Møt Inger Lise Skarstein.
Inger Lise Haug var 23 år. Det var året da fjernsynet kom til Norge. Hun var den aller første hallodamen i Norge og hun var først på skjermen i den offisielle sendingen der Kong Olav V erklærte fjernsynet offisielt for åpnet i Norge. Det var lørdag 20. august 1960.
– Åpningen var ekstra høytidelig. Det var uvant å se alle i mørk dress. Det var en helt spesiell stemning i studio, minnes Inger Lise, som nå har etternavnet Skarstein.
I en kommentar i programmet «Tilbake til 60-tallet» på NRK til hvordan stemningen var rett før sending, ble det sagt: «Alle myldrer hvileløst omkring og fornemmer det historiske sus».
Statsminister Gerhardsen holdt tale på TV og sa det ikke var noen grunn til å frykte fjernsynet. «Men vi kan spørre oss; Blir vi lykkeligere av alle de store tekniske framskrittene. Til det er å si; Vi blir i hvert fall ikke lykkeligere om vi lar være å ta i bruk det nye som kommer. Men vi må passe oss at ikke vi blir slaver av teknikken», sa han i 1960.
Etter sendingen gikk vi til en elektrisk forretning hvor folk stod utenfor på gaten og fulgte med sendingen gjennom vinduet.
– Så dere noe i dag? Virket det? Det var der folk så på TV da. Og folk så jo på alt, fra prøvebilder, klokken og pausefiskene, minnes hun.
Inger Lise synes det er fint å tenke tilbake på denne tiden.
– Jeg var fantastisk heldig. Ble kjent med så mange flotte mennesker.
Vi går litt lenger tilbake. Hvordan fikk hun denne jobben?
– Jeg hadde akkurat kommet tilbake fra USA hvor jeg bodde hos min gudmor der, og hun hadde en bekjent som leverte manuskripter til amerikansk tv. De hadde farge-TV. Og jeg hang litt med og fikk være med i en lokal formiddagsending. De spurte om jeg hadde noen nasjonaldrakt. Det hadde jeg jo ikke, men tok på meg noe som lignet. Traff mange fantastiske mennesker og storheter som Sammy Davis jr og Gene Kelly. Synes dette var veldig gøy. Og alt før jeg var 20 år.
Tilbake i Norge begynte hun i jobb i Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd som sekretær. Inger Lise hadde utdannelse som sekretær.
– Jeg begynte der og var sekretær for direktøren. Men så stod det en bitteliten annonse hvor NRK søkte «Hallodamer» til fjernsynet. Det så spennende ut, så jeg søkte.
Jeg kom til Marienlyst og ble intervjuet og testet for språk, sammen med mange andre.
– Jeg hadde jo vært i USA, Frankrike, Tyskland og snakket flere språk. Stemmene våre ble testet og hvordan vi snakket nynorsk. Så skulle vi prøve oss foran kamera. Da ante jeg at det begynte å bli alvor – nå var vi bare få igjen. Måtte jo pynte meg og hva gjør man da? Jo, da går man og tar permanent, ler Inger Lise.
– Dette var slutten av 1950-tallet. Jeg kom dit «som ny» med krøller. Jeg hadde også lånt et perlekjede. Det var veldig spennende. Underveis var det flere som vurderte meg. Bare menn – gutta stilte opp for å se på damene.
Med krøller
Etterpå kom telefonen.
– Jeg fikk beskjed om at jeg var tatt ut sammen med en annen, men hun trakk seg. Heldigvis vokste permanenten ut. Det var min tid som krølltopp!
Inger Lise vanket med folk vi bare har sett på TV. Hun har vunnet en dansekonkurranse med skjøyteløperen Knut «Kuppern» Johannessen. Hun møtte Nora Brockstedt, ble kjent med Alf Prøysen og hun ble ofte brukt som konferansier på forskjellige arrangementer.
Hun traff også sitt livs kjærlighet i NRK. Det var på en sommerfest i NRK i Oslo.
– Jeg lurte på hvem det ansiktet var. Og jeg fikk forklart at det var «stemmen fra Bergen». Det viste seg å være en veldig hyggelig fyr, og vi holdt kontakten.
Og fyren, det var Jakob Skarstein. Også han godt kjent i NRK med ulike programmer, og rapporterende fra utlandet. Men mest kjent er han gjerne for programmet «Middagsstunden». Også han har vært svært aktiv hele sitt liv, og startet blant annet Senioruniversitetet.
Inger Lise og Jakob prøvde å holde forholdet litt under radaren i starten.
– Det kom som en big surprise på mange da vi giftet oss, ler Inger Lise og legger til:
– Jeg er veldig heldig som fant ham.
Kjærligheten brakte henne til Bergen
– Jeg flyttet fra Oslo til Bergen og vi bodde i hans hybel i Strandgaten 204.
Det har ikke Inger Lise angret en dag på!
– Jeg kom inn i et fantastisk miljø innen kultur, viseklubb, teater og alt mulig.
Paret fikk tre barn og det ble trangt på hybelen i Strandgaten, og de flyttet til Øyjorden.
– Men døtrene våre er døpt i Nykirken, og jeg trillet jo barnevogn rundt på Nordnes. Det var utrolig koselig.
Da barn hadde fløyet fra redet, var Jakob og Inger Lise tilbake til Nordnes, denne gangen i en leilighet i huset med Holberg hotell.
– Jeg har jo en datter som er fylt 50 år. Jeg burde skjønne at jeg ikke er 20 år lenger, smiler 80-åringen og forteller om da Jakob intervjuet en 100 år gammel båtbygger i Hardanger.
– Han hadde det fint når han fikk snekre og holde på. Den eneste bekymringen hans var om sønnen hans fikk plass på aldersheimen.
De to døtrene til Inger Lise og Jakob bor i Oslo, og sønnen i Godvik. De er ofte på besøk til foreldrene.
– Barna mine har oppnådd mye, men noe av det største var å være mor til sjefen i Dræggens buekorps! Men jeg vet hva 3. mai er. Erru gærn, hvem er det som har flagget først oppe den dagen!
Ingen Lise har skjønt at det å være mor til en sjef i Dræggens og sitte i 17. mai-komiteen overgår alt i Bergen. Hun har oppnådd begge deler.
Buekorps og 17. mai
– Det blir ingenting mot å være på Stortinget i 12 år, sittet i fylkestinget, alt hva jeg har gjort av viktige oppdrag og ledet landsdekkende organisasjoner. Det er ingenting! Her er det flosshatt og fotsid sløyfe. Her stiller du med den rette innstillingen. At noe så stort kan vederfares meg, en østlending, sier Inger Lise lattermildt.
Under samtalen ligger energien til denne damen rundt i hele lokalet. Hun snakker kunnskapsrikt om svært mange tema og engasjerer seg på mange ulike områder samtidig. Men hvorfor ble hun politiker?
– Jeg begynte tidlig i Naturvernforbundet. Var opptatt av naturvern og fikk verv der ganske tidlig, i 1964. Ble opptatt av vannkraftutbygging og var aktiv med dette, gikk på Stortinget som lobbyist. Jeg begynte å tenke: hvorfor ikke få en stemme helt inn der. Da var det partiet Høyre som passet for meg. Da jeg kom til Bergen, begynte jeg å engasjere meg i lokalmiljøet. Det var forskjellige utbygginger og rivinger i byen her. Jeg ble da spurt om jeg ville være aktiv i Høyre her. Og endte på Stortinget i 1977. Der ble hun i 12 år.
– Så lenge Jakob støttet meg, gikk det fint å pendle. Vi er nå på 1970-tallet. Det var sur nedbør og en gryende interesse for miljø. På Stortinget fikk jeg landets fremste talerstol og kunne fremme naturvernspørsmål og kultur, sier Inger Lise.
Hun har fortsatt sitt utrettelige arbeid for miljø, frivillige organisasjoner, historiske verdier og kulturminner. Styreleder i Norsk kulturarv, leder av Statens byggeskikkutvalg, i landsstyret for Norges Naturvernforbund og styremedlem i Fortidsminneforeningens hovedstyre. Dette er bare noen av organisasjonene hun har vært innom i sitt aktive liv.
I 1998 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for friluftsliv, naturvern og kultur gjennom sitt engasjement i frivillige organisasjoner og i politisk arbeid.
Springer som aldri før
Men du må ikke tro 81-åringen har roet seg ned. Nylig ble hun gjenvalgt som leder for Amatørkulturrådet i Bergen. Hun sitter i styret til Fortidsminneforeningen Bergen lokallag, i styret til Bergen og Omlands Friluftsråd, og som rådsleder i Akvariet i Bergen.
– Har visst ikke helt skjønt det der med at man bør ha 8-9 timers søvn hver natt, smiler hun, og legger til hva Jakob sa da han ble intervjuet da han ble pensjonist.
«Det er vel deilig å ta det litt mer med ro nå», spurte intervjueren.
Svaret kom fort; Før da jeg var yrkesaktiv, så hadde jeg i hvert fall fri om lørdagene.
Inger Lise snakker varmt om engasjementet der hun er med.
– Det er så dyktige og engasjerte mennesker med! Fortidsminneforeningen i Bergen er landets nest største. Amatørkulturrådet har 300 medlemmer. Det er en enorm interesse for dette nå.
Hun jobbet også i sin tid for at vi skulle få bydelshus på Nordnes.
– Her på Nordnes er det helt fantastisk at vi var så tidlig ute og sikret seg Hotell Skandinavi, som jo er et klenodium, et av de flotteste hotellene i Norden i sin tid. Det var et populært sted for mange, blant annet Ole Bull. Han var jo en stjerne og veldig populær hos damene. En historie går på at den foretaksomme hotelldirektøren fant ut at man kunne jo tappe badevannet hans på krukker eller flasker og selge. Dette sier litt om tiden og hvor stor Ole Bull var. Jeg vil tro på den historien, sier Inger Lise overbevisende.
Jakob har bare tre år igjen før han runder 100 år!
– Han er dårlig til beins, men er klokkeklar, det er veldig kjekt. Nå er han på Engen Senteret. Det fungerer greit. På fine dager tar vi turen i Nordnesparken, der er det godt tilrettelagt for rullestol. Har med matpakke og kaffi og bare koser oss og ser på livet.
Inger Lise smiler og i noen sekunder ser hun helt avslappet ut. Men rundt neste sving har hun svært mye å ta tak i ennå.
Her kan du bli med tilbake til da fjernsynet åpnet. NRK har laget programserien «Tilbake til 60-tallet».