Vil ha frukttrær i Strandgaten

Her i Strandgaten fra Nykirken mot Tollboden er det ønske om å få frukttrær. Foto: Eva Johansen

Bymiljøetaten sier nei til å ha det her.

Kjell Nylund er opptatt av miljø og en frodig jord. Han er med i Miljøpartiet de grønne, og bor i Strandgaten. Han har tenkt at i sammenheng med oppgraderingene i Strandgaten utenfor, er det på tide å få mer frukttrær i byen. Han har diskutert det med naboene og de er enige om at det hadde vært flott med frukttrær og bærbusker i gaten. I første rekke gjelder dette strekningen Nykirken – Tollboden.

Men det ble en lang vei for å finne ut hvordan det kunne bli realitet.

Kjell Nylund vil ha frukttrær i Strandgaten. Arkivfoto: Nordnesrepublikken

Det er politisk vedtatt at det skal komme flere nyttevekster i byene.

I Handlingsplan for landbruk 2016-2020, står det dette:
«En del av parkarealet kan bli plantet til med nyttevekster. Et blomstrende kirsebærtre som siden bærer spiselig frukt, er en like stor pryd for byen som et tilsvarende tre som ikke bærer spiselig frukt. Når sommerblomstene plantes ut kan det være kål og gulerøtter i noen av bedene. Ripsbusker kan erstatte noe av rododendronen som står i byen i dag. Dette må være tema for samhandling mellom landbruket og parkvesenet».

Spørsmål til byråden

Sondre Båtstrand fra Miljøpartiet de Grønne fulgte opp dette med et spørsmål til Byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti, i april i år.

Han skriver: «Bystyret forsterket ønsket gjennom følgende vedtak da landbruksplanen ble vedtatt: «Bystyret ønsker at Bergen kommune skal prioritere planting av spiselige planter og vekster i byrommet generelt, ikke kun i parker som omtalt i planen». Nå har det gått et år siden vedtaket, og undertegnede gleder seg til å se – og ikke minst smake på – flere spiselige vekster i byrommet.

Spørsmål:
Kan byråden redegjøre for hvor mange spiselige vekster som er, eller skal bli, plantet i byrommet som følge av bystyrets vedtak?

Svaret fra byråden lyder:

«Byråden har konsultert Bymiljøetaten som svarer at det er vanskelig å svare eksakt hvor mange spiselige vekster som er, eller skal bli,
plantet i byrommet som følge av bystyrets vedtak. Nedenfor er etatens beskrivelse gjengitt: For sesongen 2018 planlegges det plantet ut en del bærbusker (rips og/eller solbær) i flere av bydelene. Utover dette har en så langt plantet ut epletrær og bærbusker på enkelte lekeplasser i forbindelse med opprustingsprosjekter. For 2019 sesongen planlegges det satt av bed eller urner med ulike spiselige vekster i sentrum, for eksempel foran Biblioteket. Det finnes imidlertid noen utfordringer med bruk av spiselige vekster, slik som f.eks. kål og gulrot, med skadedyr som kålflue og gulrotflue. På grunn av en forutsetning om å ikke bruke sprøytemidler, kan skadedyrangrep på enkelte vekster blir problematisk å
få bukt med. Det finnes likevel mange spiselige vekster som kan brukes og som det ikke forekommer noe særlig med skadedyr på,
slik at det er fullt mulig å legge til rette for denne typen tiltak i en del av byrommene våre. For bydelene utenfor sentrum er det ikke budsjettert med å sette ut noe års-blomster. I hovedsak foregår her kun drift i form av slått og noe beskjæring av busker o.l. Det trengs ekstra tilførte midler for å kunne lage prosjekt på å så/plante spiselige vekster utenfor sentrumskjernen. Generelt trengs tilførte midler for å kunne plante til nye arealer.
Det skal i tillegg nevnes at Bymiljøetaten i 2018 har stilt 59 arealer i kommunen til disposisjon for private initiativ, der det åpnes for at det kan settes opp dyrkningskasser for dyrking av spiselige vekster. Her er alle bydeler representert, men hovedvekten av tilgjengelige arealer finnes i de mer sentrale /tettbebygde delene av kommunen. Dette inkluderer også de arealene med eksisterende avtaler om parsellhagedyrking som har vært noen år.»

Noe av svaret handler om parsellhager, som vi ikke tar med her, men hun avslutter med:

«Til slutt vises til at det er bymiljøetaten som planter på kommunale arealer, og at Landbruksetaten kan oppfordre til å velge noe spiselig i noen av områdene.»

Avgjørelsen er tatt

Kjell Nylund fikk til slutt svar fra Bymiljøetaten, hvor de gir et felles svar fra Statens Vegvesen og Bymiljøetaten. Svaret er sendt på epost fra Frode Krydsby, ingeniør i Bymiljøetaten/vegseksjonen.

Han påpeker at det er for seint for dette prosjektet i Strandgaten. Slik lyder svaret:

«Jeg er kontaktperson til Graveklubben herfra Bymiljøetaten. Planleggingen er ferdig når det settes i gang. Det er jeg som også skal drifte dette i ettertid. I prioriteringen står det byrommet og ikke langs veger. Frukt og bær passer ikke langs veger da det kreves et mye større stell enn det vi har anledning til. Vi kan heller ikke ha slikt p.g.a. sikkerheten til brukerne av vegen. Arbeidet blir fullført som planlagt. Slike ting måtte være planlagt i forkant av prosjektet og tilrettelagt for det. Dette er vi enigr om her fra vegseksjonen og parkseksjonen i Bymiljøetaten. Slike ting må komme som det står i prioriteringen som er byrommene.»

Hvor vanskelig kan det være å bytte ut løvtrær med fruktrær, undrer Nylund.

Han har helt konkrete innspill til hvilke sorter trær og busker som kan være aktuelle.

– Vi har jo egentlig et mildt kystklima i Bergen og jeg kan godt tenke meg kastanjetrær, men da naturlig kun den spiselige sorten «Castanea vesca». Kastanjetrær er jo kjent for den vakre blomstringen om våren og forestillingen at beboerne om høsten samler seg i gaten for felles å grille kastanjene er jo både kommunikativ og naboskapsvennlig.

Ellers er jo kirsebærtrær som bærer frukt et like så skjønt syn om våren og til stor
glede under høstingen av fruktene.

Andre frukttrær som er mulig og som er av lokal natur er jo epletrær, pæretrær og plommetrær.

Som busker foreslår jeg de samme som Bymiljøetaten, nemlig bringebær (som vokser vilt i Nordnesparken), solbær og ripsbær, avslutter Nylund, som håper dette ikke er siste gang det står på agendaen.

Følg Nordnesrepublikken