Innlegg av Terje Georg Gunnarsen.
Et fisketorg kor man kan kjøpe fersk fisk og skalldyr direkte fra fisker i båt ved kai te’ priser vi alle ser oss råd te’.
En gang i tiden, som for eksempel i mine barneår på 1950-tallet var det hver eneste dag et yrende liv på Torget som den gang hadde både Blomstertorg, Grønnsaktorg og et Frukttorg foruten det berømmelige Fisketorget i Bergen.
Fisketorget var naturlig nok det travleste stedet på Torget, for det var jo nettopp et fiskemåltid te’ middag som trakk hundrevis me’ kunder te’ Torget.
Der sto fiskehandlerne (hovedsaklig striler) og fristet kundene me’ fersk fisk som di hadde fremlagt på bordet sitt.
Bordene var enten klappbord eller tønner me’ fjøl over – enkelt provisorisk og dugbart.
Og prisene på fisk var ikkje skremmende høye på Fisketorget den gang – fisk var både sunn og rimelig middagsmat, og når en i tillegg også liker fisk var det ikkje unaturlig å ha fiskemiddag tre – fire ganger i uken.
Folk flest var vanlige arbeidere som var gla’ te’ bare di hadde jobb te’ å kunne forsørge seg sjøl og sin familie.
Det var ofte å leve fra hånd te’ munn, så nokke luksus var det ikkje rom for.
Rødt kjøtt som svinekoteletter og storfebiff var dyrt og en sjelden luksus man unte seg, og derfor var det kjøttkaker som var den vanligste søndagsmiddagen på bordet i di fleste hjem.
Men fisk var også søndagsmiddag, enten det var en herlig torskemiddag eller heme’lagde fiskekaker av hyse og lyr.
Det e’ det som e’ så fint me’ fisk – det finnes så mange sorter fisk og enda flere smakfulle varianter på oppskrifter å velge mellom, så en fiskemiddag behøver ikkje å bli så ensformig kjedelig som mange forestiller seg.
Utgangspunktet mitt e’ at fisk bør være så billig i pris at folk tør å eksperimentere litt – både å kjøpe fisk di e’ ukjent me’ fra tidligere og prøve nye spennende oppskrifter.
Spør gjerne fiskeren som selger fisken – han kan gi deg mange nyttige råd og tips.
Fiskehandlerne på gamle Fisketorget kom også me’ gode råd når di ble spurt, men det e’ ikkje tvil om at fiskekundene hadde bedre kunnskaper om fisk før i tiden enn i dag – både når det gjelder fiskeslag og tilberedning som for eksempel å filetere fisken.
Selvfølgelig e’ det fremdeles mange i dag som håndterer dette, men det blir stadig færre – nokke som sikkert kommer av at fisk e’ ikkje så ofte på middagsbordet som før i tiden.
Sammen me’ det gamle Fisketorget forsvant også kundene som bar tradisjonen videre te’ sine barn og barnebarn – og me’ det også mye praktisk kunnskap om fisk.
Fisketorget var ikkje bare et sted der man kjøpte fisk – det var også en sosial side me’ Fisketorget, fiskehandlerne og kundene.
Fiskehandlerne kunne gjerne slå av en prat me’ kundene, og det var mange kunder som tok turen for å kjøpe fisk og i tillegg få seg en prat.
Det var mange enslige også den gang som hadde behov for sosial kontakt – og på Fisketorget var alle dus me’ hverandre.
Uansett ka’ di ska’ finne på å gjøre me’ Fisketorget nå, så ve’ det aldri bli som det en gang var.
Høye leiepriser tvinger fiskehandlerne te’ høye priser på sjømaten, og det e’ derfor ikkje mange bergensere som ser seg råd te’ å handle i Mathallen.
Derfor ser eg Sukkerhusbryggen som en trivelig fremtidig sjømatmarked me’ fiskebåter som kommer inn me’ fersk fisk og skalldyr te’ bergenserne og alle andre som setter pris på fersk sjømat te’ en rimelig penge.
Eg har ofte tenkt på og snakket om det gamle Fisketorget eg kan huske fra eg var ganske liten.
Fra min mor tok meg me’ i sportsvogn og vi kjøpte sprell levende fisk hos min onkel (min far sin eldste bror) som var ombord i en fiskeflåte me’ brønn – den lå på Fisketorget ve’ kaisiden mot Zachariasbryggen.
Fiskeflåten sørget for levende fisk te’ fiskehandlerne, og lå ve’ Fisketorget te’ den ble fyttet te’ Bontelabo som sto ferdig omkring 1960.
Min tre år eldre storesøster Else og eg ble etter hvert overlatt te’ å kjøpe fisk hos min onkel, og eg husker en gang då vi gikk hem te’ Sydneskleiven som vi bodde i den gang.
Vi hadde kjøpt en stor sprell levende torsk, og sjøl om den var blitt bløgget kom det av og te’ et lite sprell i torgvesken Else bar.
I Vestre Torggate kom det en fin frue imot oss på fortauet – hon måtte jo være fin siden hun gikk me’ pelskåpe selv om det ikkje var nokke kaldt.
I det hon passerte oss på Else sin side fant torsken på å gjøre et (siste?) ganske stort sprell – et sprell som slo mot den fine fruen.
Hon hoppet vel så sprelsk som nokken fisk – snudde seg mot oss og sendte Else et blikk som ikkje var te’ å glemme, nokke som Else heller aldri gjorde.
Men både hon og eg så jo det humoristiske i dette, og hvis blikket fra den fine fruen i pels var ment å være drepende, så var det i hvert fall ikkje nokke virkningsfullt.
Eg kommer sjøl fra en fiskerfamilie – kor min far kommer fra Follese på Askøy.
Min bestefar var fisker og gårdbruker, og han rodde over Byfjorden og inn te’ Fisketorget og solgte fisk sånn som vi har sett mange bilder av fra før i tiden.
Senere sto han og solgte fisk på Fisketorget, og etter hvert kom min far og overtok fiskesalget.
En tid fikk han hjelp av sin to år yngre bror Alf, og min far sto på Fisketorget og solgte fisk gjennom hele krigen til helt på slutten av 1940 – tallet.
Då tok han eksamen på Maskinistskolen og reiste ut i utenriksfart.
Han døde dessverre så alt for tidlig julaften 1956 bare 48 år gammel mens båten var på vei fra Seattle til Amsterdam.
Sjøl om han reiste ut som sjømann hadde han for alltid et hjerte for Fisketorget, og eg glemmer aldri di gangene han tok meg me’ for å hilse på gamle kollegaer og kjenninger på Fisketorget.
Når eg gikk på by’n me’ han fikk en følelse av at omtrent alle i by’n kjente og visste kem Nils var.
E’ det nokke rart at eg har lyst te’ å være me’ på å gjøre sjømatsalget på Sukkerhusbryggen vellykket?
Eg legger ut to gamle bilder me’ min far på Fisketorget.
Kvaliteten skulle eg gjerne sett bedre, men på det første bildet står min far på høyre side sammen me’ onkel Alf. (se bildet øverst)
Årstallet e’ eg ikkje sikker på, men det e’ vel mellom 1935 – 1940.
Det andre bildet e’ fra sommeren 1938, og det e’ min far som står te’ høyre på bildet.