.
Men så ble den ledig, og askøyværingen stortrives på jobb, og har mange tanker om hvordan kirken generelt og Nykirken spesielt bør utvikle seg.
– Det er det triste og gode med sammenslåingen av menighetene. Noen følte at kirken ble tatt fra dem. Jeg tror det handlet kanskje mer om prosessen enn resultatet. Plutselig skulle det være Barnas Katedral for alle pengene. Jeg tror at tiden er moden til å tenke to tanker samtidig. Har ikke møtt noen av de eldre som sier de er motstander av Barnas Katedral, de skulle bare blitt bedre ivaretatt i prosessen.
Eirik spiller hver fredag på andakten på Nykirkehjemmet.
– Det er et av de varmeste stedene å være. Har fast relasjon til de menneskene, og har mange fine samtaler med dem og de eldre som går i Nykirken. Men det handler også om de yngre, de unge voksne. Nordnes har jo en mengde forskjellige miljøer. Jeg vil at Nykirken skal blomste sammen med dem.
Det globale perspektivet aktualiserer kirken på en ny måte, men det har også sin motreaksjon med det nære og lokale. Det blir kanskje enda viktigere, tror Eirik.
Kirken må være relevant
Han har et sterkt ønske om at Nykirken må være relevant.
– Det må være et hus for de på Nordnes, både som kulturhus og møteplass, og som trossted. Det kan være konserter, utstillinger, bruktmarkeder. Tenk å kunne gi vekk eller bytte leker, de fleste av oss har for mange. Det kan være så mye i kirken. Den har mange rom. Vi må gjøre oss levende og aktuell, og det må være et av beina vi står på. Babysang er jo en slik veldig populær aktivitet. For babysang er så mye mer enn å synge kristne sanger for små barn. Alle burde ha tilgang på musikk, sang og rytmeinstrumenter. Det gjør noe med oss, noe som er viktig. Det tror jeg kirken kan hjelpe til med. Musikkterapi er begynt å bli anerkjent.
Eirik ønsker å bruke lokalet i kjelleren på Nykirken mer, også kalt Krypten.
– Vil gjerne stille lokalet i kjelleren mer tilgjengelig, men vi har noen utfordringer vi må løse med lokalet først. Vi vil også at Nykirken skal være et regionalt kultursenter. Vi kan ha regelmessige jazzmesser for eksempel. Og kanskje en stor barnegudstjeneste en gang i måneden, og så gjerne en tradisjonell gudstjeneste en tredje søndag i måneden. Vi snakker om å komme flere i møte. Det ene trenger ikke å ekskludere noe annet.
– Jeg tror Gud liker både jazz og tradisjonell orgelmusikk.
Men vi må være ærlig på at vi er en kirke. Men vi må ikke være Jesus fanklubb i alt vi gjør. Vi kan bare gi noen en klem. Det er en del av oppdraget vi også. Og kan utmerket godt samarbeide med mennesker av annen tro og overbevisning, så lenge det er i tråd med vårt verdigrunnlag. Det å være bra for lokalmiljøet er definitivt en del av vårt verdigrunnlag. Jeg vil at folk skal føle seg hjemme, at det skal være lett å komme til kirken.
Hjemme i huset på Askøy som er bygget på familietomten til oldeforeldrene til Eirik, koser han og konen seg med sønnen Ravn på 6 år. Det å få barn har gitt ham enda bredere perspektiv på livet, og enda mer mening i å gi barn og unge den aller beste start i livet.
Ravn er med Eirik alle steder hvor han går.
– Jeg har alltid ønsket meg en tatovering, men aldri funnet et symbol som jeg var helt sikker på jeg ikke ville legge fra meg. Men så fikk jeg en sønn og han heter Ravn. En kamerat av meg som er kunstner har tegnet ravnen. Dette er Ravn, smiler den joviale kantoren og smiler varmt til sin egen arm.
Besøk fra København
Under den særegne jazzmessen i Nykirken deltar også musikere fra Brorsons kirke i København. Jazztrioen har i lang tid brukt jazzen som kirkemusikalsk uttrykk og Brorson Kirke er Danmarks eneste folkekirke med en rytmisk musikkprofil.
Eirik fant dem en sommer.
– Vi ville aktualisere dette med andre stilistiske uttrykk i gudstjenesten. Og med tilsynelatende tilfeldigheter og med Guds inngripen så var jeg på vei fra Legoland og innom København en sommer. Da ramlet jeg innom Brorsons kirke i København, som kun har jazzmesser og elektronikamesser, det er deres gudstjeneste. De har jobbet aktivt for å skape en helt ny profil etter nedgang i kirkegjengerne. De er en kirke midt i sentrum, og kan på den måten sammenlignes med Nykirken.
Vi så hva de hadde gjort, og nå kommer de for å holde konsert i St. Jacobs kirke på lørdag og på jazzmessen i Nykirken på søndag. Håper å se mange der, avslutter kantoren, som etter søndag også er vigslet.