Doddo måtte få ut energien i musikk

Låtskriveren er tilbake med protestalbum. 

Eduardo Andersen er fremdeles frustrert. Men på et helt annen måte enn da han sang om jakten på kjærligheten med bergensbandet Unge Frustrerte Menn på 1990-tallet.

Bandet ble oppløst i 2002 og siden det har ikke Eduardo, eller Doddo som vi kjenner ham bedre som, gitt ut noe album. Doddo er et kallenavn som han har hatt siden han ble født.

– Alle i Brasil har kallenavn. Doddo er en bergensifisering av Dudu som er et kallenavn for Eduardo. Men kunne jo ikke skrive det, så da ble det Doddo, sier artisten som er halvt brasiliansk og halvt norsk.

Men for et par år siden skjedde noe som gjorde at Doddo begynte å tenke på å skrive låter igjen.

En ny kjærlighet

Nå er album som «Øl og peanøtter» byttet ut med «La oss ta en idealist» som nylig ble sluppet.

– Jeg hadde egentlig lagt musikken på hyllen. Hadde lagt opp, sier Doddo med uttrykk vi kjenner fra den kjente Brann-bloggen han til daglig sysler med.

– Men i 2015 fikk vi flykningstrømmen til Europa. Det ble et hardere politisk klima. Jeg følte at utviklingen her hjemme tok en feil retning. Det ble en dreining mot høyrepopulisme i andre land i Europa og USA. Det gjorde meg opprørt. Spesielt det at vi her i Norge søker mot mørkeblå krefter, når vi aldri har hatt det så godt som nå.

Han uttrykte sin mening, på sosiale medier og gjennom aviser. Men det var enda en ting som var medvirkende til at låtskriveren trådde frem.

– Jeg var begynt å jobbe med unge ensomme flyktninger i et bofellesskap i Fjell. Det å bli kjent med dem og komme tett på deres utfordringer, har fått meg til å ytterligere forstå hvor kompliserte ting er.

Spredde seg raskt

I fjor høst kom den første låten. Da slapp han singelen «La oss ta en idealist». Noen dager før release, la Doddo ut teksten på nettet.

– Den fikk enorm respons, og ble delt av svært mange. Noen trodde det var et dikt, men det var altså teksten til låten «La oss ta en idealist».

Dette er også navnet og tittelsporet på albumet som slippes nå.

Doddo har holdt på protesten, mot det han opplever som feile strømninger, mot det han mener kan rykke ved vårt gode, norske samfunn.

– Jeg er jo ikke politiker. Men jeg ville kanalisere energien på en måte som jeg kan, så jeg begynte å skrive sanger om det som skjedde rundt meg.

Han sender spark den ene og den andre veien. Til dem som kommenterer i aviser og på sosiale medier i låten «Hilsen en nordmann». Han synger om at de aldri får være i fred; for kvinnelige prester, asylsøkerkrav, staten, kulturen og naboens sønn. Låtskriveren prøver å vekke dem som bør si fra, både om du ligger med noen for å «være grei» i sangen «Klarer ikke å si nei», og i sangen «Kø» får vi høre om dem som velger vekk å gjøre noe for neste generasjonen, for natur og miljø, men heller velger å sitte i kø.

Mottakelsen av albumet har vært svært god.

– Jeg er helt overveldet! Jeg har jo vært med på mye i mitt liv, skrevet mange bøker, gitt ut mange plater, og gjort mye rart. Og det er ikke alltid at tilbakemeldingene har vært så gode som nå, humrer Doddo.

– Det går opp og ned – og nå går det opp, smiler Doddo.

På torsdag 13. september blir det release-party på Chagall for det nye albumet. Der kan du også få kjøpe platen i vinyl.

– Alle gir jo ut musikken sin på nett nå, og der finner du også dette albumet, men dette er en gest til dem som liker å ha musikken på vinyl.

Måtte bli til på Nordnes

Låtene er skrevet hjemme hos Doddo på Klosteret. På Nordnes har hatt bodd siden 2001. Første bolig her var da han flyttet sammen med Christine Hope i Strangehagen.

– Det er noe med menneskene her. Det er mange kreative mennesker, mange intellektuelle. Mange reflekterende mennesker, og de som bor her har gjort det til et bevisst valg. Vi bor jo i små leiligheter til dyre priser. Men vi er mindre opptatte av det materialistiske. Vi velger andre ting enn å ha stor garasje. Jeg har jo bodd i Åsane for eksempel, ler artisten, og legger til at han tror ikke disse sangene kunne blitt til noe annet sted enn på Nordnes.

Når han skriver er han både sint, opprørt og lei seg.

– Vi må ikke gi slipp på det at alle mennesker er like mye verdt. Ordet humanisme er et fint ord. Det at vi tar vare på hverandre. Det er det som har gjort det norske samfunnet så godt. Får du kreft i Norge, får du lik behandling om du er veldig rik eller veldig fattig, sier Doddo.

Han har også følt helsevesenet på kroppen da han selv fikk kreft for mange år siden, da han la musikken på hyllen.

Nå er han redd utviklingen, det at vi ser på andre folkeslag og religiøse grupper som mindre verdt.

– Vi må komme vekk fra generaliseringen. Hvis et menneske fra Afghanistan gjør en håpløs handling, så putter vi ikke bare alle afghanere, men alle muslimer i hele verden i den båsen. Det var en nordmann som stod bak vår største terroraksjon. Men det er ingen som tenker at alle nordmenn er lik Breivik. Tvert i mot prøver vi å forstå hans bakgrunn, finne ut hvordan dette kunne skje. Det samme må vi gjøre når andre mennesker gjør noe dumt, sier Doddo ettertenksomt.

Mange kjenner seg igjen i tekstene hans.

– Jeg ser at det treffer en nerve hos folk. Høyrepopulistene har skreket høyt og tydelig i alle kanaler i flere år. Mens vi andre har sittet litt stille i båten. Vi har tenkt at dette går vel snart over, og ikke tatt opp kampen.

Doddo er engasjert i lokalsamfunnet, og holdt årets 17. mai tale på Nordnes skole. Han setter pris på familien.

– Jeg tror mine døtre er stolt av meg, med dette albumet, men de har ikke sagt noe, smiler han, og legger til at han setter veldig pris på den motstanden ungene gir ham, og også andre.

– Man forbedrer seg ikke, om man ikke får motstand.

Fortsetter i samme spor

Det blir sannsynligvis ikke bare med dette albumet. Låtskriveren har allerede fått noen nye sanger ned på papiret.

– Jeg vil fortsette å protestere. Jeg er langt fra ferdig. Det er jo så mye å ta av! Tenk for eksempel på alle ungdommene som går rundt med dårlig psykisk helse. Aldri har vi hatt det bedre materielt, aldri hatt det friere. Alt ligger til rette for lykkelige liv. Så er det mange som går rundt med angst i stedet. Hvordan kunne dette hende, spør han engasjert.

På albumet som er ute i disse dager, er det en låt som skiller seg ut. Doddo tenker seg litt om før han slår fast at en av låtene er spesiell.

– Det må være «La oss ta en idealist», som er min favorittlåt. Ofte er det den siste som er den beste du har laget. Men når jeg hører ting lenge etter jeg har laget det, så får du det på avstand. Og da hører du styrken i teksten. Jeg hører at den melodien er sterk. Det høres kanskje skrytete ut, men dette er den beste teksten jeg har skrevet.

Og den kan du få høre på Nordnes snart, sammen med andre låter fra albumet.

– Ja, jeg skal ha en «Bergensturne» og besøke fire kaféer. Og Klosteret kaffebar er en av dem. Der kommer jeg 5. oktober.

Men selv om musikkkarrieren er tilbake, og det kommer mer fra den fronten, vil Brann-bloggeren Doddo fortsette.

– Jeg jobber også fortsatt med unge, ensomme flyktninger, og gjør ting for dem, som foreldre vanligvis gjør. Det gir meg mye.

Her kan du høre tittelsporet på albumet «La oss ta en idealist».